– Som politiker merker man fort at ekstra millioner til påtalejurister ikke stjeler noen overskrifter

Påtalemyndigheten havner fort i skyggen av politiet, sier Peter Frølich.

Hvor skal det kuttes når antall politistudenter går ned? Spørsmålet har skapt strid mellom avdelingene på Politihøgskolen (Foto: Naledi Forbord)
(Foto: Naledi Forbord)

Foran valget stilte Juristen partiene på Stortinget spørsmål om justispolitikk og arbeidsliv. Vi stilte partiene disse tre spørsmålene om påtalemyndigheten i politiet:

  1. I debatten om styrking av politiet; hva betyr det for påtalemyndigheten i politiet? Bør den også styrkes?
  2. Politijuristene har tatt til orde for at påtalemyndigheten i politiet bør være en egen budsjettpost på politibudsjettet for å synliggjøre påtale. Hva mener ditt parti om det?
  3. I kjølvannet av den såkalte skilledebatten i politiet (om forholdet mellom politi og påtalemyndighet) er det blitt etterlyst en større utredning om påtalemyndighetens rolle i politiet. Bør en slik utredning komme?

 

Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre

Høyre v/justispolitisk talsperson Peter Frølich

  1. Påtalemyndigheten er styrket, men havner i skyggen av politiet. Som politiker merker man fort at selv titalls ekstra millioner til påtalejurister ikke stjeler noen overskrifter. Uavhengig av dette: Vi er tindrende klare på at påtalemyndigheten skal styrkes ytterligere.

  2. Vi har vedtatt at påtalemyndigheten skal synliggjøres på budsjettet. Dette er viktig for å kunne debattere – og forbedre – rammevilkårene for påtalemyndigheten.
  3. Det er delte meninger om et slikt skille både på Stortinget og i Høyre. Det er reformtretthet i justissektoren, men jeg mener personlig at en utredning er nødvendig.
Lene Vågslid i Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet

Svar mottat fra Arbeiderpartiets rådgiver

  1. Ja. Vi har foreslått et eget påtaleløft i våre alternative statsbudsjett. Arbeiderpartiet mener det mest prekære er å styrke den samlede politikraften lokalt, gjennomføre etterforskingsløftet og sørge for et eget påtaleløft. I budsjettet for 2021 foreslo vi 61 mill. kroner til et eget påtaleløft for å fjerne køer i straffesakskjeden. Dette ville gitt et samlet påtaleløft på 100 mill. kroner for 2021.
  2. Vi var en pådriver for å få dette inn allerede i forrige statsbudsjett. Videre har vi særlig understreket dette i våre merknader for årets budsjett, at bevilgningen til påtalemyndigheten i politidistriktene må synligjøres i en egen post og en samlet justiskomite stilte seg bak dette i en uttalelse i forbindelse med budsjettet for 2020. Vi er skuffet over at regjeringen ikke har levert på dette i årets budsjett.
  3. Vi mener det er en styrke at politi og påtale er integrert sammen. Vi har ikke noe ønske eller politikk for å skulle skille politi og påtale. Det vi mener er det viktigste er å sørge for et eget påtaleløft og en egen budsjettpost for påtale i politiet.
Jenny Klinge i Senterpartiet

Senterpartiet v/ justispolitisk talsperson Jenny Klinge

  1. Selvsagt må også påtale­myndig­heten styrkes. Senterpartiet har lagt inn 100 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for å styrke påtale­myndigheten.
  2. Vi støttet egen budsjettpost i politibudsjettet sammen med en enstemmig justiskomite
  3. Ja

 

Petter Eide er justispolitisk talsperson for Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti

Svar mottat fra partiets rådgiver

  1. Vi ønsker å styrke hele straffe­sakskjeden, herunder også påtale­myndigheten i politiet, for å sikre at kriminalitet og rehabilitering hånd­teres raskt og med god kvalitet 
  2. Vi støtter dette. Situasjonen for påtale i politiet er svært kritisk i flere politidistrikter. Politijuristene har varslet om behovet for en kraftig styrking av påtale for å få ned de store straffesaksrestansene, uten at regjeringen har tatt grep. Å lage en egen post i statsbudsjettet vil være både nyttig og hensiktsmessig, og gi Stortinget bedre oversikt over regjeringens prioriteringer.   
  3. Vi har ikke tatt stilling til om vi ønsker å skille politi og påtalemyndighet. Men vi er svært opptatt av å finne løsninger som bedrer situasjonen for politijuristene i politiet. Vi er derfor ikke mot at fordeler og ulemper ved et skilt skille utredes. 
Geir Sigbjørn Toskedal, Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti v/ justispolitisk tals­person Geir Sigbjørn Toskedal:

  1. Påtalemyndigheten må styrkes i takt med den øvrige styrkingen av politiet. Siden påtalemyndigheten leder etterforskningen, avgjør tiltalespørsmålet og aktorerer saken i retten er det helt avgjørende for rettssikkerheten til borgerne at både påtalemyndigheten i politiet og statsadvokatene både har tilstrekkelige ressurser til å gjøre jobben, og også har lønns- og arbeidsvilkår som sikrer rekruttering for fremtiden. 
  2. Det er en god ide. Vi har ikke konkludert ennå i det konkrete spørsmålet, men ser på det sammen med andre tiltak som kan sikre at påtalemyndigheten i politiet får tilstrekkelige ressurser.
  3. Ja. KrF mener det finnes gode argumenter både for dagens ordning med ”det to-sporede system”, men ser samtidig de prinsipielle fordelene med et skille mellom politi og påtalemyndighet. Det er absolutt et behov for en grundig utredning av dette.
Solveig Schytz, Venstre

Venstre v/stortingsrepresentant Solveig Schytz:

  1. Påtalemyndigheten har for lite kapasitet, særlig i kjølvannet av koronakrisen. Venstre vil videreføre styrkingen av påtalemyndigheten.
  2. Det kan være en mulighet, Venstre er åpen for en slik løsning.
  3. Ja, Venstre er positiv til å utrede dette.

 

Per-Willy Amundsen er justispolitisk talsperson for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet

Svar mottat fra partiets rådgiver

  1. En effektiv påtale er avgjørende for rettsikkerheten og utgjør selve hjertet i straffesakskjeden. FrP ønsker å styrke politiet, herunder påtalemyndigheten, videre i årene fremover.
  2. Vi ønsker at påtalemyndigheten i politiet skal gis en egen budsjettpost i statsbudsjettet.
  3. Vi er positive til en slik utredning.

Rødt og Miljøpartiet de Grønne besvarte ikke henvendelsen fra Juristen