Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat

Gunnar Grendstad, statsviter og professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved universitetet i Bergen står bak analysen, sammen med Olav Laug Bjørnebekk, som er utreder ved det samfunnsfaglige analyseinstituttet Ideas2evidence. Som ved tidligere tilfeller har Grendstad også denne gangen samarbeidet med statsviterne William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg fra USA. Bjørnebekk tok sin mastergrad i sammenlignende politikk på dommeradferd i Høyesterett, og har vært med å utvikle databasen som brukes til å analysere domsavsigelser fra Høyesterett.

Analysene av de 830 sivile sakene i Høyesterett var saker der en offentlig part møtte en privat part i perioden 1963-2015 og saken omfattet et økonomisk spørsmål. Blant det forskerne undersøkte var saker der den ene parten stilte med en advokat til prøve, og en advokat med møterett, for å se om det ga utslag ut fra hvilken erfaring advokaten hadde.

Blant funnene forskerne gjorde var at dersom den offentlige parten vinner i begge underrettene og har en mer erfaren advokat, så er sjansen for den offentlige parten vinner saken i Høyesterett hele 75 prosent. Dersom den private parten også vinner i begge underrettene og har en mer erfaren advokat, så er sjansen for den offentlige parten til å vinne saken i Høyesterett på 35 prosent.

– Rene sjarmøretappen

Utgangspunktet for den høye og lave vinnersjansen er at partene vant i begge underinstansene. Dette kaller vi sakens treghet fordi det skal mye til om Høyesterett skulle se veldig forskjellig på saken etter at kyndige dommere i underrettene har gjort grundige vurderinger av saken. Når vi så legger til en bedre advokat på toppen så er det nesten bare sjarmøretappen som gjenstår, sier Grendstad til Juristen.

– Hva er din mening om hvorfor det er så stor forskjell i «vinnerprosent»?

– Forskjellen ligger i det utgangspunktet som partene har med seg inn i Høyesterett. Det interessante spørsmålet i neste omgang er hvilke saker Høyesterett slipper inn til behandling og hvilke som blir nektet. Silingen setter Høyesteretts dagorden og denne silingsprosessen burde vi forskere studere nærmere.

– Kan det være at domstolene har mer tillit til offentlige parter og prosessfullmektiger?

– Diskusjonen om offentligvennlighet, eller statsvennlighet, har fulgt Høyesterett lenge. Staten er en spesiell part som i utgangspunktet skal representere statens, og følgelig befolkningens, interesser. Staten er i utgangspunktet en mer ressursrik part som også trekker på dyktige advokater fra Regjeringsadvokaten. Analysen vår viser også at dersom avdelingen som skal avgjøre saken består av et flertall av dommere med bakgrunn fra Lovavdelingen, så har den offentlige parten åtte prosent større sjanse for å vinne den økonomiske saken.

Analysen er publisert Rætferd, som er et nordisk fagtidsskrift om rettsvitenskap, og er tidligere gjengitt i Advokatbladet. Undersøkelsen fant at den private parten har 16 prosent større sjanse for å vinne når kvinnelige dommere er i flertall. Årsaken til dette har ikke forskerne funnet noen god forklaring på.

«På generelt grunnlag forventer vi at kvinner skal være mer statsvennlige i spørsmål om offentlig velferd. Det ser ut til at holdningene kan fungere annerledes i et kollega-panel», skriver forskerne i Retfærd-artikkelen, og viser til at forskning gjort av Jon Kåre Skiple ved NORCE og kolleger konkluderer med at dette er tilfelle.

«Når et panel består av et flertall av kvinnelige dommere, som representerer elitekvinner, er det mer sannsynlig at hele panelet stemmer for den private parten. Dette funnet antyder at denne predikatoren ikke bør ignoreres», heter det videre.

Her er forskernes hovedkonklusjoner:

• Parten med en mer erfaren advokat har 8 prosent større sjanse for å vinne saken i Høyesterett.
• Parten som har vunnet i to runder i underrettene har 32 prosent høyere sjanse for å vinne i Høyesterett.
• I saker med spørsmål om ekspropriasjon har den private parten 9 prosent større sjanse for å vinne.
• Når kvinnelige dommere er i flertall er det 16 prosent større sjanse for at den private parten vinner.
• Når et flertall av dommerne har bakgrunn fra lovavdelingen i Justisdepartementet, har den offentlige parten 8 prosent større sjanse for å vinne.
• Når et flertall av dommerne i panelet er utnevnt av eller under en sosialdemokratisk regjering, har den offentlige parten 7 prosent større sjanse for å vinne saken.