Professor Hans Petter Graver. Foto: Thomas Haugersveen
Professor Hans Petter Graver. Foto: Thomas Haugersveen

- Prisen reflekterer den høye tilliten rettsstaten har. Det er bra, men også dens akilleshæl

Torsdag ble det klart at Rettssikkerhetsprisen i år går til «Rettsstaten Norge». Jusprofessor Hans Petter Graver advarer mot naiv tillit.

Torsdag, 3. september 2020 - 14:40

Om at det er den norske rettsstaten som mottar prisen sier Graver:

- Jeg tenker at prisen reflekterer den høye tilliten staten og spesielt rettsvesenet har i Norge. Det er veldig bra, men det er kanskje også den norske rettsstatens akilleshæl. Dette fikk vi demonstrert gjennom NAV-skandalen og er beskrevet i boka mi.

Graver har under koronapandemien jobbet med den ferske boka «Pandemi og unntakstilstand - Hva covid-19 sier om den norske rettsstaten». 

Unntakslovgivning

Graver har i mange år jobbet med et prosjekt om domstolene i autoritære samfunn. En gjenganger er at unntakstilstand og unntakslovgivning ofte er en inngang til autoritære samfunn og brukes som rettslig grunnlag av myndighetene.

- Hvordan unntakslovgivning virker inn på rettsapparatet og særlig domstolenes stilling og virkemåte er noe jeg har forsket på i mange år, så da dette begynte å utfolde seg i Norge og resten av verden i mars var det nærmest som om samtiden innhentet den forskningen. Det ble jo naturlig for meg å følge ekstra nøye med, sier Graver.

 

For det første har vi igjen sett at myndighetene ofte overreagerer i innledningen av slike situasjoner

 

Det mangeårige prosjektet, som ifølge Graver i utgangspunktet ikke har samfunnsnytte som begrunnelse, ble plutselig relevant. Forskningen viser blant annet at et kjennetegn ved unntakstilstander er at det treffes tiltak i de innledende fasene som man i ettertid mener har vært for vidtgående.

Dette var også hovedgrunnen til at Graver raskt bestemte seg for å kaste seg inn i debatten med sin stemme.

- Det gjelder helt generelt. Vi så det i Norge under landssvikeroppgjøret og i USA etter 11. september. Det er derfor, etter mitt syn, grunn til å følge særlig godt med i de innledende fasene i slike situasjoner.

Kastet seg inn i debatten

Selv for en jusprofessor som i mange år har forsket på rettsstaten i unntakstilstand tok det litt tid fra koronapandemien inntok landet i mars til Graver i det hele tatt begynte å tenke jus. Han og mange med ham ble «lammet» av hele situasjonen, skriver Graver i den nye boka.

- Jeg kan bare snakke for meg selv, men det at vi stod midt oppe i en dramatisk pandemi hvor vi ikke vet hvor farlig den er og hvilke konsekvenser dette kan få – det preget jo min forståelse av situasjonen. Det gikk noen uker før jeg begynte å tenke at dette også hadde viktige juridiske sider, sier han til Juristen.

Det var da arbeidet med koronaloven ble kjent og første utkast lå på bordet at professoren kastet seg inn i debatten. Det første utkastet ble møtt med til dels krass kritikk, og Graver utalte blant annet til NRK at det kun var fantasien som satte grenser for rekkevidden av de forskrifter som loven kunne gi hjemmel til. Advokatforeningen var også ute og mente forslaget var grunnlovsstridig.

- Forslaget var vel egentlig et eksempel på dette jeg sa helt innledningsvis – at myndighetenes reaksjon var voldsom, og også mer voldsom enn forholdene tilsa, sier Graver.

- Det så man tydelig på det forslaget som ble fremlagt, som var veldig vidtgående både med tanke på de materielle kriteriene for å overføre fullmakt til regjeringen og at fullmakten var helt ubegrenset – den hadde ikke noen avgrensninger til spesifikke lover eller spesifikke områder, men var i stedet helt åpent angitt. Og så var det jo hele prosessen da, som både var hastverkspreget og lukket.

Debatten som fulgte ble heldigvis god, mener Graver, ikke minst takket være Stortinget.

- Det var viktig med debatt i det juridiske fagmiljøet, men det ble også en politisk debatt som brakte en god dose nøkternhet inn i det hele. Dette gjorde at den endelige loven, slik den ble vedtatt, ble langt mer moderat og hadde mye bedre sikkerhetsgarantier enn det opprinnelige forslaget, mener han.

Foto: Thomas Haugersveen
Foto: Thomas Haugersveen

Bestått?

I boka, som har blitt til i månedene etter mars, stiller Hans Petter Graver spørsmålet om den norske rettsstaten har bestått prøven pandemien utsatte den for. Han konkluderer med et betinget ja, det har den.

- De mest kritiske punktene så vi i mars, både når det gjaldt lovbehandling, offentlighet og forholdet mellom regjering og Storting, sier han, og fortsetter.

Han mener imidlertid at man har hentet seg veldig godt inn igjen, og trekker blant annet frem vurderingene som Helsedepartementet har av hjemmelsspørsmål i de senere dokumentene de har laget, som han mener er av en helt annet kvalitet enn de hadde til å begynne med.

