Digitaliseringen er her - Quo Vadis?

Av Terje Svendsen, advokat/partner i Bjerkan Stav Advokatfirma AS og medlem i Juristforbundets Tech Forum og Forum for næringsdrivende.

Vi har i en lengre periode vært inne i en samfunnsutvikling med en sterk digitalisering, men spørsmålet er hvordan vi som jurister/advokater har møtt denne utviklingen. Har vi tatt den tilstrekkelig inn over oss? Og hvordan skal vi forsøke å følge med på den galopperende utviklingen?  Det er kanskje tid for selvrefleksjon og at en må ta noen valg.

Skal vi bare sitte rolig i båten, og forholde oss til det som blir presentert for oss som ferdige løsninger, eller skal vi forsøke å innta en mer aktiv rolle?

Det vi kan slå fast med sikkerhet, er at digitaliseringen har endret og vil fortsatt endre veldig mye på vår arbeidshverdag som jurister. Både i forhold til tekniske løsninger og derav måten vi arbeider på, men også i forhold til hvilke juridiske problemstillinger vi skal håndtere. Digitaliseringen skaper ikke bare nye muligheter i form av teknologi som kan effektivisere og forenkle juridiske analyser og beslutningsprosesser. Utviklingen gir oss også utfordringer som stiller krav til nytenkning og tilpasninger både i privat og offentlig sektor.

Innenfor privat sektor vil etablerte forretningsmodeller for juridisk rådgivning nok bli utfordret. Innenfor offentlig sektor skaper allerede forvaltningsautomatisering nye forutsetninger for saksbehandling, kompetansebehov og måten ting blir organisert på.

På bakgrunn av et initiativ fra noen av oss i Forum for næringsdrivende i Juristforbundet - Privat ble Tech-Forum opprettet høsten 2019. Mandatet til Tech Forum er at forumet skal følge den teknologiske utviklingen, med fokus på digitalisering og kunstig intelligens og vurdere dens konsekvenser for samfunnet, juristprofesjonen, juristutdanningen og samarbeidet med andre samfunnsaktører.

I dette forumet har jeg som en vanlig advokat gleden av å jobbe sammen med utrolig mange flinke personer som både har fantastisk innsikt og lang erfaring innenfor teknologiområdet.

Min oppfordring er at alle vi som har en mer tradisjonell jurist-/advokatbakgrunn også må ha et mye mer aktivt forhold til den pågående digitaliseringen. Digitaliseringen skaper enorme muligheter, men også utfordringer som må håndteres. Både for vår egen del, men og for våre arbeidsgivere/klienter sin del, bør vi som et minimum erverve oss kunnskap om de sentrale hovedelementene i digitalisering og prøve å forstå hva det innebærer.

Arbeidsmarked - friere arbeidsliv

Gjennom vår nye arbeidshverdag har mange fått en liten «kick-start» i forhold til å bruke digitale verktøy. Uten Covid-19 ville denne utviklingen nok tatt mange flere år. Digitale møter vil nok i stor grad frigjøre tid til reiser også etter at pandemien er over. Vi ser også at det avholdes store konferanser og møter digitalt. Juristforbundet har også gjennomført sitt første digitale årsmøter både i hovedorganisasjonen og i seksjonene.

Det siste er et godt eksempel på både fordeler og utfordringer med å ta i bruk den nye teknologien. Vi mister noe av det sosiale felleskapet en har ved fysiske deltakelse, men møteformen gir alle i hele landet en helt annen mulighet til å delta uten å måtte reise til det sentrale Østlandet.

Dette kan skape større muligheter for flere å delta og dermed grunnlag for bedre demokrati og større engasjement.

En ting er imidlertid å delta på digitale møter, en annen ting er hvordan en skal få frem budskapet sitt på best mulig måte og opptre mest mulig hensiktsmessig på slike møter. Dette skaper også muligheter for ny læring.

Digitaliseringen med nye møteplattformer vil nok også skape et mye friere arbeidsliv. De aller fleste av oss har erfart at hjemmekontor fungerer bra - og faktisk bedre for enkelte. Det medfører nok at en i fremtiden kanskje vil bli mindre bundet av fast kontortid og kontorsted, og i større grad selv kan regulere når på døgnet vi ønsker å arbeide.

