Høring om domstolene ble diskusjon om struktur og frister

Tirsdag var det høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene.

I sin rapport konkluderer Riksrevisjonen med at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker.

I høringen møtte blant andre Dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen, Politijuristene leder Are Skjold-Frykholm, Advokatforeningen generalsekretær Merete Smith, Domstoladministrasjonen v/styreleder Bård Tønder og direktør Sven Marius Urke samt Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr.

– Struktur en utfordring

Dommerforeningens Wiggo Storhaug Larssen sa at funnene i Riksrevisjonens rapport taler for seg selv og pekte på bakenforliggende årsaker som underfinansiering og ABE-kutt. 

– Det trengs en betydelig økning i ressurser, sa han og viste til at dommerne ikke kan jobbe mer enn i dag. I dag jobber dommerne 20 prosent mer enn vanlig arbeidstid, opplyste Larssen.

– Struktur er en betydelig utfordring. Vi støtter Domstolkommisjonen. En ny struktur løser mange, om ikke alle, problemene.

På spørsmål om behov for spesialisering, sa Larssen at en noe større grad av spesialisering vil løse noen spørsmål til en viss grad. 

– Men vi trenger også her en viss størrelse på domstolene. 

Forslag fra arbeidsgruppe

Advokatforeningens Merethe Smith sa at funnene i rapporten ikke er overraskende for advokatene. 

– Vi opplever at frister ikke holdes.

I likhet med Dommerforeningen pekte hun på forslag fra arbeidsgrupper oppnevnt av Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten, Dommerforeningen og Advokatforeningen - som har hatt som mål å vurdere effektiviserings- og kvalitetstiltak ved behandlingen av både straffesaker og sivile saker.

– God saksforberedelse og dommerstyring er viktig, kommenterte Smith.

– Tidsfrister henger ikke sammen

Politijuristene leder Are Skjold-Frykholm fremholdt at rapporten fra Riksrevisjonen er god, men at den peker på utfordringer som gjelder hele straffesakskjeden. 

– Å løse domstolenes utfordringer løser ikke en del fundamentale problemer.

Han trakk frem et eksempel:

– Systemet for tidsfrister henger ikke sammen i straffesakene. Politiet har én frist og domstolene en annen. Når politiet har påtaleavgjort en sak er den tatt ut av politiets restanse. Men politiet velger selv når saken sendes videre.

Skrev brev

Skjold-Frykholm pekte dermed på et forhold Politijuristene varslet om allerede høsten 2018. 

I et innspill i brevs form til Riksadvokaten og Politidirektøren skrev juristene allerede den gang at de var blitt gjort kjent med at enkelte politidistrikter følger en praksis der sakene kun skal påtaleavgjøres for å oppnå gode måltall, men ikke sendes til retten for berammelse da det beslaglegger tid til aktorering som hindrer ny påtaleproduksjon. 

”Antall saker som har vært berammet i retten er ikke et fokusområde for politimestrene da dette tallet ikke måles av POD”, skrev de. 

Politijuristene mente derfor at Riksadvokaten må rette søkelyset mot D- listene - det vil si saker som er påtaleavgjort men ikke rettskraftig - for å få et reelt bilde av situasjonen.

Fra komiteens side ble opplysningene møtt med stor interesse og spørsmål om dette virkelig er mulig. 

– Politiet telles etter når det er tatt ut tiltalebeslutninger. Vi er jo da egentlig forpliktet etter straffeprosessloven å sende den videre straks, men vi hører om at det gis beskjeder om å ikke videresende så raskt. Det er derfor det er så viktig å se alle tallene i sammenheng, svarte Skjold-Frykholm.

– Saker skal sendes videre

Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr ble senere under høringen spurt om det kunne tenkes at politiet ble målt på oversendelsestidspunkt i stedet.

– Vi må jo forvente at politiet følger straffeprosessloven som sier at saker skal sendes videre uten opphold. 

– Frister som det måles etter er satt etter nøye vurderinger. Dersom vi skulle endre dette må det i så fall foretas en nærmere vurdering. 

– Struktur det viktigste grepet

I sin avsluttende oppsummering trakk Dommerforeningens Wiggo Storhaug Larssen fram behovet for å se på struktur i domstolenes organisering.

– En endring av struktur er det viktigste grepet en kan ta.

Da Domstolkommisjonen la fram sin delutredning i fjor høst uttalte Dommerforeningen at de i det vesentlige sluttet seg til forslagene til ny struktur.