Behovfor mer, bredere og stadig ny kompetanse

Det blir stadig viktigere med kunnskap, men mindre viktig med lange utdanninger og eksamener. I stedet vil man ta en grunnutdanning. Så begynner man å jobbe, parallelt med at man fortsetter utdanningen gjennom moduler som gir spesialisering og oppdatering – gjennom hele arbeidslivet.

Onsdag, 13. juni 2018 - 0:00

Disse påstandene kommer i tidsskriftetKarriär, fra Sofia Hylander i Jusek, Juristforbundets svenske søsterorganisasjon.Hun tror IT-bransjen vil være først ute med dette, siden deres utdanningtrolig vil være utdatert allerede når de kommende medarbeiderneer nyutdannet. Samtidig må stadig flere i andre utdanningsgrupperlære seg mye mer om IT.

Juristermå lære å kommunisere

Digitaliseringen har medført at juristyrketer på vei mot en grunnleggende endring. Rettskildene blir digitalisert,og enklere rettsutredninger blir utført av roboter i stedet formennesker. Utdanningen av jurister må tilpasses denne utviklingen.

Eleonor Kristoffersson, professor iskatterett ved Örebro Universitet, uttalte nylig dette på en konferanseved universitetet og i tidsskriftet Karriär. Hun hevder at evnentil å kommunisere kommer til å spille en nøkkelrolle, ikke minstå kunne kommunisere med andre yrkesgrupper, f.eks. IT-teknikere.

I tillegg bør det være selvsagt at jusstudenterkommer i kontakt med legal tech/rettsteknologi allerede under utdanningenfor å være rustet til fremtidens arbeidsmarked. Kristoffersson menerogså at juristutdanningen bør bli bredere for å skape en størretverrvitenskapelig forståelse hos studentene, f.eks. innenfor utviklingenav nettet og elektronisk handel. Her trekker hun frem delingsøkonomiensom eksempel, et ganske nytt område som reiser en rekke juridiskespørsmål.

Hun tror, som en rekke andre eksperter,at en del juristyrker vil bestå, mens andre vil bli automatisertvekk. IT-støtte vil overta mye av den juridiske utredningen, menvi får behov for å forstå omverdenen bedre. Det kan bli vanskeligerei finne sammenhengen mellom rettsdata og virkeligheten.

Likevel er Kristoffersson optimistiskog fastslår at dagens jusstudenter er godt rustet for arbeidslivet,selv om hun ser et klart utviklingspotensial i utdanningen. I dager fokus rettet mot juridisk metode og leting etter rettskilder,men det trengs oppdatering av disse fagområdene for å gi kommendejurister konkurransekraft og endrigsevne på arbeidsmarkedet. Heltsentralt blir evne og vilje til å lære nytt og lære på nytt.

Utdanningenmå oppdateres

Behovet for tilpasning av utdanningtil arbeidslivet kommer også frem i NIFUs rapport fra i fjor, derkompetanseutnyttelsen blant mastere fra 2014 ble målt. To av trerespondenter mener at studiet burde lagt mer vekt på praktisk kompetanse,mens nær halvparten mener studiet burde ha vektlagt yrkes- og fagspesifikkeferdigheter mer. 44 prosent mener nytenkning og nyskapning burdevært vektlagt mer, mens fire av ti mener det samme om å formidlefagkunnskaper muntlig.

Samfunns- og arbeidsliv trenger alletyper kompetanse, ikke bare de mest yrkesrettede utdanningene, fastslårNIFU-rapporten. Ferdigheter som er anvendelige i ulike sammenhenger,er viktige. Eksempler er evne til nytenkning og nyskapning, refleksjonog kritisk tenkning, løsning av oppgaver gjennom samarbeid og evnetil å formidle fagkunnskaper muntlig.

Jurister er blant dem som peker på atslike ferdigheter burde vært vektlagt mer under studiet. Rettsvitenskaper likevel blant fagene som i undersøkelsen beskrives som mest relevantfor stillingene respondentene sitter i.

