Regjerings­plattform: Frivillig reversering av sammen­slåtte domstoler og juridisk rådgivning på lokale service­torg

Hurdalsplattformen, som danner grunnlaget for den nye Arbeiderparti/Senterparti-regjeringen, er lagt fram onsdag.

Det har knyttet seg spesielt stor spenning til hva plattformen vil si om domstolsreformens strukturdel – det vil si sammenslåing av rettskretser. Begge partier gikk til valg på at de ønsket å reversere reformen.

I Hurdalsplattformen heter det at den nye regjeringen ønsker å «gjeninnføre strukturen for domstolene før domstolsreformen av 2021», men med et viktig unntak:

Reverseringen skal ikke gjelde for domstoler der «domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de ansatte gjennom sine tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur», heter det.

Hvem som får det avgjørende ord er ikke klart.

Urimelige salærkrav

I et punkt i plattformen heter det også at man skal «legge til rette for at domstoler kan samarbeide bedre, og greie ut hvordan mindre domstoler kan styrkes for å gjøre de mindre sårbare.» 

Det er også et punkt om at man skal «redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak av domstolene for særlig utsette grupper, øke bruken av mekling, redusere tidsbruken i domstolene og gjøre det enklere for domstolene å redusere urimelige salærkrav.» 

Lokale servicetorg

Et annet punkt i plattformen handler om etablering av det som kalles «nærtjenestesentre».

I plattformen heter det at man skal «igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesenter, for økt tilgang til statlige tjenester, for eksempel utskriving av pass og førerkort» men også «tjenester som juridisk rådgivning gjennom etablering av lokale servicetorg.

LES OGSÅ: Domstol­administrasjonens tanker om lokale retts­sentra

Her er noen andre punkter fra Hurdalsplattformen:

Evaluere effektene av nærpolitireformen og legge fram en konkret plan for å styrke politiets nærvær i hele landet, inkludert hensynet til lokalt nærvær i byene, mer ressurser til politidistriktene og økt grunnbemanning.

Opprette polititjenestesteder i dialog med kommunene og politidistriktene på steder der det er et lokalt ønske om det, og geografiske faktorer eller kriminalitetsbildet tilsier at det bør opprettes. Det skal opprettes 20 nye tjenestesteder, og arbeidet skal starte i 2022.

Gjennomgå Politidirektoratets oppgaver, mandat og ressurser for å sikre at innretningen på arbeidet deres er hensiktsmessig organisert, og vurdere å omfordele oppgaver til Justisdepartementet, særorgan og politidistrikt, og omfanget av Politidirektoratets avgjørelsesmakt. 

Styrke politiets tjenestesteder med forebyggende avdelinger , flere oppgaaver og ressurser. Sikre en minimumsbemanning per tjenestested og at tjenestene er tilgjengelige alle hverdager, hele året. 

Styrke kapasiteten til å kjempe mot cyberkriminalitet, inkludert overgrep på nett og datakriminalitet. 

Gjennomføre et etterforskningsløft og styrke påtalemyndigheten. 

Legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner 

Utrede hvordan det kan innføres en endring i straffeloven slik at ordlyden speiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt, og legge fram forslag om det. 

Bygge opp en permanent og dedikert innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk i særorgan og politidistriktene. 

Redusere soningskøen, utvide kriminalomsorgen med flere fengselsplasser og opprettholde en desentralisert struktur for fengsel og friomsorg. Styrke innholdet i soningen.

Avvikle praksis med at barn under 18 år blir fengslet i ordinære fengsel, og utvide og styrke ungdomsenhetene.

Iverksette arbeid knyttet til kriselover slik at Stortinget og regjeringen kan vareta sitt ansvar og sin handlekraft i ulike krisescenarioer uten at det går på bekostning av rettsstatlige prinsipper.