

Hard kritikk i ny rapport: Riksadvokaten varsler tiltak mot datakriminalitet
Påtalemyndigheten og påtalejurister må tåle hard kritikk i Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot IKT-kriminalitet. Nå varsler Riksadvokaten tiltak.
«Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT» ble lagt fram tidligere denne uken. I rapporten benytter Riksrevisjonen sitt nest høyeste begrep for kritikk «Alvorlig», for å beskrive manglene i politiets straffeforfølgning av IKT-kriminalitet.
Rapporten er en generell kritikk av politiets evne til å avdekke og oppklare kriminalitet ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), men tar også spesifikt for seg påtalemyndigheten og påtalejuristene.
Riksrevisjonen understreker at manglende kompetanse har vært påpekt over flere år, og at det heller ikke har skjedd stort i de senere år, selv om det for mer enn fem år siden kom signaler fra Justisdepartementet om at det skulle tas grep for å bedre situasjonen.
“Et av punktene i Justis- og beredskapsdepartementets strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet fra 2015 var å utarbeide en plan for å styrke påtalemyndighetens digitale kompetanse, men dette har foreløpig ikke ført til konkrete tiltak”, heter det i rapporten, og kritikken gir seg ikke med det. Det heter videre:
“Påtalemyndighetens kompetanse innenfor digitalt politiarbeid og IKT-kriminalitet har over flere år vært påpekt som mangelfull i både politidistriktene og den høyere påtalemyndighet. Påtalejuristene i politidistriktene baserer seg i hovedsak på erfaringsbasert læring og tar i liten grad etter- og videreutdanning.
Etterutdanningstilbudet ved Politihøgskolen for påtalejuristene er også svært begrenset og omfatter ikke opplæring innenfor digitalt politiarbeid”, heter det blant annet i rapporten.
Rettssikkerhetsproblem
Riksrevisjonen understreker alvoret i det den har funnet i sin undersøkelse.
«Påtalejuristene tar påtaleavgjørelser om henleggelse og tiltalebeslutning, og lav kompetanse innenfor IKT-kriminalitet kan både føre til svak bekjempelse av IKT-kriminalitet generelt og svekke rettssikkerheten for fornærmede og tiltalte i IKT-kriminalitetssaker. Dette forsterkes ytterligere ved det økte omfanget av både IKT-kriminalitet og digitale bevis i straffesaksbehandlingen”, skriver Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen mener det er alvorlig at det ikke er tatt tilstrekkelige grep for å styrke politi- og påtalemyndighetens kompetanse på dette feltet.
“Manglende kompetanse kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem ved at saker henlegges uten etterforskning, eller ved at de blir feilbehandlet. Uten nødvendig kompetanse til å bekjempe IKT-kriminalitet mister politiet også tillit i befolkningen og hos private og offentlige virksomheter som utsettes for denne kriminaliteten, noe som er alvorlig”, heter det i rapporten.
Skal skjerpe innsatsen
Overfor Juristen varsler riksadvokat Jørn S. Maurud at han kommer til å ta grep for å gå IKT-kriminelle hardere på klingen.
– Riksadvokaten har lest Riksrevisjonens IKT-rapport og gir sin tilslutning til konklusjonen om at politiets og påtalemyndighetens arbeid med IKT-kriminalitet må forbedres. Riksadvokaten kommer til å fastslå i mål- og prioriteringsrundskriv for 2021 at alvorlig IKT-kriminalitet skal prioriteres og at politiets innsats mot alvorlige dataangrep, datainnbrudd og annen IKT-kriminalitet skal intensiveres, sier Maurud.
– Drive bedre fagleldelse
Han peker på at saker som etterforskes og bringes inn for retten er for få i forhold til antall lovbrudd som begås.
– Denne kriminaliteten er sterkt økende i omfang og kompleksitet, men relativt få lovbrudd straffeforfølges. For å kunne avdekke flere alvorlige straffbare forhold, er det nødvendig å legge til rette for mer samarbeid mellom politidistriktene, Kripos og næringslivet. Sakene krever høy teknologisk kompetanse.
– Politiet må særlig rette oppmerksomhet mot sikring og bruk av digitale bevis, sier riksadvokaten.
Maurud vil vurdere hva som må gjøres for å høyne kompetansen på dette området innen politiets arbeid.
– På grunnlag av Riksrevisjonens rapport vil riksadvokaten også vurdere nøye hvilke tiltak det er behov for å sette i verk for å høyne statsadvokatenes kompetanse på dette området og samtidig sette dem i stand til å drive bedre fagledelse overfor påtalemyndigheten i politiet, sier han.
LES OGSÅ: Etterlyser muligheter til økt IKT-kompetanse for påtalejurister
– Samlet sett alvorlig
Dette er hovedkonklusjonene i riksrevisjonens rapport:
- Politiets evne til å avdekke og oppklare IKT-kriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige.
- Politiet mangler kompetanse innenfor etterforskning av IKT-kriminalitet.
- Tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av IKT-kriminalitet holder ikke tritt med utfordringene.
- Svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av IKT-kriminalitet.
- Manglende samordning mellom distrikter gir utfordringer for oppklaring av IKT-kriminalitet.
- Utfordringer ved internasjonalt samarbeid bidrar til lav oppklaring av IKT-kriminalitet.
- Politiet mangler oversikt over IKT-kriminalitet.
- Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren IKT-kriminalitet.
- Tips og etterretning om internettrelaterte seksuelle overgrep øker og utfordrer politiets kapasitet.
- Politiet mangler kapasitet til å møte utviklingen innenfor økonomisk IKT-kriminalitet.
- IKT-kriminalitet har i liten grad vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.