Kunnskap,ferdigheter og holdninger

Rektor Lars Strannegård ved Handelhögskolani Stockholm var inne på noe av det samme i et foredrag under Arendalsukai fjor. Han trakk frem dype fagkunnskaper, analytiske egenskaperog evne til tolkning, kontekstforståelse og empati, evne til å tolkeulike kulturer som kjernekompetanser i fremtidens arbeidsmarked.Dessuten vektla han at problemformulering blir like viktig som problemløsning.

På det samme seminaret understreketSvein Oppegaard, direktør for politikk i NHO, at man må se på helekompetansen hos medarbeiderne – kunnskap, ferdigheter og holdninger.BI-rektor Inge Jan Henjesand vektla at tverrfaglighet er den akademisketrenden. Det blir stadig vanligere internasjonal å ta bachelor ogmaster på ulike fagområder.

Middelsfare for automatisering

Det statlige kompetansebehovsutvalgetla frem sin rapport for Kunnskapsdepartementet tidligere i år ogvektla, langt fra uventet, behovet for økt kompetanse innenfor digitaliseringfor de fleste yrker og fagområder. Den sier også at etterspørselenetter personer med høyere utdanning trolig vil avhenge av gradenav automatisering i samfunnet. Norske bedrifter har dessuten etinsentiv til å ansette høyt utdannede medarbeidere fordi de forholdsvissmå lønnsforskjellene gjør at de i mindre grad må heve lønnen vedøkt kompetanse.

Utvalget har også sett på hvilke yrkersom er utsatt for automatisering. Lav beregnet sannsynlighet forautomatisering har bl.a. spesialister i pedagogikk, psykologer,spesialsykepleiere, sivilingeniører innen kjemi, geistlige og grunnskolelærere.Yrkesgrupper med høy sannsynlighet for automatisering inkluderertelefon- og nettselgere, regnskapsførere, butikkmedarbeidere ogkontormedarbeidere.

Jurister ligger altså hverken på toppeller i bunnen av listen. Rapporten trekker dessuten frem flaskehalsersom bremser automatiseringsgraden, knyttet til at kjerneoppgaverkrever koordinerte og raske bevegelser, kreativitet og sosial intelligens.

Konkurreremed roboter om kompetanse

Sørg for å ha de egenskapene som ervanskelige for roboter å lære seg. Har du en god kombinasjon avtekniske, kreative og sosiale evner, ligger du godt an til å beholdejobben. Slik lyder det enkle, men vanskelige rådet fra den svenskeOxford-professoren Carl Benedikt Frey i et intervju med BusinessInsider, gjengitt i DN.

Frey er ekspert på kunstig intelligensog har basert på egen forskning lenge spådd at omkring halvpartenav amerikanske jobber er truet av robotisering. Han tror det vilbli jobber nok til de fleste også i fremtiden, men mange må ta tiltakke med mindre interessante jobber og lavere lønn. På den annenside lover han behov for mennesker som kan stille opp med sosialintelligens, kreative evner og evner til å styre komplekse strukturer.

Professor emeritus Terje KristofferLien ved NTNU har forsket på automatisering i 40 år og sa til DNi fjor at han ikke bekymrer seg for rapporten fra Frey eller lignendefunn: – Det vil alltid dukke opp nye jobber så lenge folk finnerpå nye ting.

 

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Tags: 

Ledige stillinger:

LOGO Høyesterett
Norges Høyesterett
Søknadsfrist: 
19.06.2019
LOGO Hammerfest kommune
Hammerfest kommune
Søknadsfrist: 
19.06.2019
LOGO Politiet
Øst politidistrikt, Ski
Søknadsfrist: 
24.06.2019
LOGO Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Rogaland
Søknadsfrist: 
26.06.2019
LOG IKA Kgb
IKA Kongsberg
Søknadsfrist: 
01.07.2019
LOGO Universitetet i Bergen
Universtietet i Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2019
LOGO Regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokaten
Søknadsfrist: 
16.08.2019
LOGO Sivilombudsmannen
Stortinget
Søknadsfrist: 
01.10.2019