Bygger et digitalt juridisk miljø i NAV

– Vi har ikke muligheten til å trå feil når det kommer til brukernes rettsikkerhet.

Fredag, 5. juli 2019 - 7:14

– Jurister er vant til å ha en rolle hvor man kommer inn i ettertid og vurderer noe noen andre har laget ferdig. Det fungerer ikke når det gjelder digitalisering. Vi må jobbe mer proaktivt – være der når ideene oppstår og følge hele prosessen, sier Haakon Hertzberg.

Hertzberg er assisterende direktør i NAV sin Kunnskapsavdeling og jobber med å få på plass det han kaller et «høykompetent digitalt in-house jussmiljø» som skal sørge for at NAV sin digitale utvikling skjer innenfor lovens rammer og blir rettssikre løsninger. Da trenger han mange jurister med på laget.

– Digitaliseringen skjer veldig fort og er et så potent virkemiddel at hvis man legger opp til en automatisering eller ny arbeidsprosess vil det kunne få voldsomme konsekvenser for rettssikkerheten til veldig mange brukere, sier han, og legger til:

– Vi har ikke muligheten til å trå feil når det kommer til brukernes rettsikkerhet. Det kan utfordre grunnplankene i vårt velferdssystem.

Techjurister

Hertzberg forteller at de lenge har sett et behov for å bygge opp et juridisk miljø som kan samspille sammen med utviklerne og de tverrfaglige teamene de nå jobber i.

Foreløpig har de rekruttert fire techinteresserte jurister fra egne rekker, men skal ha på plass ytterligere fire samt en leder over sommeren. Techjuristene får tittelen «legal coaches» og skal hjelpe utviklerteamene å ta gode beslutninger. 

Overgangen til det de selv kaller «smidig utvikling» gjør at digitale løsninger utvikles raskere og at arbeidet i stor grad stykkes opp.

– Vi ser at dette er en veldig effektiv måte å tjenesteutvikle på, men vi ser også at det krever en helt annen juridisk kompetanse langs flere akser, sier Hertzberg.

– Hovedsakelig handler det om kapasitet. Vi må være flere som bistår utviklerne i IT-avdelingen og også i fagdelen for å sørge for at vi er compliant med tanke på både personvern og forvaltningsrett.

Stort IT-budsjett

Med et IT-budsjett på mange hundre millioner kroner mener Hertzberg det er på sin plass at en forholdsmessig del av pengene går til å sørge for at utviklingen gjøres innenfor lovens rammer.

– Noe som er utfordrende for juristene er at vi også må jobbe mer integrert, vi er nødt til å omsette juss til utvikling. Og så er det viktig at vi samtidig klarer å etablere styringsprosesser som legger til rette for og understreker behovene og rettslige rammebetingelser.

Hertzberg mener en konsekvens av at utviklingen går så fort er at man fort blir utålmodig for å få endret og utviklet lovverket, så juristene i Nav må spille godt sammen med departementene og kunne peke på utfordringer teknologien byr på. 

Sykepenger og foreldrepenger

Blant prosjektene juristene i Nav skal jobbe tett på er blant annet milliardprosjektet med å se på hvordan sykepengeløpet kan forbedres og automatiseres.

– En av tingene vi da må se på, som det er juridisk krevende å ta stilling til, er hvor mye vi kan bruke av opplysninger om hvem som bør følges opp på hvilken måte for å unngå langtidssykemelding i slike prosesser. 

Også i forbindelse med utviklingen av foreldrepengeløsningen, som delvis har blitt en helautomatisk prosess, kreves mye juridisk kompetanse.

Hertzberg forteller at de også jobber med nye løsninger knyttet til arbeidsmarkedet og hvordan man kan få best mulig integrering av folk i arbeidsmarkedet.

– Med mer og mer tilgjengelig data vil enhver nyutvikling innen det området stille spørsmål om aktuelle opplysninger var innhentet for det formålet eller noe annet og så videre. Hva er oppfølging og hva er rekruttering? Her er det mange problemstillinger, sier han, og fortsetter:

– Det er egentlig et hav av spennende problemstillinger. Det er ikke bare en floke som skal løses i Nav, men en rekke store velferdsfaglige utfordringer som skal løses fremover. Problemstillingene går ikke tomme og det er en stor bredde.

Under Lovkonferansen diskuterte f.v. professor Kristin Bergtora Sandvik (institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO), direktør Jan Magnus (juridisk avdeling i Skatteetaten) kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt (NAV) og professor Malcolm Langford (inst
Under Lovkonferansen diskuterte f.v. professor Kristin Bergtora Sandvik (institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO), direktør Jan Magnus (juridisk avdeling i Skatteetaten) kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt (NAV) og professor Malcolm Langford (institutt for offentlig rett ved UiO) digitalisering i offentlig sektor.

– Høyt ambisjonsnivå

Under Lovkonferansen i juni, arrangert av juridisk fakultet ved UiO, var digitalisering et tema. I en paneldebatt om digitaliseringen av offentlig forvaltning deltok blant andre kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV.

