

- Noen år i en «legal tech start up» gjør deg attraktiv som jurist
Tale Skjølsvik tror det hierarkiske systemet i jusverdenen står for fall.
- Å jobbe noen år i en «legal tech start up» kan gjøre deg attraktiv som jurist i fremtidens arbeidsmarkedet. Mange vil ønske å ansette folk med teknologikompetanse og forståelse og man vil med stor sannsynlighet være attraktiv for advokatfirmaene, sier Tale Skjølsvik.
Hun er professor i informasjonsteknologi ved OsloMet og har en doktorgrad i strategi fra BI. Skjølsvik jobber for tiden med å lage en global database over »legal tech» oppstartsselskaper.
Skjølsvik skal se på selskapenes forretningsmodell, hvilken teknologi de bruker og om det er jurister eller teknologifolk som er gründerne.
- Det vil oppstå mange nye spennende arbeidsplasser for jurister i årene som kommer, sier hun.
Muligheter
Torsdag denne uka skal Skjelsvik snakke om nettopp juridiske tjenester i endring under arrangementet «Bobler og paragrafer – innovasjon i den juridiske verden» i regi av Juristforbundet .
- Det vil skje mange endringer for dagens jurister. Mitt råd er å se på det som et stort potensiale for både å lære seg teknologi og for å forståjuridiske problemstillinger bedre, sier hun.
- Det vil også dukke opp mange nye juridiske problemstillinger knyttet til ny teknologi: hvordan skal dette reguleres, hva er lov og hva er ikke lov?
- Hierarki for fall
Mange av dagens studenter vil møte et annerledes og også tøffere arbeidsmarked.
- Det hierarkiske systemet i jusverdenen står nok for fall, selv om det vil ta tid. Dette kan være en god mulighet for de yngre som har relativt få innarbeide rutiner og som evner å tilegne seg ny kompanse raskt. De kan, hvis de vil, få en sentral plass i en bransje hvor noen enkeltpersoner og seniorer har tatt stor plass og hatt mye makt, sier Skjølsvik.
Hun mener den teknologiske utviklingen gir de unge er mulighet til bidra og markere seg i større grad tidlig i karrieren.
- Når det er sagt er ikke dette bare de unges ansvar. Det blir stadig viktigere å forstå hvordan man skal nyttiggjøre seg av forskjellige typer kompetanse og å få til bedre samhandling på tvers av generasjoner og organisasjoner.
- Juristen rammer inn
I forbindelse med sitt arbeid og forskning har Skjølsvik vært ute hos mange norske advokatfirmaer og vært i kontakt med legal tech-firmaer nasjonalt og internasjonalt.
Hun forteller at det skjer mye utvikling og at stadig flere er opptatt av å gjøre juridiske prosesser enklere ved hjelp av teknologi. Det er blant annet fokus på bedre og digitale kontrakter, å gi kundene mer tilgang på informasjon og å tenke forebyggende for å hindre at man kommer til et punkt hvor det oppstår en rettstvist.
- Juristen har ekstremt mye å bidra med når det gjelder hvordan man rammer inn en sak og for å forstå hvor skoen trykker. Selv om en del prosesser blir enklere er vi langt fra å erstatte en jurist med en maskin, sier hun.
Paneldebatt
Under torsdagens arrangement vil også professor i innovasjon ved BI, Peder Inge Furseth, skal snakke om innovasjon, kultur og verdiskapning.
Etter foredragene vil Skjølsvik lede et debattpanel med juridisk direktør i DnB, Audun Moen, advokat og daglig leder i BAHR Leap, Elise Johnsen Kirkhus, teknologidirektør i Microsoft Shahzad Rana og tingrettsdommer Espen Bjerkvoll.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.