Hva mener partiene om jus­utdanning og spesialisering?

Er det bra med jusutdanning på flere læresteder og mer spesialisering?

Fredag, 10. september 2021 - 7:39

Foran valget stilte Juristen partiene på Stortinget spørsmål om justispolitikk og arbeidsliv. Dette spurte vi om jusutdanningen:

I Stortingsmelding om styring av universitets- og høyskolesektoren, foreslås det å åpne for at flere læresteder kan utdanne jurister. Bør jusutdanningen spres på flere læresteder? Og i den sammenheng; bør jusutdanningen spesialiseres mer?

 

Petter Eide er justispolitisk talsperson for  Sosialistisk Venstreparti
Petter Eide er justispolitisk talsperson for Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti

Svar mottat fra partiets rådgiver

- Vi var imot endringen regjeringen gjorde våren 2021 hvor gradsmonopolet for jusstudier oppheves. Vi deler bekymringen til de høringsinstansene som mener at det føre til uhensiktsmessig konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner og spre et fagmiljø som allerede er presset for tynt utover. SV mener vi må ha en politikk som bygger på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren, ikke ren konkurranse mellom ulike studiesteder. Slik sikres opptak til sentrale yrker for å dekke framtidas behov, hindre overetablering og at man utnytter ressursene i sektoren mest mulig effektivt. 

- Når det gjelder spesialisering er SV for en tillitsreform i utdanningssektoren. Hvis det er gode argumenter for at den skal spesialiseres vil SV lytte til de som arbeider med fagfeltet for en hensiktsmessig utvikling av fagfeltet og profesjonsutdanningen.  

Solveig Schytz, Venstre
Solveig Schytz, Venstre

Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz:

- Venstre stilte seg bak endringene i gradsforskriften og er positiv til etablering av jusstudium ved flere universiteter.

- Jusstudiet er et av få gjenværende generaliststudium, og med dagens domstolstruktur vil det fortsatt være etterspørsel etter jurister med et bredt kompetansefelt. Samtidig vil flere muligheter for spesialisering være nyttig for det praktiske rettslivet og i så måte bidra til å fylle et behov i arbeidsmarkedet.

Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre
Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre

Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich

- Dette er regjeringens politikk, og den har mange gode grunner for seg.

- Jeg skal innrømme at jeg er personlig usikker på dette med spredt jusutdanning. Jeg tror tanken om en jussutdanning «på hvert nes» vil møte store praktiske utfordringer. Men så lenge kvalitetskravene er høye, så bør det nok være mulig å gjennomføre.

 

 

Lene Vågslid i Arbeiderpartiet
Lene Vågslid i Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet

Svar mottat fra Arbeiderpartiets rådgiver

- Mer konkurranse på utdanningsmarkedet, som regjeringen argumenterer for, er ikke Arbeiderpartiets politikk, og i partiprogrammet tar vi heller til orde for mer nasjonal overordnet styring med studietilbudet.

- Ap mener samtidig at det ikke er noen klare prinsipielle grunner til å beholde et «gradsmonopol» innenfor noen 5-årige integrerte profesjonsutdanninger, som juss og psykologi, men ikke andre, som lærerutdanning eller sivilingeniør. Vi tror ikke det blir automatisk utdannet flere jurister av å oppheve gradsforskriften, men endringen åpner for at flere kan søke NOKUT om å få utdanne jurister om de oppfyller faglige krav. Ap mener forslaget må følges av konkrete planer om opptrapping av nye studieplasser og styrking av de aktuelle fagmiljøene for å sikre en kapasitetsutvidelse som både er i tråd med arbeidslivets kompetansebehov, og sikrer god kvalitet på utdannings- og forskingsmiljøene.

Jenny Klinge i Senterpartiet
Jenny Klinge i Senterpartiet

Senterpartiet v/ justispolitisk talsperson Jenny Klinge

- Dette er ikke et tema som er drøftet i Stortinget enda. Vi må komme tilbake til dette i en sammenheng der argumenter for og mot blir presentert.

 

 

 

Per-Willy Amundsen er justispolitisk  talsperson for Fremskrittspartiet
Per-Willy Amundsen er justispolitisk talsperson for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet

Svar mottat fra partiets rådgiver

- Ja. Fremskrittspartiet ønsker konkurranse velkommen i juristutdanningen, og syntes det er gledelig at flere universiteter og høyskoler ønsker å tilby mastergrad i rettsvitenskap fremover. Jusutdanningen må være i takt med samfunnsutviklingen.

- FrP ønsker større grad av spesialisering velkommen.

 

Geir Sigbjørn Toskedal,  Kristelig Folkeparti
Geir Sigbjørn Toskedal, Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk tals­person Geir Sigbjørn Toskedal:

- Det viktigste i diskusjonen om læresteder er at fagmiljøene er tilstrekkelig akademisk sterke til at kvaliteten på utdanningen blir svært god. Dersom andre læresteder enn de etablerte kan godtgjøre at de møter denne standarden bør det åpnes for det.

- Vi har ikke konkludert ennå i spørsmålet om jusutdanningen bør spesialiseres, men det er gode hensyn for å videreføre generalistutdanningen som i dag, med dagens muligheter for noe spesialisering gjennom valgfag og valg av tema for masteroppgaven.

 

Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen.       

Ledige stillinger:

NAV
Søknadsfrist: 
27.09.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Universitetet i Bergen
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Trøndelag statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
07.10.2021
NTNU
Søknadsfrist: 
07.10.2021
Skattedirektoratet
Søknadsfrist: 
11.10.2021
Norges Farmaceutiske Forening
Søknadsfrist: 
20.10.2021