Måten vi arbeider på

Forretningsmodeller for juridiske tjenester vil utfordres og konkurranseutsettes på en måte som vi ikke tidligere har sett. Ikke bare fra tilgrensende profesjoner og markeder, men også fra internasjonale aktører som med nye disruptive teknologiske løsninger i høyere grad vil kunne nå kunder i det norske markedet. Juridiske virksomheters omstillings- og tilpasningsevne til disse endringene vil for mange være avgjørende for fortsatt drift.

Allerede nå, mens vi bare er i begynnelsen av digitaliseringen, vil jeg tro at det er mange advokater som allerede merker at det er færre oppdrag knyttet til for eksempel avtaler som lett lar seg standardisere, f. eks. testamenter, samboerkontrakter etc.

Vi har også fått erfaringer med digitale rettsmøter. Det er min spådom at vi kanskje vil se mer av dette også post corona pga. kostnads- og effektivitetshensyn. Digitale møter har slike fordeler, men skaper også utfordringer. Hvordan skal digitale vitne- og partsavhør vurderes – mister vi deler av sannheten når disse slipper stundens alvor med å møte fysisk i en rettssal? Kan det medføre at en kanskje må vekte digitale avhør fra en person sin egen sofa på en annen måte?

Digitaliseringen gjør det også mer utfordrende å bedømme skriftlige bevis, da disse med dagens teknologi er veldig lett å manipulere.

Et eksempel på dette er Deepfake-teknologien, hvor en med en enkel mobilapp kan legg inn sitt eller andre sitt ansikt på en annen person i en filmsekvens. Redigering av lydopptak er også veldig lett å manipulere.

Skal vi ha en fornuftig tilnærming til både fordeler og utfordringer med ny teknologi bør vi ha kunnskap om hva som finnes av muligheter og gjerne litt om hvordan det virker.

Lovgiver og domstoler vil få nye utfordringer i forhold til språkbruk og struktur på avgjørelser, slik at både lover og avgjørelser vil kunne bli bedre tilpasset en digital hverdag.

Utdanning

Den juridiske utdanningen har foreløpig i liten grad tatt inn over seg den ny digitale virkeligheten. Når en ser utviklingshastigheten innenfor dette området, haster det virkelig med å få digitaliseringen og virkningen av dette inn i studieplanene.

Skal vi løse alle de nye problemstillingene som vil møte oss er det kanskje viktigere enn noen gang at grunnmuren for et godt juridisk håndverk er på plass, men det fordrer også at vi har kunnskap om hvordan den nye teknologien virker. Et tidlig kurs i Lovdata og noen besøk på lesesalen på Institutt for rettsinformatikk i studietiden vil nok ikke være tilstrekkelig for å navigere i den digitale utviklingen.

Denne utviklingen går så raskt i forhold til varigheten på utdanningen, at uansett innhold i læreplanene så vil nok utdanning ligge langt bak den teknologiske utviklingen.

Kanskje må en som minimum på studiet ha innføringer i hva digitalisering innebærer og hvilke utviklingstrekk og teknologi som finnes og gjerne lage spennende debattforum hvor forholdet mellom juss og teknologi diskuteres, slik at bevisstgjøringen rundt dette blir større.

Nye juridiske utfordringer

Denne utviklingen skaper også en mengde nye juridiske utfordringer og dermed fortsatt arbeid til oss. Som eksempler på slike juridiske utfordringer kan være:

Utviklingen av kunstig intelligens forutsetter innsamling av store mengder data. Hvem eier dataene og datastrømmene i de forskjellige stadiene av denne utviklingen, sluttproduktet og den videre anvendelsen av sluttproduktet? Disse forhold må igjen forstås og avspeiles i kontraktene mellom partene og i tillegg gjerne krydres med personvernutfordringer.

Hvordan håndtere økonomisk kriminalitet knyttet til kryptovaluta?

Ansiktsgjenkjenning er et fantastisk hjelpemiddel i en del sammenhenger, og kan for eksempel brukes til å oppklare forbrytelser. Men hvem eier disse dataene og har en kontroll hva disse brukes til?

