Disse lov­endringene innføres etter nyttår

Hvert barn sikres minst 1,5 millioner kroner i arv etter sine foreldre, i større bo. I arbeidslivet får halvannen million arbeidstakere i privat sektor bedre oversikt og større råderett over sin pensjonssparing.

Dette er noen av lovendringene som inntrer etter at vi forlater et pandimeherjet 2020 og beveger oss inn i et nytt år preget av optimisme, med vaksinering og økte muligheter til å igjen få tilbake den bevegelsesfriheten vi hadde før verden ble rammet av covid-19.

Juristen har gjort et søkt i Lovdatas åpne del, og valgt ut noen av endringene i lover og forskrifter som trår i kraft etter 1. januar 2021. 

Skal sikre varig fotfeste i arbeidslivet for innvandrere

«Den viktigste endringen i norsk integreringspolitikk på 20 år», skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) på sin hjemmeside, om den nye loven om integrering, som nå trer i kraft. Målet med loven er at flere skal få varig fotfeste i norsk arbeidsliv.

«Gapet mellom hva hver enkelt har med seg og behovet på arbeidsmarkedet, skal fylles og det blir satt tydelige mål for flyktninger og kommunene. Mange innvandrere har ikke den formelle kompetansen som skal til for å komme i jobb. Med "Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid» får vi en startpakke for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer som tar formell utdanning og kvalifisering på alvor og setter tydeligere krav til norskkunnskaper, skriver IMDi. Lovteksten hos Lovdata her.

Større frihet – økt pliktdelsarv

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) etter at den nye arveloven ble endelig vedtatt.

Lovendringene som trår i kraft etter årsskiftet viderefører barns rett til arv etter sine foreldre. To tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. I de større boene har det til nå vært slik at hvert barn likevel ikke kan kreve mer enn 1 million hver i arv før testasjonsfriheten øker. Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn kan kreve 15 G – ca. 1,5 millioner kroner – hver, men aldri mer enn sin andel av to tredeler av det far eller mor etterlater seg. Det gjøres ikke endringer i barnebarns rett til arv.

Samtidig øker friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament. Det såkalte kvalitative pliktdelsvernet fjernes i ny lov. Om arvelater etterlater seg en eiendom som overstiger arvingens del av arven, kan arvelater i testament fastsette at arvingen skal arve eiendommen mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.  Arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler. Når den nye arveloven settes i kraft, oppheves arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930.

Endringene er også beskrevet på siden arv.no, av advokatene Ane Viken Sivertsen og senioradvokat Sunniva Lillebø Wahl hos Bull & Co Advokatfirma AS.

Farskap kan erklæres digitalt

Stortinget har enstemmig vedtatt å endre barneloven slik at farskap kan erklæres digitalt, uten personlig frammøte, forutsatt at barnet er født i Norge.

Tidligere ordning med personlig frammøte og erklæring på papir opprettholdes i nærmere bestemte tilfeller. Her er lovendringen. Juristen omtalte saken i april i år da regjeringen la fram proposisjonen fram for Stortinget. Nå settes lovendringen ut i livet.

Egen pensjonskonto innføres

Fra 1. januar 2021 får også rundt 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor samlet sin pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på en egen pensjonskonto.

– Jeg er glad for at egen pensjonskonto nå innføres fra nyttår. Dette vil gi lavere kostnader og arbeidstakerne får bedre oversikt over pensjonssparingen. Vi åpner også for at arbeidstakere som ønsker det, selv kan bestemme hvor de vil forvalte pensjonskontoen sin. Dette gir større eierskap til egen pensjon, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) om lovreglene.

Pensjonskontoen skal følge arbeidstakeren gjennom ulike arbeidsforhold og gi bedre oversikt over pensjonssparingen. Målet er også lavere kostnader og dermed mer pensjon for hver sparte krone.

Reglene om egen pensjonskonto går ut på at arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) og forvalte denne sammen med den pensjonskapital arbeidstaker tjener opp hos sin nåværende arbeidsgiver, med mindre arbeidstakeren reserverer seg mot slik samling.