- At både det sivile samfunn og Stortinget var i stand til å reise seg så fort og komme med et nødvendig korrektiv var viktig for min vurdering av om rettsstaten har bestått prøven.

- Er det ikke for tidlig å si?

- Det kommer an på hva man mener med rettsstaten. Hvis man bruker den snevre definisjonen jeg bruker, at rettsstaten er forholdet mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt, så mener jeg vi kan konkludere med det allerede nå.

- Men hvis man med rettsstaten også mener folks frihetsrettigheter, barns rettigheter, næringsfrihet og alle slike ting, så er det jo ennå kanskje litt tidlig å si akkurat hvordan utfallet vil bli.

- Hva skiller oss fra andre land hvor det ikke har gått like bra?

- Jeg vet ikke om vi kan si at det har gått galt i noen andre land ennå, i alle fall ikke europeiske land. Det er klart det er flere land som ikke har hatt en særlig god tilnærming til situasjonen, og da er jo USA lett å nevne, men da snakker vi også om veldig spesielle forhold.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om utfallet og konsekvensene av pandemien, understreker Graver. Han tror vi vil møte på stadig nye utfordringer, også innen jussen, hvis vi må leve med koronapandemien i mange år fremover uten vaksine eller immunitet i befolkningen.

- Det vil bli en vanskelig avgjørelse på hvilket tidspunkt samfunnet skal normalisere forholdet sitt til sykdommen, slik vi har gjort med alvorlige smittsomme sykdommer tidligere. Det er klart at å fortsette med at arrangementer stenges ned og at viktige samfunnsmessige funksjoner går på halv maskin – det er ikke bærekraftig i lengden.

- Vi vil nok få en diskusjon om virkemidler, lovligheten av virkemidlene og om hvor langt vi skal gå. Vil vi rett og slett venne oss til å leve med at en slik sykdom går i befolkningen? spør Graver.

Foto: Thomas Haugersveen
Foto: Thomas Haugersveen

Tre erfaringer å ta med videre

Da professor Graver, som også er preses i Vitenskapsakademiet opplevde at møter, reiser og foredrag som var booket måtte kanselleres fikk han altså det han kaller en glimrende anledning til å følge nøye med og være aktiv i debatten.

I september mottar han også UiOs årlige formidlingspris for sin synlighet under krisen. «Graver tok et viktig faglig initiativ da de COVID-19-motiverte unntakslovene skulle vedtas i Stortinget i mars i år, der han bidro til å løfte debatten over på et spor som sikret at demokratiet ble bedre ivaretatt» heter det i begrunnelsen.

Koronaloven, skolestegningen, hytteforbudet – Graver bidro med sin stemme i mange av spørsmålene som opptok hele Norge i de spesielle ukene og etter hvert månedene. Han satte spørsmål ved lovligheten av hytteforbudet, mente det første koronalovutkastet var i strid med Grunnloven og kalte loven for «galskap».

- Det er jo mange sider ved disse spørsmålene. En ting er hjemmelssidene, altså hva har hjemmel og hva har ikke hjemmel. Men så er det også proporsjonalitetsvurderingen, som jo er vanskeligere og mer faglig preget, samtidig som den gir større rom for diskusjon, sier han.

Graver mener det i og for seg er forståelig at man ikke tenker så nøye gjennom hva de juridiske hjemlene er i en akutt situasjon, og understreker at det de første månedene heller tross alt ikke ble nødvendig med veldig inngripende tiltak.

- Men dette har gitt oss en god anledning til å diskutere nøye gjennom hvordan samfunnet bør håndtere denne typen situasjoner i fremtiden.

Selv mener Graver det første halvåret med koronapandemien i Norge fra et juridisk synspunkt har gitt oss tre nyttige erfaringer å ta med videre:

- For det første har vi igjen sett at myndighetene ofte overreagerer i innledningen av slike situasjoner og vi har erfart at det er noe vi må være på vakt mot.

- Det andre er at det i forbindelse med koronalovgivningen og smittevernlovgivningen er utviklet nye former for både parlamentarisk kontroll og domstolskontroll for denne typen situasjoner. Dette er en viktig positiv side ved koronaloven, sier han.

Som et tredje punkt trekker han frem mulighetene digitaliseringen har gitt under krisen.

- Vi har blitt gitt en mulighet til å utvikle og modernisere prosesslovgivningen, forvaltningslovgivningen og en rekke andre ting når det gjelder bruk av digital teknologi. Dette med at man har kunnet digitalisere alt fra borettslagsmøter, forkynning og rettsmøter – det har gitt mye erfaring som det er viktig å oppsummere og vurdere hva som skal tas med videre, sier han.

Ledige stillinger:

LOGO Bømlo kommune
Bømlo kommune
Søknadsfrist: 
03.10.2020
LOGO Politiet
Søknadsfrist: 
04.10.2020
LOGO Justervesenet
Justervesenet
Søknadsfrist: 
05.10.2020
LOGO TEKNA
TEKNA - Teknisk- naturvitenskapelig forening
Søknadsfrist: 
05.10.2020
LOGO Br sund
Søknadsfrist: 
07.10.2020
LOGO NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Søknadsfrist: 
15.10.2020