Mener vedtak om omfattende naturinngrep bør vente på rettslig avklaring

Kjellevold Brygfjeld, i Dæhlin Sand advokatfirma (DSA), var en av to prosessfullmektiger for organisasjonen «Nei til vindkraftverk på Haramsøy», som gikk til sak for å stanse utbyggingen av vindkraftverkene der, men fikk ikke medhold i tingretten.

– Kan du si noen ord om hvordan du som jurist selv opplevde denne prosessen, som saksøkers advokat, med flere advokater fra utbygger, og fra regjeringsadvokaten, som motparter?

– Jeg skulle ønske at forvaltningen selv i større grad benyttet seg av muligheten for å vedta utsatt iverksettelse av vedtak, når sakene tas til retten. Ofte vil utbyggingsplanene medføre irreversible naturinngrep, og partene er dermed tjent med at inngrepet ikke iverksettes før saken er endelig avgjort.

– Alt i alt opplevde jeg prosessen som god. Det å ha dyktige motpartsadvokater, bidrar ofte til at prosessen blir mer konstruktiv. Det er da ofte enklere å bli enige om hva man rettslig sett er uenig om, og slik sett konsentrere behandlingen om de sentrale tvistepunktene. Samtidig er selvsagt forskjellen i partenes økonomiske situasjon en utfordring i denne type prosesser, sier Kjellevold Brygfjeld, som forteller om sin erfaring i den høyprofilerte miljøsaken på Haramsøy, hvor store demonstranter i lang tid forgjeves forsøkte å stanse bygging av vindkraftverket, samtidig som søksmålet ble reist.

– Den største ulempen i denne saken, var at vi ikke fikk samlet behandling av forføyningssaken og hovedkravet. Det medførte at kostnadene knyttet til saken ble svært høye og at utbygger fikk anledning til å gjennomføre naturinngrepene før hovedkravet kom til behandling. Når vedtaket er helt eller delvis gjennomført, vil terskelen for å kjenne vedtaket ugyldig naturligvis være høyere, sier Kjellevold Brygfjeld. Hun forteller videre:

– Selv om en utsettelse kan medføre økte kostnader for tiltakshaver er fordelene større ved at det kan skape større tillit til lovmessigheten av tiltaket og dermed bidra til å dempe konfliktnivået i betente saker. Midlertidige forføyninger er sjeldent et godt alternativ, da avgjørelsene ofte fattes på ufullstendig grunnlag etter en meget begrenset saksforberedelse.

Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om klima- og miljørett - les flere av sakene her

– Hvilke tanker gjør du deg om fremtidens rekruttering av jurister/advokater med spesialisering på dette feltet?

– Jeg tror at aktualiteten i miljøsakene bidrar til at flere jurister og advokater  ønsker å jobbe med miljø. Generelt sett er det en økende bevissthet om behovet for å beskytte klimaet og miljøet, og dette gjelder også blant jusstudentene. I DSA opplever vi at flere unge jurister er opptatt av miljø og ønsker å jobbe innenfor dette feltet, og vi har de siste årene ansatt flere flinke advokatfullmektiger med et stort miljøengasjement. Det er gøy! Det å ha et personlig engasjement inn i yrkeslivet gjør jobben mer spennende, og jeg tror også det bidrar til at man blir bedre på det man gjør.

– Hvilke spesialområder bør en advokat ha kompetanse på for å kunne nå frem i domstolene med søksmål mot vedtak om utbygging av anlegg som lokalbefolkning og miljø- og naturvernorganisasjoner mener bør stanses?

– I tillegg til miljølovgivningen, står alminnelig forvaltningsrett helt sentralt i denne type saker som gjelder prøving av forvaltningsvedtak. I alle gyldighetsspørsmål danner de forvaltningsrettslige reglene grunnlaget for saken. For øvrig vil kompetansen være avhengig av hva slags utbygging saken gjelder, for eksempel er det viktig å kjenne energi- og vassdragsretten når saken gjelder kraftutbygging, og plan- og bygningsretten i andre utbyggingssaker. Samtidig ser vi en økende miljøregulering gjennom EU og mer kompetanse på dette området er også nødvendig.

– Tror du det blir færre eller flere saker for norske domstoler når det gjelder søksmål mot Staten og vedtak som forvaltningen gjør knyttet utbygging av industri og annen virksomhet som kan påvirke natur og miljø?

– Jeg tror vi vil få flere klima- og miljøsaker opp for norske domstoler, nettopp som følge av en større bevissthet og kunnskap om ulike virksomheters påvirkning på klima og miljø. Internasjonalt ser vi en stadig økning i ulike klimasøksmål og vi ser også at flere og flere vinner frem med sine miljøkrav. Den samme utviklingen vil nok også komme til Norge, sier Kjellevold Brygfjeld. Hun mener man også må ta i betraktning at omstillingen til nullutslippssamfunnet vil utløse behov for ny krafttilgang, forsterket nett og ny industri.

– - Selv om man her snakker om tiltak som skal bidra til et bedre klima, vil inngrepene ofte berøre natur og miljø. Dermed kan det oppstå konflikt mellom det berørte lokalsamfunn og storsamfunnet. Selv om konflikten kan løses ved grundigere utredninger og bedre saksforberedelse før vedtak fattes, vil man nok også i fremtiden oppleve at slike saker kommer til retten.

Er dette et felt du vil satse mer på? Ser du for deg at du gjerne tar flere slike saker for natur- og miljøvernorganisasjoner?

– Miljøretten er et viktig og spennende rettsområde, og ett av DSAs sentrale satsingsområder. Vi bistår regelmessig både private og ulike miljøorganisasjoner i miljøspørsmål, og selv om mange av sakene løses på annet vis, for eksempel gjennom forvaltningsklage eller klage til Sivilombudet, kan det også oppstå spørsmål om rettssak. Rettssaker er viktig for rettsutviklingen og vi bistår også med dette.

– Det hevdes at det finnes lite rettsavklaring på området, få dommer, lite rettspraksis. Hvordan tror du situasjonen er om 10 år? Vil det være behov for egen miljødomstol, slik som i Sverige, etter din mening?

– Det er selvsagt vanskelig å si hvordan situasjonen vil være om ti år. Forhåpentligvis har vi da fått et system som gjør det lettere å prøve miljøsaker i retten, og at vi med dette også har fått en større grad av rettsavklaring på området. Det er likevel ikke sikkert at man har behov for en egen miljødomstol for å komme dit. Som jeg tar til orde for i min kronikk, kan det være et vel så godt alternativ å tilpasse sakskostnadsreglene i tvisteloven. Et generelt fritak for erstatning av motpartens sakskostnader kan være tilstrekkelig til at vi får løftet flere miljøspørsmål til retten. Selv om miljøorganisasjonene må dekke sine egne kostnader ved et eventuelt tap, skaper et slikt fritak langt større økonomisk forutsigbarhet for organisasjonene.