Juristforbundet om rettshjelp: – Det bør innføres en førstelinjetjeneste
Juristforbundet mener, i motsetning til flertallet i Rettshjelpsutvalget, at det bør innføres en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
Det kommer fram i høringssvaret fra Juristforbundet – Privat til Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5.
Juristforbundet - Privat støtter helt eller delvis flere av de sentrale forslagene fra Rettshjelpsutvalget, men skriver i høringen at:
«Vi mener også i motsetning til flertallet i Utvalget at det bør innføres en førstelinjetjeneste.»
Juristforbundet – Privat viser i den forbindelse både til tidligere forskning og en ny rapport som er utarbeidet i samarbeid mellom Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO.
«Juristforbundet Privat mener det foreliggende kunnskapsgrunnlag og rapporten fra UiO viser at det er behov for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det ordinære markedet for advokatbistand», skriver de i høringen.
«Videre vurderer vi at en førstelinje både kan gi høy kvalitet og kan være meget kostnadseffektiv dersom den blir godt kjent og organiseres på en hensiktsmessig måte».
– Offentlige sentre ikke eneste løsning
Når det gjelder selve organiseringen av en førstelinje, skriver Juristforbundet Privat at de ikke nødvendigvis ser offentlige retthjelpssentre som den eneste løsningen for organisering av en slik førstelinjetjeneste, men at form og organisering bør utredes sentralt.
«For oss er det viktigst at innbyggerne som søker slike rettsråd, får kvalitativ bistand. Dette betyr at rådene må gis eller kvalitetssikres av jurister, altså av personer med minimum masternivå i rettsvitenskap, herunder advokater», skriver de.
Etterlyser forskning og data
I høringssvaret kommer det også bemerkninger til forskningsbehovet på rettshjelpsområdet.
Juristforbundet Privat mener en evaluering av loven bør skje i form av forskningsbasert evaluering og at det må settes av nok ressurser til å gjennomføre det.
«Det er imidlertid også svært viktig å planlegge hvilke data som en slik evaluering fordrer registrert og tilrettelagt fra forvaltningen. Det foreligger betydelige «rettshjelpdata» bl.a. i domstolene (DA) og Statens Sivilrettsforvaltning. Mye av dataene er imidlertid ikke registrert eller tilrettelagt for analyse og forskning», heter det.
– Vi hadde forventet mer analyser
Juristforbundet – Privat skriver også at «det er noe overraskende at utvalget slik vi vurderer det, ikke fullt ut bruker det kunnskapsgrunnlaget som tross alt finnes i retthjelpforskningen om behov for rettshjelp mv.»
I høringssvaret vises det til et intervju med professor emeritus Jon T. Johnsen i Juristen, der han sier at «det er en grov undervurdering å hevde at vi ikke vet atskillig om velferdskonsekvensene av rettshjelp både i de sakstypene som omfattes av offentlig rettshjelp og de som faller utenfor».
«Vi hadde forventet mer analyser og faglige vurderinger fra utvalget basert på den kunnskapen som tross alt finnes», skriver Juristforbundet – Privat.
