25 søkere til regulatorisk testmiljø for kunstig intelligens
Både store offentlige aktører og små bedrifter ønsker å delta i et testmiljø, en såkalt sandkasse, som skal tegne et tydeligere kart over juridiske gråsoner ved utvikling av kunstig intelligens.
Tirsdag, 26. januar 2021 - 7:36
Det er Datatilsynet som skal etablere et testmiljø for kunstig intelligens som tar i bruk personopplysninger. I det som kalles en «sandkasse», skal det tilbys veiledning til utvalgte virksomheter, der målet er innovasjon av «etisk og ansvarlig kunstig intelligens fra et personvernperspektiv.»
En regulatorisk sandkasse er et testmiljø for virksomheter som vil eksperimentere med nye, produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av myndighetene.
Tanken er at virksomhetene skal få økt forståelse for de regulatoriske kravene som stilles, og myndighetene vil kunne få økt forståelse for nye teknologiske løsninger slik at risiko og problemstillinger lettere vil kunne identifiseres, skriver Datatilsynet.
Juridiske gråsoner
Sandkassen for kunstig intelligens vil kunne hjelpe enkeltaktører med å følge regelverket og utvikle personvernvennlige løsninger. «I sandkassen skal deltakerne leke og lære sammen med Datatilsynet med mål om å tegne et tydeligere kart over juridiske gråsoner», ifølge tilsynet.
25 virksomheter har søkt om å få bli med.
– Det er et tydelig tegn på at det skjer mye spennende KI-innovasjon i Norge, og at det er et ønske om å verne personvernet på en god måte, sier prosjektleder Kari Laumann på Datatilsynets nettside.
Blant søkerne er det både store offentlige aktører, som Nav, Helse Vest og universitetet i Tromsø, og små bedrifter. Tematisk spenner det fra finans og forsikring til helse, utdanning, spill og food-tech.
Det er 3-4 prosjekter som får være med i første runde, med oppstart i mars.
Disse har søkt om å få være med:
- Age Labs AS
- Agoya AS
- Akershus universitetssykehus
- Asker kommune
- Boneprox AS
- Centurion AS
- dedeX
- GodtlevertGruppen AS
- goscore
- Helse Vest
- KS
- Nav
- NCE Finance Innovation
- Neddy AS
- NORCE
- Nordic Brain Tech
- Norsk Tipping
- NorStella
- Secure Practice AS
- Stiftelsen Norsk Rikstoto
- UiT Norges arktiske universitet
(Noen av søkerne har søkt om flere prosjekter, slik at det totale antall søknader er 25)
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som sier at hjemmekontor gir mindre stressende hverdag og mer effektiv arbeidsdag.
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Kari Tønnessen Nordli er valgt til leder i Akademikerne Stat.
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