I dag har for eksempel det private selskapet Clearview 3 milliarder bilder i sin base - det er over 7 ganger mer enn FBI har i sin base. Med den tettheten som er på både faste kameraer og mobilkameraer og den utstrakte bildebruken som finnes i våre sosiale medier, vil det øke vesentlig.

Det vil nok bare være et tidsspørsmål hvor lenge vi har privatlivet i behold. Hvordan skal en sikre at privat besittelse av så mye informasjon ikke blir brukt til overvåkning?

Ved universitetet i London (UCL) har de pekt ut følgende 6 typer kriminalitet begått ved hjelp av kunstig intelligens i kategorien «høy bekymringsgrad»:

• Lyd og bildeetterligninger skapt av AI
• Førerløse kjøretøy brukt som våpen
• Skreddersydde phishing (nettfiske etter sensitiv informasjon)
• Angrep på andre AI-kontrollerende systemer
• Utpressing i stor skala
• Falske nyheter skapt av AI

I tillegg til nye juridiske problemstillinger skaper utviklingen også endret krav til vår brukeradferd:

Vi har alle fått meldinger om småkaker eller Cookies når vi besøker en nettside. Her tilbyr nettsiden full funksjonalitet mot at du gir samtykke til det de ber om. Det er vel de færreste som hver gang går inn på knappen «mer informasjon» for å begrense hva nettsiden skal få tilgang til av informasjon om deg og din nettbruk. Dersom en ønsker å holde sin brukeradferd privat bør en kanskje det. En cookie er jo ikke farlig i seg selv, men kan oppsamle en masse data, herunder persondata. Har virksomhetene tilstrekkelig kontroll på denne informasjonen og tredjepartscookies?

Stadig nye kunnskapskanaler – hvordan utøve god nok kildekritikk? Hvordan håndtere en verden hvor til og med USA sin president er en av de største desinformasjonskildene?

Digital etikk

Utviklingen medfører at det bør være en åpen debatt om bruken av nye digitale løsninger, data, kunstig intelligens osv. og de dilemmaer, som de nye teknologiske muligheter reiser. Her bør vi jurister ha en sentral rolle. Det forutsetter imidlertid at vi har kunnskap ikke bare om jussen, men og om de digitale løsningene.

Jurister bør ha en sentral rolle når etiske spørsmål om forholdet mellom anvendelse av ny teknologi og hensynet til borgernes grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og grunnleggende samfunnsmessige verdier drøftes.

Her har juristene en helt klar rolle, men for å kunne bruke vår stemme må vi ha en innsikt i teknologien og det bør skje raskt og før teknologien har kommet så langt at det er for seint å snu uten at det får store negative konsekvenser, eksempelvis med forbud.

Vi har et samfunnsansvar for å bidra med nødvendige rettslige og etiske vurderinger på et tidligst mulig stadium slik at teknologien kan utvikle seg på en slik måte at vi kan utnytte de positive effektene av den, men samtidig at den er forsvarlig og hindrer mest mulig av uheldige virkninger.

Skal vi komme i en slik posisjon har vi dessverre ikke tid til å vente på at våre utdanningsinstitusjoner får denne typen tema på læreplanen og deretter leverer nye unge jurister med tilstrekkelig innsikt innenfor området. Det vil ta alt for lang tid.

Verken våre studenter eller de av oss som kan huske fasttelefonen fra vår oppvekst har tid å vente på at noen andre skal lære oss det nødvendige om vår nye digitale virkelighet.

Sannsynligvis har vi ikke lengre posisjonen til Marcus Vinicius, fordi valget allerede er tatt for oss. Skal vi kunne utøve vårt yrke må vi etter beste evne delta i utviklingen.

Spørsmålet blir derfor ikke - Hvor går du?, men – Når går du? Bli interessert og en deltaker på ditt nivå snarest. Begynn gjerne med å se filmer som «Ihuman», les bøker/tidskrifter og følg gjerne Tech Forums kurs og livestreaminger, så kan vi gå inn i den digitale fremtid sammen.