

Kan erklære farskap ved hjelp av bank-id
Barne- og familiedepartementet vil gjøre det enklere å erklære farskap. Heretter skal det kunne gjøres ved hjelp av digital identifisering, som bank-id.
I proposisjonen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget foreslås endringer i barneloven for å legge til rette for digitalisert erklæring av farskap. Hensikten er at lovendringen vil gjøre barneloven § 4 teknologinøytral.
På Barne- og familiedepartementets nettside skriver departementet følgende om forslaget som var til høring i mai i fjor:
«Når et barns foreldre ikke er gift med hverandre, følger ikke farskap direkte av loven. Det mest vanlige er da at farskap etableres ved at mor oppgir hvem som er far, og han erklærer farskapet ved personlig frammøte. Fram til nå har det vært mest vanlig å erklære farskap hos jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller i forbindelse med fødselen. Hvis moren ikke har oppgitt mannen som far, må hun godta hans erklæring i ettertid.
I lovproposisjonen foreslås det å endre barnelovens bestemmelse om erklæring av farskap, slik at loven legger til rette for at erklæring av farskap kan gjøres digitalt, uten dagens krav til personlig frammøte.»
Effektivisering
Dette vil være en fordel for barn og foreldre og legge til rette for effektivisering i helsetjenesten, arbeids- og velferdsetaten (NAV) og skatteetaten, skriver departementet.
Forslaget innebærer at det ikke lenger skal være nødvendig med personlig frammøte for å erklære farskap, men at dette under gitte forutsetninger skal kunne gjøres digitalt.
Erklæringen må gis av den som moren har oppgitt som far, eller som hun godtar i ettertid, og begge foreldrene må kunne legitimere seg elektronisk på en sikker måte.
Departementet skriver at digital identifisering av partene er vesentlig sikrere enn underskrifter for hånd, og at endringene innebærer en bedring av sikkerhetsnivået.
Og videre:
«Dagens ordning med personlig frammøte og erklæring på papir skal opprettholdes for saker hvor foreldrene ikke er enige om farskapet, hvor barnet er født i utlandet men hvor farskap likevel kan fastsettes i Norge, hvor foreldrene ikke kan legitimere seg elektronisk eller lignende.»
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»