

- Juridiske ingeniører, legal designers – framtida trenger folk med jus-bakgrunn kombinert med andre ting
Selskapet Justify vil gjøre det enkelt og billig for hvem som helst å lage et godt testamente. Gründerne tror det vil bli større behov for jurister som har erfaring eller utdanning fra andre fagfelt i årene som kommer.
- Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte bestemme meg: ville jeg gå for et partner-løp eller ville jeg ta tak i den lista med ideer jeg hadde liggende? Jeg kom raskt frem til at det var umulig for meg å legge fra meg gründer-drømmen.
Da han skulle søke studier hadde Dag Josef Foss skrevet opp jus, IT, journalistikk og design på «ønskelista». Han endte opp med jus og et års IT-studier. Med en stor interesse for digitalisering og design var planen å bruke mye av dette i jobben som advokat.
Lista over ideer ble stadig lengre, og i mars i fjor sluttet han i advokatjobben hos Haver i Stavanger for å videreutvikle forretningsideen og ble med i Gründerhub-programmet for oppstartsbedrifter på Innovation dock.
Etter hvert fikk han også med seg Sindre Mariero og har bygget et sterkt tverrfaglig team av teknologer, designere og forretningsfolk som ønsket bli med på reisen.
- Å si opp en trygg advokatjobb hvor jeg trivdes og hadde gode muligheter var ganske vanskelig. Man slipper noe trygt og godt og går ut av et miljø man trives i, sier Foss.
Samarbeid med bank
Nå vil han sammen med Mariero og resten av teamet utvikle et konsept som følger kundene gjennom ulike livsfaser og tilbyr juridisk hjelp underveis – samboerkontrakt, skilsmisse, forskudd på arv. Første produkt ut er digitalt testamente og arvesimulator.
Her skal kundene kunne fylle inn en del informasjon før de får vite hvordan arven vil fordeles og hva de kan gjøre innenfor lovens rammer. I samarbeid med SR-bank skal produktet lanseres om kort tid.

Mariero, som har IT- og økonomibakgrunn og har det operasjonelle ansvaret i Justify, forteller at løsningen skal kunne tilpasses nesten hvem som helst – det kan være andre banker, organisasjoner og så videre. Og interessen for produktet har vært stor.
- Vi vil dekke et behov som advokater egentlig ikke ønsker å betjene, sier Foss.
- Et testamente er et eksempel på noe som ikke er spesielt attraktivt for advokater, fordi det er små oppdrag som er vanskelig å effektivisere uten store volum.
Prisen for et enkelt testament ender gjerne på 5.000-15.000 for enklere oppdrag, og øker raskt for mer komplekse varianter. Justify ønsker å redusere denne kostnaden betydelig, og har som målsetning å kunne tilby tjenesten ned mot 1.000-1.500.
I tillegg vil man kunne gjøre produktet testament mer tilgjengelig for folk flest ved å tilby grafisk simulering av de alternativer kunden har og enkel tilgang til selvbetjeningsverktøy via mobil, tablet, PC og så videre.
I starten vil advokater kvalitetssikre hvert enkelt testamente, før de gradvis går over til fullautomatisering.
Annen måte å tenke på
Foss beskriver hverdagen som gründer som spennende og veldig annerledes enn hverdagen han kjente som ansatt i et advokatfirma.
- Alt er egentlig annerledes. Det er en helt annen måte å tenke på – mer kreativt og helt andre arbeidsmetoder.
Han beskriver advokatbransjen som «tradisjonell, lite transparent og gjennomregulert» med begrensede impulser utenfra, noe som gjør det vanskelig å tenke annerledes. Foss mener blant annet timeprismodellen og hvordan ting er organisert i bransjen hindrer nyskapning.
- Det har lenge utelukkende vært fokus på domenekunnskap og det å være faglig sterk. Det er jo vel og bra, men det operasjonelle – å styre sjappa på en mer effektiv måte – har blitt nedprioritert, mener han.
Mariero forteller at mange etablerte advokater tar kontakt og sier at de heier på dem.
- De gir tommel opp og sier at de har ønsket seg dette lenge. Men bekrefter samtidig at tradisjonelle advokatfirma har problemer med å kunne forsvare denne typen kostbar produktutvikling som i stor grad går på tvers av dagens forretnings-/betalingsmodeller, sier Mariero.
De to gründerne tror det vil bli større behov for jurister som også erfaring eller utdanning fra andre fagfelt i årene som kommer.
- Juridiske ingeniører, legal designers – fremtiden trenger sårt folk med juridisk bakgrunn i kombinasjon med andre ting, mener Foss.
Mer tilpasset hver enkelt
Morten Goodwin er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og nestleder ved Senter for forskning på kunstig intelligens. Han sier mye av kunstig intelligens-revolusjonen har skjedd når dataprogrammene klarer å individualisere.
- Det er en stor grunn til at Facebook, Uber , YouTube fungerer så bra, de forstår meg. Facebook hopper over journalisten. Uber fjerner taxiledelsen, sier han.
Han mener det derfor er ekstra spennende at selskaper som Justify går ut til enkeltforbruker, og i praksis fjerner hele advokaten får juridisk bistand.
- En samboerkontrakt kan være helt individuelt tilpasset meg og min samboers behov – akkurat slik Facebook og YouTube tilrettelegger innhold for meg, sier han.
- Jeg er helt sikker på at mye av fremtidens teknologi kommer til å være individuelt tilpasser hver og en av oss. Legal tech er intet unntak. Derfor er eksemplet på Justify ekstra spennende.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?