Rapport anbefaler rettshjelps­førstelinje: - Helt nødvendig

Torsdag kom rapporten «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp - Rettssikkerhetsrapport 2020», som er resultatet av et samarbeid mellom Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved UiO.

Rapporten ville utforske hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring av et juridisk problem, hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen til rettshjelp i forbindelse med slik avklaring?

Det er Tonje Lilaas Larsen, som leverte sin master i rettsvitenskap i våres, som har blitt ansatt i et engasjement som forsker for å lage rapporten. Lilaas Larsen la torsdag frem rapporten under Rettssikkethetskonferansen. 

Du kan se hele presentasjonen hennes her (fra omtrent 03.00)

- Målet var å sette rettshjelp inn i et større bilde med rettssikkerhetsspørsmål og rettsstaten. Hvor finnes det rettshjelp, hvem yter rettshjelp og hvordan ytes den? sier Lilaas Larsen, som selv har jobbet i Jussbuss og tidligere gjennomført et forskningsprosjekt som kartla rettshjelpsbehovet blant straffedømte som sonet i Ullersmo fengsel.

Rapporten kommer ikke lenge etter at retteshjelpsutvalget tidligere i år leverte NOU-en Likhet for loven.

Juristen lagde i våres en temautgave om rettshjelp. Les flere saker om temaet her. 

Rettshjelpssentre

Rapporten kommer avslutningsvis med en liste anbefalinger. Det anbefales blant annet at det etableres en samlet rettshjelpstjeneste som kan bidra til at rettslige spørsmål identifiseres og avklares tidlig.

"Tjenesten bør være uavhengig av saksområde, og settes i sammenheng med rettighetsinformasjon. Den foreslåtte rettssentermodellen kan være et utgangspunkt for en slik tjeneste", heter det i rapporten. 

Lilaas Larsen peker på at rettshjelpstilbudet i Norge er fragmentert og at det er problematisk at mange ikke kjenner til hvilke ulike tilbud som finnes, og at mange med rettshjelpsbehov ikke passer inn under noen av tilbudene. 

Hun trekker frem en dom fra Høyesterett som kom tidligere denne uken som konkluderer med at fagforeningene har krav på sakskostnader når de hjalp medlemmer med å klage på forvaltningsvedtak.

- I dommen pekes det på at forvaltningens veiledningsplikt og dagens rettshjelpsordning er utilstrekkelig, og at man er avhengig av andre, i dette tilfellet en fagforening, for å få hjelp, sier Lilaas Larsen.

- Rettshjelpstilbudene er i dag veldig sektor- og gruppebasert. Det dukker stadig opp nye tilbud, men man ser ikke helheten. En førstelinje vil kunne sette det i en større sammenheng, mener hun. 

Flere anbefalinger

Da rettshjelpsutvalget leverte sin NOU tidligere i år tok utvalgsmedlem Cathrine Moksness dissens og foreslo blandingsmodell – med både offentlig organisert førstelinjetjeneste og kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokater. Hennes forslag bestod blant annet av å etablere en førstelinjetjeneste. 

Lilaas Larsen kommer ikke i sin rapport med noe konkret forslag til hvordan en førstelinjetjeneste bør organiseres. Hun understreker også at Moksness’ forslag ikke presenterer en ferdig modell, og at dette bør ses nærmere på.

- Men jeg er enig i tankegangen om en førstelinje. Det setter det hele i et større perspektiv, og hvis man faktisk vil gjøre noe med dagens situasjon er dette helt nødvendig. Akkurat hvordan det skal organiseres og gjennomføres har jeg ikke tatt stilling til i min rapport, sier hun. 

Videre kommer rapporten med disse anbefalingene: 

• Det anbefales at et overordnet organ gis ansvaret for å holde en samlet oversikt over rettshjelp på tvers av sektorer, tjenesteytere og sakstyper, og på den måten i større grad sette rettshjelp i sammenheng med rettssystemet for øvrig.
• Det anbefales at det i større grad gis rett til rettshjelp til den som har en sak til behandling i de alternative tvisteløsningsinstitusjonene.
• Det anbefales at det i større grad gis adgang til å innvilge rettshjelp til å prøve prinsipielle saker for domstolene.
• Det anbefales at behovsprøvingskriteriene justeres og knyttes til folketrygdens grunnbeløp (G).
• Det anbefales at egenandelene for behovsprøvd rettshjelp i større grad enn det som foreslås i NOU 2020: 5 ses i sammenheng med hva det er realistisk at rettshjelpmottakeren kan betale, i lys av inntekt og forbruksstatistikk.
• Det anbefales at vurderingen av hvorvidt motpartens sakskostnader skal inngå i rettshjelpsbevilgningen tar høyde for rettshjelpsmottakerens økonomi. 
• Det anbefales at rettshjelp til tvangsfullbyrdelse av saker som allerede har fått innvilget fri rettshjelp inngår som en del av rettshjelpbevilgningen.
• Det anbefales en viss grad av rettighetsfesting i den nye rettshjelploven. De skjønnsmessige bestemmelsene bør ha tydelige markører for hvordan skjønnet skal utøves.
• Det anbefales at rettssikkerheten i visse alternative tvisteløsningsorganer undersøkes nærmere. For eksempel bør krav til juridisk kompetanse for medlemmer av Forliksrådet og mottakskvittering for innkallelse til Forliksrådet, samt økt grad av muntlighet ved behandling i Utlendingsnemnda vurderes.
• Det anbefales at det gjennomføres en helhetlig om empirisk undersøkelse av i hvilken grad ulike rettshjelpstilbud, herunder tilsynsordninger og veiledningstilbud er egnet til å ivareta rettshjelpsbehovet. Undersøkelsen bør rette seg mot alle typer saker.

Juristforbundets ledelse opplyser at de jobber med å sette seg inn i rapporten og vil komme tilbake med sine vurderinger av blant annet anbefalingene.