Pensjonskapitalen skal i utgangspunktet samles og forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning. Arbeidstaker kan i stedet velge å forvalte sin pensjonskonto hos en pensjonsleverandør som han eller hun velger selv (selvvalgt leverandør). Arbeidstaker kan alternativt velge å ikke samle sine tidligere pensjonskapitalbevis, men beholde dem der de forvaltes i dag.

Mer om dette kan leses her på lovdata, og her på Finansdepartementets side.

Egen hysj-hysj-lov for det private næringsliv

Ved årsskiftet innføres Norges første lov om vern av forretningshemmeligheter. Loven forenkler regelverket og styrker vernet for forretningshemmeligheter ved å samle tidligere overlappende og spredte regler.

– Et godt regelverk om vern av forretningshemmeligheter er viktig for norsk næringsliv. Den nye loven vil styrke bedrifters markedsposisjon og konkurranseevne, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Loven gjennomfører EUs forretningshemmelighetsdirektiv i norsk rett, og innebærer at norsk regelverk om vern av forretningshemmeligheter kommer på nivå med det som gjelder i EU. Loven viderefører i stor grad gjeldende rett, men klargjør vernets innhold og rekkevidde ved at regler som er utviklet av domstolene nå fremgår mer uttrykkelig av loven.

Regelverket om håndheving blir mer detaljert og nyansert enn etter eldre regler. Loven inneholder enkelte overgangsregler, som suppleres av en forskrift som nærmere avklarer hvilke saker som skal dekkes av den nye loven.

Ny forbrukerklagelov

– For at forbrukere og næringsdrivende skal unngå å måtte bruke domstolsapparatet til å løse konflikter, er vi avhengig av å tilby et godt og effektivt klagebehandlingstilbud, sa forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad da regjeringen i mars i år la frem en proposisjon for Stortinget med forslag til ny forbrukerklagelov. Nå trer den i kraft.

Forbrukerklageloven kommer som følge av regjeringens beslutning fra januar 2019, om at klagebehandlingstilbudet som i dag ligger hos Forbrukerrådet og Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget, slås sammen og flyttes til Forbrukertilsynet. 

– Endringene i virkemiddelapparatet skal gi en tydeligere rollefordeling mellom Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet, bedre samordning og et mer effektivt klagebehandlingstilbud, sa Ropstad. Her er den nye loven.

Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) 

Det stilles i den nye loven krav om antall medlemmer for å kunne få offentlig tilskudd. For å kunne bli registrert og være berettiget til tilskudd etter den nye trossamfunnsloven, må tros- og livssynssamfunn ha minst 50 medlemmer som selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av dem som har foreldreansvaret, som er bosatt i Norge, og ikke er medlem i Den norske kirke eller et annet registrert tros- eller livssynssamfunn. Her informasjon fra regjeringen om den nye loven.

Ny etterretningstjenestelov

Store deler av en ny etterretningstjenestelov innføres fra 1. januar. Dette sa forsvarsministeren i juni, da lovendringen ble vedtatt:

– Jeg er glad for at den nye e-loven nå er vedtatt i Stortinget med bredt flertall. Etterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Vi må følge med på hva som skjer rundt oss, også i det digitale rom. Etterretningstjenesten skal bidra til å beskytte vårt samfunn og våre verdier mot trusler utenfra. Det vil den nye e-loven legge til rette for, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Deler av loven blir ventelig innført senere.

Endringer i kommuneloven

Fra nyttår trer endringer i kraft i kommunelovens bestemmelser om internkontroll.

Kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren i kommunen og fylkeskommunen er ansvarlig for internkontrollen.

Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og om resultater fra statlig tilsyn minst én gang i året.

Blant andre endringer som innføres er:

• Endringer i energiloven. Her forklart av regjeringen.
• Lov om endringar i bilansvarslova. Slik forklart av regjeringen.
• Lov om endringer i helsepersonelloven mv. (enklere tilgang til helseopplysninger om tidligere pasienter) Slik forklart av Stortinget.
• Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) Slik forklart av revisorforeningen.