Hard kritikk i ny rapport: Riksadvokaten varsler tiltak mot datakriminalitet
Påtalemyndigheten og påtalejurister må tåle hard kritikk i Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot IKT-kriminalitet. Nå varsler Riksadvokaten tiltak.
«Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT» ble lagt fram tidligere denne uken. I rapporten benytter Riksrevisjonen sitt nest høyeste begrep for kritikk «Alvorlig», for å beskrive manglene i politiets straffeforfølgning av IKT-kriminalitet.
Rapporten er en generell kritikk av politiets evne til å avdekke og oppklare kriminalitet ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), men tar også spesifikt for seg påtalemyndigheten og påtalejuristene.
Riksrevisjonen understreker at manglende kompetanse har vært påpekt over flere år, og at det heller ikke har skjedd stort i de senere år, selv om det for mer enn fem år siden kom signaler fra Justisdepartementet om at det skulle tas grep for å bedre situasjonen.
"Et av punktene i Justis- og beredskapsdepartementets strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet fra 2015 var å utarbeide en plan for å styrke påtalemyndighetens digitale kompetanse, men dette har foreløpig ikke ført til konkrete tiltak", heter det i rapporten, og kritikken gir seg ikke med det. Det heter videre:
"Påtalemyndighetens kompetanse innenfor digitalt politiarbeid og IKT-kriminalitet har over flere år vært påpekt som mangelfull i både politidistriktene og den høyere påtalemyndighet. Påtalejuristene i politidistriktene baserer seg i hovedsak på erfaringsbasert læring og tar i liten grad etter- og videreutdanning.
Etterutdanningstilbudet ved Politihøgskolen for påtalejuristene er også svært begrenset og omfatter ikke opplæring innenfor digitalt politiarbeid", heter det blant annet i rapporten.
Rettssikkerhetsproblem
Riksrevisjonen understreker alvoret i det den har funnet i sin undersøkelse.
«Påtalejuristene tar påtaleavgjørelser om henleggelse og tiltalebeslutning, og lav kompetanse innenfor IKT-kriminalitet kan både føre til svak bekjempelse av IKT-kriminalitet generelt og svekke rettssikkerheten for fornærmede og tiltalte i IKT-kriminalitetssaker. Dette forsterkes ytterligere ved det økte omfanget av både IKT-kriminalitet og digitale bevis i straffesaksbehandlingen", skriver Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen mener det er alvorlig at det ikke er tatt tilstrekkelige grep for å styrke politi- og påtalemyndighetens kompetanse på dette feltet.
"Manglende kompetanse kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem ved at saker henlegges uten etterforskning, eller ved at de blir feilbehandlet. Uten nødvendig kompetanse til å bekjempe IKT-kriminalitet mister politiet også tillit i befolkningen og hos private og offentlige virksomheter som utsettes for denne kriminaliteten, noe som er alvorlig", heter det i rapporten.
Skal skjerpe innsatsen
Overfor Juristen varsler riksadvokat Jørn S. Maurud at han kommer til å ta grep for å gå IKT-kriminelle hardere på klingen.
– Riksadvokaten har lest Riksrevisjonens IKT-rapport og gir sin tilslutning til konklusjonen om at politiets og påtalemyndighetens arbeid med IKT-kriminalitet må forbedres. Riksadvokaten kommer til å fastslå i mål- og prioriteringsrundskriv for 2021 at alvorlig IKT-kriminalitet skal prioriteres og at politiets innsats mot alvorlige dataangrep, datainnbrudd og annen IKT-kriminalitet skal intensiveres, sier Maurud.
– Drive bedre fagleldelse
Han peker på at saker som etterforskes og bringes inn for retten er for få i forhold til antall lovbrudd som begås.
– Denne kriminaliteten er sterkt økende i omfang og kompleksitet, men relativt få lovbrudd straffeforfølges. For å kunne avdekke flere alvorlige straffbare forhold, er det nødvendig å legge til rette for mer samarbeid mellom politidistriktene, Kripos og næringslivet. Sakene krever høy teknologisk kompetanse.
– Politiet må særlig rette oppmerksomhet mot sikring og bruk av digitale bevis, sier riksadvokaten.
Maurud vil vurdere hva som må gjøres for å høyne kompetansen på dette området innen politiets arbeid.
– På grunnlag av Riksrevisjonens rapport vil riksadvokaten også vurdere nøye hvilke tiltak det er behov for å sette i verk for å høyne statsadvokatenes kompetanse på dette området og samtidig sette dem i stand til å drive bedre fagledelse overfor påtalemyndigheten i politiet, sier han.
LES OGSÅ: Etterlyser muligheter til økt IKT-kompetanse for påtalejurister
– Samlet sett alvorlig
Dette er hovedkonklusjonene i riksrevisjonens rapport:
- Politiets evne til å avdekke og oppklare IKT-kriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige.
- Politiet mangler kompetanse innenfor etterforskning av IKT-kriminalitet.
- Tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av IKT-kriminalitet holder ikke tritt med utfordringene.
- Svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av IKT-kriminalitet.
- Manglende samordning mellom distrikter gir utfordringer for oppklaring av IKT-kriminalitet.
- Utfordringer ved internasjonalt samarbeid bidrar til lav oppklaring av IKT-kriminalitet.
- Politiet mangler oversikt over IKT-kriminalitet.
- Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren IKT-kriminalitet.
- Tips og etterretning om internettrelaterte seksuelle overgrep øker og utfordrer politiets kapasitet.
- Politiet mangler kapasitet til å møte utviklingen innenfor økonomisk IKT-kriminalitet.
- IKT-kriminalitet har i liten grad vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.
