Vil styrke stillingen til fjernarbeid: - Ikke bare en elite i Oslo som har mulighet til hjemmekontor

- Vi ønsker et mindre geografisk betinget regelverk. Mange arbeidsgivere åpner for at mer og flere arbeidsoppgaver kan gjøres fra andre steder, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

I forbindelse med at partiet tidligere denne måneden vedtok ny politikk rundt et fleksibelt arbeidsliv og arbeidshverdagen etter korona, møtte han leder for Juristforbundet Privat, Anders Schrøder Amundsen, til en prat om juridiske utfordringer og hvordan deres medlemmer ønsker å arbeide fremover.

Rotevatn viser til at flere ulike rapporter og forskning viser at veldig mange ønsker å beholde en del av fleksibiliteten de opplevde ved å sitte på hjemmekontor.

Juristen skrev i mars om en undersøkelse blant ansatte i staten der deltakerne ble spurt om muligheten «til å jobbe hjemmefra om du skulle ønske det?» Hjemmefra i denne sammenheng kan også være fritidsbolig, på toget eller på en kafé. En høy andel, drøye 80 prosent, svarte bekreftende på spørsmålet om de ønsket det.

- Vi må ta innover oss at såpass mange ønsker å jobbe mer fra andre steder enn kontoret. En av få positive ting ved pandemien er at vi har fått en sjokkopplæring i et digitalt arbeidsliv. Vi ser at arbeidstakere har savnet arbeidsmiljøet, men også at veldig mange ønsker å beholde fleksibiliteten fjernarbeid gir, sier Rotevatn.

- Vi må se på hva vi politikere kan gjøre for å videreføre de positive tingene vi har erfart med fjernarbeid under pandemien.

Vil gjøre det enklere å bo utenfor byene

Selv om det naturligvis er noen arbeidstakere som har jobber som ikke kan utføres hjemmefra viser undersøkelser fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) at 56 prosent på landsbasis og 69 prosent i Oslo og omegn har mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben hjemmefra.

- Det er ikke bare en elite i Oslo som har mulighet til å bruke hjemmekontor. Rundt om i hele landet sitter veldig mange foran en skjerm på et kontor, sier Rotevatn.

Han mener det bør legges mer til rette for at arbeidstakere kan beholde jobbene selv om de velger å ikke lenger bo i Oslo. Blant punktene partiet har vedtatt er et ønske om å legge mer til rette for det de kaller stedsfleksibilitet i arbeidslivet og å gjøre arbeidsmiljøloven nøytral.

De ønsker videre å stimulere til at bydeler, byer og bygder har gode tilbud for fjernarbeidere i lokalmiljøene sine og gjøre det enklere for ansatte å være fjernarbeider utenfor Norge.

- Komplisert regelverk

Schrøder Amundsen påpeker at det i dag er flere aspekter ved regelverket som kan gi utfordringer for ansatte som ikke jobber på arbeidsgivers kontor.

- Spesielt hvis man jobber utenfor landets grenser er det mange utfordringer. Så er det i tillegg spørsmålene om når man er på jobb og ikke. Når du sitter på hjemmekontor er du forsikret av arbeidsgiver, men hva med hvis du går ut i hagen for å spise lunsj og ramler i steintrappa?

- Hva er reglene hvis du pakker med deg laptopen og jobber en uke fra sommerhuset i Sverige eller Danmark? spør han.

Amundsen mener det er såpass mange ubesvarte spørsmål knyttet til det som er den nye arbeidshverdagen for veldig mange at det kan være vanskelig å få oversikt over.

Rotevatn er enig, og mener det bør nedsettes et ekspertutvalg som kan se nærmere på problemstillingene og mulige løsninger.

I sin uttalelse skriver partiet at de ønsker å «greie ut hvilke barrierer som finnes for reell stedsnøytralitet i dagens arbeidsmiljølov» og «oppdatere regelverket som regulerer arbeidstid på en slik måte at det korresponderer bedre med dagens og fremtidens arbeidsliv.»

De skriver videre at de ønsker å «fullt ut likestille fjernarbeid med ordinært, stedbundet arbeid og styrke stillingen til fjernarbeid i yrkesskadelovgivninga, slik at det ikke oppstår uvisshet om i hvilken grad den ansatte er forsikret.»

Ledelsesansvar

Juristforbundet har ved hjelp av selskapet Company Pulse i tre runder spurt sine medlemmer om arbeidsvaner før, under og i etterkant av de strengeste tiltakene under pandemien.

En stor andel av juristene opplever bedre konsentrasjon med høyere effektivitet på hjemmekontoret, mens noen, spesielt yngre ansatte, opplevde det noe annerledes.

- I privat sektor ser vi at det er de erfarne advokatene som trives best på hjemmekontor, mens det er mer utfordrende for nyutdannede og nyansatte, forteller Schrøder Amundsen.

Rotevatn, som selv er utdannet jurist og var statsråd i klima- og miljødepartementet under store deler av nedstengningene, kjenner seg igjen i det.

- Det var enklere for de erfarne enn de unge nyansatte som kanskje ikke hadde like gode muligheter til å jobbe godt hjemmefra. Men jeg så også at mange trivdes med å jobbe hjemme, kanskje spesielt de som slapp å pendle.

Rotevatn er ikke bekymret for at «alle» vil bli sittende hjemme uten å møte kollegaer og mener det er et ledelsesansvar å finne løsninger som fungerer og alle er fornøyd med.

- De aller fleste ønsker å treffe kollegaer. De fleste trives med å være mer tilbake på kontoret, men ønsker likevel å beholde fleksibiliteten og mulighetene.

- Det er forskjell på workshops og konsentrasjonsarbeid, og noe er det naturlig å være sammen med andre for å få til, mens andre ting kanskje løses best fra hjemmekontoret.

Venstre skriver også at de ønsker:

• å innføre standardiserte skattefradrag som kompenserer arbeidsgiver og arbeidstaker for utgifter knyttet til utstyr på hjemmekontor
• at det i større grad åpnes for å avtale frivillig fleksibilitet om når og hvordan arbeid skal utføres
• at fjernarbeid skal innlemmes i ordinært arbeidsliv på en slik måte at personvern og datasikkerhet ivaretas
• ha stedsnøytrale skatteregler basert på prinsippet om at de i minst mulig grad skal påvirke den ansattes valg av arbeidssted, enten det er på hjemmekontor, på reise eller i lokalene til arbeidsgiver
• at et fleksibelt arbeidsliv også ivaretar retten til å ha en avklart arbeidsplass og retten til å logge av