Tilsynsrådet advarer mot misbruk av rettshjelps­ordningen

Tilsynsrådet har blant annet sett at personer uten advokatbevilling eller annen autorisasjon utfører arbeid som honoreres etter lov om fri rettshjelp.

Foto: Colourbox
Hvem skal føre kontroll med støtten til fri rettshjelp? (Foto: Colourbox)

Det kommer frem i høringsuttalelsen Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har gitt til Rettshjelpsutvalgets utredning om rettshjelpsloven (NOU 2020:5 Likhet for loven - Lov om støtte til rettshjelp). 

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er et uavhengig statlig organ som fører tilsyn med landets praktiserende advokater og rettshjelpere. 

Rettshjelpsutvalget går i sin NOU inn for å la advokatene selv beholde kompetansen til å innvilge offentlig betalt rettshjelp til personer i saker der vilkårene for støtte er oppfylt. Tilsynsrådet støtter dette, men skriver i sitt høringssvar at det synes som om utvalgets vurderinger ikke tar tilstrekkelig høyde for mulig misbruk av ordningen. 

«Herunder bør muligheten for å gjennomføre kontroll og sanksjoner utredes nærmere», skriver Tilsynsrådet og forteller at de har sett eksempler på at både advokat- og rettshjelperforetak benytter personer uten advokatbevilling eller annen autorisasjon til utføre arbeid som honoreres etter lov om fri rettshjelp. 

«En nærmere kontroll av advokatens timelister i rettssrådssaker, som honoreres etter stykkpris, har for eksempel avdekket at foretaket benytter "juridiske rådgivere" til å utføre vesentlige deler av rettshjelpsoppdraget. Staten betaler da i praksis full pris for en tjeneste av antatt lavere kvalitet, enn det ordningen i utgangspunktet forutsetter», skriver Tilsynsrådet 

Fullmektiger som ikke følges opp

Tilsynsrådet har også erfart at fullmektiger som utfører arbeid etter rettshjelploven ikke blir fulgt opp fra prinsipalens side. Det «preger de skjønnsmessige og etiske vurderinger som må foretas i forbindelse med søknad og egeninnvilgelse av fri rettshjelp», heter det i høringssvaret. 

De mener det er behov for regler som klart definerer hvilke ansatte i et advokat- eller rettshjelperforetak som har rett til å yte rettshjelpstjenester – og at det klargjøres hvilke krav som skal stilles til prinsipalers oppfølging av sine fullmektiger. 

Tilsynsrådet forteller at noen advokat- og rettshjelperfirmaer spisser virksomheten inn mot kundegrupper som dekkes av ordningen, og der firmaets inntekter hovedsakelig består av utbetalinger under ordningen - fortrinnsvis i saker der advokaten selv har innvilget salærkravet.

«En utvikling i retning av spissing på leverandørsiden, kan legge press på ordningen ettersom foretaket i slike tilfeller gjerne vil ha en større grad av økonomisk interesse i å få benyttet den», skriver Tilsynsrådet. 

Kontroll og sanksjoner

Når det gjelder behovet for kontroll, skriver Tilsynsrådet: 

«Sett hen til de store årlige utbetalingene under ordningen, tidvis stor konkurranse om oppdragene og faren det kan medføre for misbruk av ordningen (organisatorisk, økonomisk og administrativ art), mener Tilsynsrådet det er grunn til å beholde en særskilt kontroll med advokatenes etterlevelse av dette regelverket.» 

Tilsynsrådet mener det er behov for flere sanksjonsmuligheter:

«Det bør tas inn en egen bestemmelse i forslaget til den nye rettshjelpsloven, der det åpnes for at den enkelte advokat/rettshjelper eller advokatfullmektig (eventuelt firmaet som sådan) kan utelukkes fra rettshjelpsordningen ved brudd på den tilliten som forvaltningen av rettshjelpsordningen er basert på», skriver Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.