

Kan erklære farskap ved hjelp av bank-id
Barne- og familiedepartementet vil gjøre det enklere å erklære farskap. Heretter skal det kunne gjøres ved hjelp av digital identifisering, som bank-id.
I proposisjonen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget foreslås endringer i barneloven for å legge til rette for digitalisert erklæring av farskap. Hensikten er at lovendringen vil gjøre barneloven § 4 teknologinøytral.
På Barne- og familiedepartementets nettside skriver departementet følgende om forslaget som var til høring i mai i fjor:
«Når et barns foreldre ikke er gift med hverandre, følger ikke farskap direkte av loven. Det mest vanlige er da at farskap etableres ved at mor oppgir hvem som er far, og han erklærer farskapet ved personlig frammøte. Fram til nå har det vært mest vanlig å erklære farskap hos jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller i forbindelse med fødselen. Hvis moren ikke har oppgitt mannen som far, må hun godta hans erklæring i ettertid.
I lovproposisjonen foreslås det å endre barnelovens bestemmelse om erklæring av farskap, slik at loven legger til rette for at erklæring av farskap kan gjøres digitalt, uten dagens krav til personlig frammøte.»
Effektivisering
Dette vil være en fordel for barn og foreldre og legge til rette for effektivisering i helsetjenesten, arbeids- og velferdsetaten (NAV) og skatteetaten, skriver departementet.
Forslaget innebærer at det ikke lenger skal være nødvendig med personlig frammøte for å erklære farskap, men at dette under gitte forutsetninger skal kunne gjøres digitalt.
Erklæringen må gis av den som moren har oppgitt som far, eller som hun godtar i ettertid, og begge foreldrene må kunne legitimere seg elektronisk på en sikker måte.
Departementet skriver at digital identifisering av partene er vesentlig sikrere enn underskrifter for hånd, og at endringene innebærer en bedring av sikkerhetsnivået.
Og videre:
«Dagens ordning med personlig frammøte og erklæring på papir skal opprettholdes for saker hvor foreldrene ikke er enige om farskapet, hvor barnet er født i utlandet men hvor farskap likevel kan fastsettes i Norge, hvor foreldrene ikke kan legitimere seg elektronisk eller lignende.»
Ledige stillinger:
- Jurister har ganske like ønsker for karrieren, men flere menn enn kvinner havner i toppstillinger
Kvinneutvalget i Juristforbundet jobber med karriereundersøkelse. - På noen områder ser det ut til å ha vært en negativ utvikling.
Er det behov for konkurranse om jusstudenter?
– Samfunnet er tjent med mer konkurranse om jusstudentene ved at nye tilbud får lov å vokse frem, skriver konkurransedirektør Lars Sørgard og juridisk direktør i tilsynet, Karin Stakkestad Laastad.
Ja eller nei til endring av gradsforskriften?
Bør det åpnes for jusutdanninger flere steder? Debatten har rast den siste tiden. Her redegjør Bachelorutvalget i Juristforbundet – Student for våre tanker om en eventuell endring av gradsforskriften.
Koronakommisjonen: Involverte ikke jurister i beslutninger om besøksforbud i omsorgsboliger
Urovekkende, sier koronakommisjonen om mangel på juridiske vurderinger i kommunene.
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Nytt fagnettverk for jurister som arbeider med offentlige anskaffelser
Stor interesse for nettverket som skal gi faglig påfyll og mulighet for å bli kjent med andre jurister som arbeider innenfor samme felt.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.