

Vil endre Grunnloven for å sikre domstolene og dommernes uavhengighet
Domstolkommisjonen foreslår blant annet et øvre tak på antall høyesterettsdommere
Domstolkommisjonen er bekymret over at folkevalgte organer i land som Polen undergraver domstolenes uavhengighet og foreslår nå å gi norske domstoler og dommere styrket konstitusjonell forankring gjennom flere konkrete forslag til endringer i Grunnloven.
Dette går fram av informasjon Domstolkommisjonen nå har publisert på sin hjemmeside i forkant av at utredningens del II etter planen overleveres Justis- og beredskapsdepartementet 30. september.
Vil ha maks-tak på antall høyesterettsdommere
Kommisjonen fremmer forslag som ytterligere skal sikre Høyesteretts uavhengighet, og samtidig gi lagmannsrettene, tingrettene og deres dommere vern gjennom endringer i Grunnloven.
Dagens grunnlov fastsetter et minimumskrav til «bemanning» av Høyesterett, med én justitiarius og minst fire andre medlemmer. Loven setter ikke noe øvre tak for hvor mange dommere Høyesterett kan bestå av. Noe som innebærer at politikerne, som den utøvende makt, kan utnevne langt flere enn 20, som er antall dommere i Høyesterett i dag.
Dette ønsker Domstolkommisjonen å gjøre noe med, og foreslår i to forslag et maksantall dommere på henholdsvis 20 og 22 dommere i Høyesterett.
«Bestemmelsen er ment å utgjøre en skranke for de øvrige statsmaktenes mulighet til å forsøke å påvirke Høyesteretts dømmende virksomhet gjennom å utnevne flere dommere enn det Høyesterett trenger for å oppfylle sin funksjon som øverste domstol», heter det i Domstolkommisjonens forslag.
Tingrett og lagmannsrett
Kommisjonen vil også gi tingrettene og lagmannsrettene vern av grunnloven, og skriver følgende:
«Riksretten og Høyesterett er de eneste domstolene som omtales av Grunnloven, som ellers er taus om hvilke lavere instanser domstolssystemet består av. Ettersom verken tingrettene eller lagmannsrettene nyter grunnlovs vern, kan lovgiver i prinsippet foreta nokså radikale endringer i domstolshierarkiet. Etter kommisjonens syn bør også lagmannsrettenes og tingrettenes stilling i statsforfatningen synliggjøres i Grunnloven. På denne bakgrunn foreslås en bestemmelse om domstolshierarkiet, som utgjøres av Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.
Dommerutnevnelser og administrasjon
Kommisjonen mener også at regjeringens plikt til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser, bør gis konstitusjonell forankring.
Kommisjonen peker også på at det er behov for å grunnlovfeste et prinsipp om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.
Forslagene og begrunnelsen for disse kan du lese mer om her, på Domstolkommisjonens hjemmeside.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»