Lønn og faglig bredde: Derfor bytter juristene jobb

Da Juristforbundet gjennomførte sin lønnsundersøkelse i januar/februar i år, spurte de også medlemmene om de har vurdert å bytte jobb det siste året eller om de faktisk har gjort et jobbskifte. 

Resultatene viser blant annet at 29 prosent på tidspunktet hadde et ønske om å bytte jobb, og at det er lite variasjon i ønske om å bytte jobb på tvers av sektorer. 

SE TALLENE: Dette tjener juristene i ulike sektorer

Flest i kommunal

Andelen som sier de vurderer å bytte jobb  er høyest i kommunal sektor, etterfulgt av statlig  og privat sektor. 

Kvinner sier i noe høyere grad at de vurderer å bytte jobb, med unntak av i kommunal sektor. 

Størst differanse mellom kjønn er det i privat sektor, der kvinner i større grad sier de vil bytte jobb. 

Undersøkelsen ble gjennomført før koronakrisen traff landet, og kun to prosent svarte at de ønske om økt jobbtrygghet var årsak til at de ønsket å skifte jobb. 

Andelen som ville skifte jobb for å få mer fleksible arbeidstidsordninger var også lav (to prosent). Sju prosent svarte at de ønsket mindre arbeidspress, mens 10 prosent ville ha nytt eller bedre arbeidsmiljø. 

Samme sektor

Blant de som faktisk byttet jobb det siste året var det altså 40 prosent som byttet innen samme sektor.

19 prosent byttet jobb internt i samme bedrift, etat eller kommune. 

Videre gikk 12 prosent fra privat til statlig sektor, og 8 prosent fra ststlig til kommunal sektor.

Færrest (to rposent) gikk fra kommunal til privat sektor. 

Lønn

Lønn ser altså ut til å være den hyppigste årsaken til at jurister ønsker å bytte jobb, uavhengig av kjønn. 

Om lønn viste undersøkelsen blant annet:

• Det er høyest lønn i privat sektor.
• I privat sektor ser lønn ut til å være høyere i de største byene enn utenfor. Det er også en sammenheng mellom størrelsen på virksomheten, der lønn ser ut til å være høyere i de største virksomhetene. 
• I kommunal sektor ser det ut til at ansatte i større kommuner tjener bedre enn ansatte i mindre kommuner.
• Medianlønnen er gjennomgående lavere enn gjennomsnittslønnen, noe som tyder på at noen respondenter med høy lønn trekker opp gjennomsnittet i samtlige sektorer. 
• Det er størst differanse mellom gjennomsnitt- og medianlønn for selvstendig næringsdrivende og samlet lønn privat – resultatavhengig lønn bidrar dermed til økt differanse.