

Helsetilsynet: – Svakhet at det er så lite rettspraksis på sosialtjenesteområdet
Helsetilsynet ber departementet vurdere om sosialsaker bør prioriteres i saker for domstolene, på lik linje som saker for Trygderetten.
Det er i sitt høringssvar til Rettshjelpsutvalgets utredning om ny rettshjelpslov, at Statens helsetilsyn kommenterer rettssikkerheten på sosialtjenesteområdet.
Rettshjelpsutvalget foreslår i sin NOU at klager på vedtak etter sosialtjenesteloven prioriteres i en ny rettshjelplov. Helsetilsynet støtter forslaget, og viser til det man kan lese ut fra fylkesmennenes statistikk over behandling av klagesaker på sosialtjenesteområdet.
I 2019 ble 9 % av vedtakene endret og 11 % av vedtakene opphevet. For 2020 er tallene foreløpig 11 % endring og 12 % oppheving.
«Tallene for 2019 og 2020 illustrer at det gjøres en del feil i vedtakene fra Nav», skriver Helsetilsynet, som også viser til at antall klagesaker til fylkesmennene er relativt lavt i forhold til alle vedtakene som blir fattet.
Domstolskontroll
Helsetilsynet merker seg at sosialsakene ikke er foreslått som prioriterte saker for domstolene og påpeker at det nesten ikke finnes rettspraksis på sosialtjenesteområdet.
«Helsetilsynet støtter utvalgets konklusjon om at konflikter bør løses på et tidlig stadium, noe som i utgangspunktet vil være gunstig for de involverte partene og samfunnet. Det er imidlertid en svakhet at det er så lite rettspraksis på sosialtjenesteområdet, hvor det i tillegg er få rettskilder», skriver Helsetilsynet.
Tilsynet ber departementet vurdere om sosialsaker i tillegg bør prioriteres i saker for domstolene, på lik linje som saker for Trygderetten.
Statens Helsetilsyn er den sentrale tilsynsmyndigheten for sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjeneste.
Høringsfristen for Rettshjelpsutvalgets NOU er 23. november.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?