Lønns­forhandlinger i offentlig sektor - lokalt eller sentralisert?

Foran valget stilte Juristen alle partiene på Stortinget spørsmål om justispolitikk og arbeidsliv. Dette spurte vi om lønnsforhandlinger.

1. Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne ønsker at lønnsutvikling for deres medlemmer skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom «lokale kollektive forhandlinger» og mener at offentlige virksomheter da bedre skal kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel. Hva er ditt partis syn på desentraliserte lønnsforhandlinger i offentlig sektor? Skal man videreutvikle lokale forhandlinger i stat og kommune?
2. Organisasjonsgraden i arbeidslivet har falt. Er det viktig med organisert arbeidsliv?

Sosialistisk Venstreparti

Svar mottat fra rådgiver

1. Det er et grunnleggende prinsipp i organiseringen i arbeidslivet at spørsmål om forhandlinger hører til partene i arbeidslivet og det er viktig at det forblir sånn. Men på generelt grunnlag tenker SV at det er positivt med kollektive sentrale forhandlinger, med gode og gjennomtenkte systemer for lokale tilpasninger, ansiennitet og utvikling i stillingene. 
2. Ja. En sterk fagbevegelse er viktig for et samfunn med små forskjeller. SV vil blant annet arbeide for å gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent og legge til rette for økt fagorganisering i alle deler av arbeidslivet.   

Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz:

1. Venstre er for at lønnsforhandlingene foregår både lokalt og sentralt.
2. Ja. Et organisert arbeidsliv er svært viktig. Fagbevegelsen er viktig for å oppnå dette. Venstre er for organisasjonsfrihet, men det er helt klart en fordel om organisasjonsgraden går opp.

Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich

1. Vi støtter desentraliserte lønnsforhandlinger der det ønskes. Det er viktig for å kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel.
2. Ja, det er viktig. Det har tjent Norge godt. Om noen av fri vilje ønsker å stå utenfor må det selvsagt respekteres.

Arbeiderpartiet

Svar mottat fra rådgiver

1. Arbeiderpartiet er klar på at sentrale oppgjør er en grunnleggende viktig del av den norske modellen og at størstedelen av forhandlingene derfor skal forhandles sentralt.
2. Ja, det er helt grunnleggende. Derfor går vi til valg på å doble fradrag på fagforeningskontingenten. En av våre viktigste saker er et trygt og seriøst arbeidsliv. Under korona-pandemien har vi sett at den norske modellen har vært grunnleggende viktig og et trepartssamarbeid som fungerer er avhengig av sterke arbeidstakerorganisasjoner med god dialog med arbeidsgiverorganisasjonene og myndigheter.

Senterpartiet v/ justispolitisk talsperson Jenny Klinge

1. Vi er imot at det er ulike tariffavtaler for ulike fagorganisasjoner for samme arbeid. Senterpartiet er for sentrale forhandlinger som gir landsomfattende like tariffavtaler samtidig som vi opprettholder det historiske systemet med lokale forhandlinger. 
2. Det er viktig med et organisert næringsliv både med tanke på arbeidstakernes rettigheter og ikke minst for å få innspill til Storting og regjering fra flere ulike aktører. Fagforeninger gir som regel kritiske høringssvar og innspill i den offentlige debatten som ikke kommer fra for eksempel etatene selv. Det er svært verdifullt og noe demokratiet behøver.

Fremskrittspartiet

Svar mottat fra rådgiver

1. Vi er på generelt grunnlag tilhenger av lokale forhandlinger i arbeidslivet.
2. Fremskrittspartiet går inn for full organisasjons- og avtalefrihet og forholder seg til inngåtte avtaler i arbeidslivet. Den enkelte skal selv kunne velge å være organisert eller uorganisert.

Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk tals­person Geir Sigbjørn Toskedal:

1. Vi har ennå ikke konkludert i det spørsmålet, men er åpne for at det kan settes av en egen pott til lokale forhandlinger, som kommer i tillegg til de sentrale forhandlingene, hvis partene ønsker dette og blir enige om det.
2. Absolutt. Et organisert arbeidsliv er en forutsetning for den norske modellen og for at trepartssamarbeidet fungerer. Ikke minst er dette viktig på arbeidsplasser og i bransjer hvor unge nyutdannede kan bli motivert av bonuser og partnerambisjoner til å jobbe usunt mye og akseptere arbeidsbetingelser som vi som samfunn ikke ønsker å ha.

Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen.