Utgifter til hjemmekontor – Arbeidsgiver kan ikke velge å dekke ingenting, slik enkelte dessverre har valgt

Da det i mars kom nye regler for hjemmekontor, påpekte arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne at det er mye som fortsatt ikke er avklart i den reviderte forskriften. Det gjelder blant annet spørsmål om hvem som skal dekke utgiftene til hjemmekontor. 

Konstituert leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, uttalte i mars at «hjemmekontor ikke skal være et taps­prosjekt for de ansatte» og sa at det var «verst i offentlig sektor, der over halvparten ikke har fått noe dekket».

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sier til Juristen at arbeidsgiver er forpliktet til å dekke en del utstyr, slik at arbeidstakere kan utføre arbeidet sitt hjemmefra.

– Arbeidsgiver vil alltid ha en tilretteleggingsplikt for å sette arbeidstaker i stand til å utføre den arbeidsoppgaven som arbeidstaker er pliktig til å utføre. Arbeidsmiljøloven vil jo gjelde der hvor forskriften ikke regulerer det. Dette står også i den kongelige resolusjonen om den nye hjemmekontorforskriften, selv om det ikke ble inntatt i selve forskriften.

Han sier arbeidsgiver ikke kan forvente at en arbeidstaker produserer om arbeidsgiver fratar arbeidstakeren de nødvendige verktøyene.

– Ut fra et rent lederperspektiv er det uforståelig at en leder eller arbeidsgiver ikke ønsker å legge til rette slik at en arbeidstaker kan gjøre en best mulig jobb. Arbeidsgivere som bruker mye tid og krefter på å legge hindringer i veien for det, er for meg umulig å forstå seg på.

Bromander sier arbeidsgivers styringsrett er begrenset til å finne ut hvilket utstyr som hører til arbeidsplassen, og som er nødvendig for å utføre arbeidet.

– Dette skal gjøres i samråd med arbeidstaker og er som nevnt påpekt i den kongelige resolusjonen som fastsetter den nye hjemmekontorforskriften. Innenfor rammene av begrepet «nødvendig for å utføre arbeidet» skal arbeidsgiver dekke utstyr. Det må jo da bety det man trenger for å gjøre jobben sin.

– Det juridiske innholdet i begrepet «nødvendig», er åpenbart ikke det samme som «ingenting». Arbeidsgiver kan ikke velge å dekke ingenting, slik som enkelte dessverre har valgt, sier Bromander.

Dekke kontorutstyr

Han mener man i utgangspunktet må legge det samme i begrepet nødvendig på hjemmekontoret som det er på «normalkontoret».

– Er det nødvendig for å utføre arbeidet, og arbeidsgiver derfor ville kjøpt det inn på kontorplassen, må utgangspunktet være at det samme gjelder for hjemmekontoret.

Men det er unntak eller forskjeller som må begrunnes på de to arbeidsstedene, sier han.

– Forskjeller vil det være, det skal vi ikke legge skjul på. Men jeg skulle like å høre den arbeidsgiver som vil hevde at det i dag ikke er nødvendig med for eksempel PC og mobiltelefon for å utføre arbeidet. Jeg tror heller ikke mange hadde klart å argumentere overbevisende for at eksempelvis kontorstol ikke er nødvendig på en arbeidsplass.

Han etterlyser større grad av «internjustis» mellom arbeidsgivere.

– Det er ikke tvil om at vi har mange arbeidsgivere som skjøtter dette på en veldig god måte. Problemet, også for dem, er alle arbeidsgivere som skjøtter det på en dårlig måte. Den tilliten de har fått til å selv kunne definere hva som er nødvendig å ha på hjemmekontoret, vil stå for fall om for mange viser at de ikke fortjener den. Da vil detaljregulering være eneste utvei.

Arbeidstid

Når det gjelder innføring av normalarbeidstid på hjemmekontoret, etter at reglene har vært suspendert, sier leder av Juristforbundet – Stat at mange av hans medlemmer har satt stor pris på fleksibiliteten.

– Men det vi har veldig sterke meninger om, er vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. De skal man være veldig forsiktige med, sier Bromander.

– Min oppfatning er at suspensjonen av reglene om arbeidstid har medført at reglene om hviletid, altså reglene om arbeidsfri i arbeidsmiljøloven, ikke har blitt fulgt. I praksis har også de blitt suspendert i kjølvannet av at det ikke har vært normalarbeidstid. Det har ikke vært intensjonen, og reglene om arbeidsfri har ikke formelt blitt satt til side.

Bromander forteller at hovedregelen er, og har vært, at det skal være 11 timers arbeidsfri mellom to hovedarbeidsperioder. Det innebærer også at det skal være en sammenhengende periode på minimum 35 timer i løpet av en syvdagers periode.

– Disse reglene er svært viktige i vårt arbeidsliv, og de må beskyttes og etterleves. Selv om man tenker at man i kortere perioder vil tåle belastningen, så er reglene tatt inn i loven for at flest mulig arbeidstakere skal orke å stå et langt arbeidsliv.

– Den verdien er langt større og viktigere enn det at enkelte opplever at reglene kan oppfattes litt firkantede en sjelden gang. Brudd på disse reglene skal og bør derfor også få konsekvenser. Slik jeg opp­fatter situasjonen, på bakgrunn av de tilbakemeldingene jeg får, har vi et skyhøyt tall med brudd på arbeidsmiljølovens regler om arbeidsfri. Jeg skulle veldig gjerne sett at Arbeids­tilsynet gikk inn og tok noen stikkprøver for å kontrollere i hvilken grad vernereglene, typisk som hviletid, er fulgt.

Yrkesskadedekning

Et spørsmål som ikke er avklart i den reviderte hjemmekontorforskriften, er om yrkesskadeforsikring gjelder ved hjemmekontor.

Men Sverre Bromander sier det er viktig å være klar over at yrkesskadedekningen veldig ofte vil gjelde hjemme også.

– Det er litt for mange som tenker at på hjemmekontoret vil man ikke være dekket kun fordi man er hjemme – at bestemmelsen og rettigheten i seg selv faller bort fordi noen er på hjemmekontor. Men yrkesskadedekningen skal jo dekke skjedd i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Dermed vil hjemmekontoret også være dekket, om de øvrige vilkårene var oppfylt. Og ville den dekket i en tilsvarende pause i arbeidstiden på «normalkontoret», vil den som regel også dekke for i pauser på hjemmekontoret.

Bromander mener regjeringen hadde gjort både arbeidstakere og regelforvalter NAV «en stor tjeneste om man hadde klargjort og oppdatert regelverket».