– Vi har et høyt ambisjonsnivå når det gjelder digitalisering og det er vi budsjettmessig helt avhengig av å ha, sa Åsholt.

Det gjelder både budsjettet som utbetaler ytelsene i velferdsstaten og budsjettet som drifter organisasjonen.

– Det ligger ikke an til vekst i antall ansatte hos oss. Vi bruker hundrevis av millioner på digitale løsninger nå, fortalte Åsholt.

Ny teknologi vil prege mye av det skjer i NAV, som for eksempel nye plattformer som kan dele data.

– Det vil gi oss en helt ny måte å jobbe på. Og når det gjelder AI – kunstig intelligens – er det noe vi ser på i blant annet analysearbeid. Det gir både muligheter og utfordringer.

– I analysearbeidet kan AI hjelpe oss med å identifisere utfordringer slik at vi kan bruke ressurser mer presist. Vi kan blant annet se på prognoser på arbeidsmarkedet. Og finne de som trenger bistand.

Digitaliseringsprisen til NAV 

Det var de vel tusen deltakerne på årets digitaliseringskonferanse som i juni stemte frem NAVs nye nettjeneste for foreldrepenger til vinner av digitaliseringsprisen 2019. 

På denne nettjenesten kan foreldre finne informasjon som er tilpasset deres situasjon, kommende foreldre kan planlegge hvordan de skal fordele foreldrepengeperioden mellom seg, finne ut hvor mye penger de vil få i permisjonstiden og søke om foreldrepenger. Dessuten kan de chatte med chatboten Frida hele døgnet, hele året. 

Åsholt fortalte at NAV har flere små autonome team som jobber med digitaliseringsprosjekter.

– Digitaliseringen har skutt dramatisk fart de siste to-tre årene og vil bare øke. Dette må skje i juridiske rammer og det må bygges inn juridisk kompetanse i det vi gjør. Det kan være spenninger i forhold til regelverket. Derfor trenger vi jurister som ser både mulighetene og begrensningene.

– Trenger nasjonale grep

Åsholt pekte også på at det er mange like problemstillinger de ulike delene av forvaltningen støter på i digitaliseringsarbeid og spurte om det er riktig at den enkelte etat gjøre alt selv.

– Vi trenger noen nasjonale grep.

I panelet under Lovkonferansen deltok også Jan Magnus, direktør i juridisk avdeling i Skatteetaten, professor Malcolm Langford ved institutt for offentlig rett ved og UiO og professor Kristin Bergtora Sandvik ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO.

Langford sa at det er en tendens til at informatikere ser muligheter og jurister ser begrensninger – og at de to faggruppene må møtes.

– Vi trenger jurister som forstår systemene og som kan jobbe i team med andre faggrupper for å utvikle verktøy.

– Det er også litt typisk norsk med en pragmatisk tilnærming til dette. Det utvikles noe her og noe der uten at det er en større overordnet strategi. Vi trenger mer debatt om hva slags automatisering vi ønsker.

– Når det gjelder reguleringer, vil mye av det skje på EU-nivå fremover, sa Langford.

Den digitale jurist

Han er fagansvarlig for prosjektet «Den digitale jurist» som er satt i gang ved UiO. Meningen er at jusstudentene skal forberedes på en fremtid hvor de skal administrere rettslige prosesser med teknologi, ha grunnleggende digitale ferdigheter og støtte utviklingen av nye teknologiske prosesser på tvers av disipliner.

«Prosjektet skal utvikle jussutdannelsen i denne retningen gjennom en sterk kobling til praksisfeltet. Et av målene med prosjektet er å sette studentene i stand til å forstå hvordan digitale og automatiserte systemer er bygget opp, og hvilke konsekvenser teknologiske endringer har for rettsvitenskapen. Videre skal de få opplæring i grunnleggende datavitenskapelige og statistiske metoder slik at de kan bidra i utvikling av rettslig teknologi», heter det i presentasjonen av prosjektet.

Det legges opp til en kobling til praksisfeltet gjennom arbeidslivsrelevante prosjekter i samarbeid med eksterne aktører.

Under Lovkonferansen på UiO ble initiativet hilst velkommen av både direktøren i juridisk avdeling i Skatteetaten og kunnskapsdirektøren i NAV.

– Mange av samfunnskunnskapene henger ikke med når det gjelder digitalisering. Det må inn i utdanningen. Vi får mange flinke folk i dag og vi trenger flere med slik kompetanse, sa Yngvar Åsholt i NAV.

Han var klar på at juristene ikke kan vente med å ta bedre grep om digitaliseringen og konsekvenser av ny teknologi.

– Denne utviklingen går utrolig fort. Det er et kjempetog som er i fart. Men vi kan ikke vente i ti år på at jurister med dobbel kompetanse skal komme. Det må juridisk kompetanse inn allerede nå.

Ledige stillinger:

LOGO LO
LO Juridisk
Søknadsfrist: 
17.11.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO PST
PST (Politiets sikkerhetstjeneste)
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO Notodden kommune
Notodden kommune
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019