Hans-Petter Jahre og resten av arbeidsgruppen presenterte sin rapport under et møte i Juristenes Hus (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Hans-Petter Jahre og resten av arbeidsgruppen presenterte sin rapport under et møte i Juristenes Hus (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Vil ha strammere regi på saks­forberedelsene i straffe­saker

Arbeidsgruppe har levert rapport med forslag.

Tirsdag, 14. januar 2020 - 7:46

Dommere i tingrett og lagmannsrett bør ta en mer aktiv rolle under saksforberedelse av «særlig omfattende straffesaker».

Prosessuelle og materielle tvistepunkter bør klargjøres, og så langt mulig avgjøres, før hovedforhandling og ankeforhandling.

Dette er blant konklusjonene en arbeidsgruppe oppnevnt av Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten, Den norske Dommerforening og Den Norske Advokatforening har gjort. 

Arbeidsgruppen har vært ledet av Hans-Petter Jahre. 

Mandag 13. januar leverte gruppen sin rapport med forslag til retningslinjer for behandlingen av straffesaker i tingrettene og retningslinjer for behandlingen av straffesaker i lagmannsrettene.

Arbeidsgruppens arbeid har hatt som mål å vurdere effektiviserings- og kvalitetstiltak ved behandlingen av straffesaker.

– Bedre saksforberedelser er et av de viktige grepene vi peker på i rapporten, sa Jahre da forslagene ble lagt frem.

– Her er saksforberedende møter et viktig verktøy, sa Jahre, som også trakk frem behov for kulturendring og mer aktiv saksforberedelse der alle parter må delta.

Omfattende saker

Som utgangspunkt gjelder de foreslåtte retningslinjene for tingretten i saker med tiltale der det er avsatt 10 rettsdager eller mer til hovedforhandlingen, og i lagmannsretten for saker der det er henvist anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og avsatt 10 rettsdager eller mer til ankeforhandlingen. 

Arbeidsgruppen presiserer imidlertid i begge retningslinjene at de også bør benyttes i saker med kortere varighet der sakens art eller kompleksitet tilsier det.

Riksadvokat Jørn Maurud (t.v.) og Sven Marius Urke, direktør for Domstoladministrasjonen, berømmet arbeidsgruppen for arbeidet. (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Riksadvokat Jørn Maurud (t.v.) og Sven Marius Urke, direktør for Domstoladministrasjonen, berømmet arbeidsgruppen for arbeidet. (Foto: Ole-Martin Gangnes)

I tillegg til Hans-Petter Jahre, har arbeidsgruppen bestått av lagdommer Bjørnar Stokkan, tingrettsdommer Kristin Barth-Larsen, avdelingsleder/tingrettsdommer Anne Margrethe Lund, førstestatsadvokat Bård Thorsen, statsadvokat Tonje Tønder, statsadvokat Heidi Reinholdt-Østbye, advokat Anders Brosveet, advokat Christian B. Hjort og seniorrådgiver Elin Helen Kvalvik Utvik (DA).

Liten andel, men mange rettstimer

Arbeidsgruppen fant at andelen av «særlig omfattende straffesaker» er svært lav. I 10-årsperioden 2008 - 2018 har straffesaker med mer enn 10 rettsdager, eller 60 rettstimer, utgjort ca. 0,3 - 0,5 prosent av sakene i tingrettene og 2-5 prosent av sakene i lagmannsrettene. Gruppen fant også at hovedforhandling/ankeforhandling tar 1-3 dager i de fleste sakene.

Da arbeidsgruppen i stedet for å se på hvor stor andel de store sakene utgjør av det totale sakstallet, undersøkte hvor stor andel av det totale antall rettsmøtetimer de store sakene utgjør, ble imidlertid bildet ganske annerledes. 

For tingrettene utgjør de store straffesakene 7-11 prosent av rettsmøtetimene hvert år. Og i Oslo tingrett var andelen betydelige større. 

I 2016 utgjorde de store straffesakene 26 prosent av rettsmøtetimene. I 2017 var tilsvarende tall 23 prosent, og i 2018 syv prosent av det totale antall rettsmøtetimer. 

Arbeidsgruppen fant også at andelen naturlig nok var høyere i lagmannsrettene enn tingrettene. For landet under ett utgjør de store straffesakene 15-25 prosent av det totale antallet rettsmøtetimer i lagmannsrettene. I Borgarting lagmannsrett går henholdsvis 23 prosent (2016), 38 prosent (2017) og 19 prosent (2018) av rettsmøtetimene med til straffesaker på ti rettsdager eller mer.

Saksforberedelse

Arbeidsgruppen har viet størst oppmerksomhet til saksforberedelsen, og skriver i sin rapport at bedre saksforberedelse etter gruppens syn er “det tiltaket som har størst potensial for å konsentrere hoved og ankeforhandlingen og derved oppnå bedre kvalitet og mer effektiv tidsbruk». 

Blant forslagene skriver arbeidsgruppene at det i store og kompliserte eller komplekse saker alltid bør holdes ett eller flere planmøter.

«Det kan også være hensiktsmessig i kortere saker. Planmøtet bør holdes som et uformelt møte med bare de profesjonelle aktører til stede, ikke som rettsmøte», skriver arbeidsgruppen. 

De har laget maler som domstolene kan benytte seg av, og som i detalj har forslag til alt fra hvordan sakene skal gjennomføres, helt fra berammingsbrev, til planmøter og gjennomføring av saksforberedelser, vurdering av bruk av fagkyndige meddommere, bruk av bistandsadvokater til detaljer rundt gjennomføringen av hoved- og ankeforhandling.

Lagdommer Bjørnar Stokkan pekte på at en kulturendring blant rettens aktører kan være utfordrende (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Lagdommer Bjørnar Stokkan pekte på at en kulturendring blant rettens aktører kan være utfordrende (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Tjener inn tiden

I sin rapport “Bedre og mer effektiv straffesaksbehandling i domstolene” skriver arbeidsgruppen blant annet: 

«I de store sakene, som altså utgjør en svært liten del av sakstallet, men en betydelig større andel av antallet rettstimer, har god saksforberedelse stor betydning. Det er viktig at både retten og partene setter av nødvendig tid til denne, slik at hoved- og ankebehandling kan konsentreres om de reelle tvistepunktene i saken. 

Formålet med saksforberedelsen er å legge til rette for at hovedforhandlingen/ankeforhandlingen kan gjennomføres uten avbrudd og at den konsentreres om de temaer som er sentrale ved avgjørelsen av skyldspørsmålet og straffespørsmålet. 

Videre skal den rette til rette for at tiltalte og forsvareren kan ta stilling til tiltalen og imøtegå denne, sml. tvisteloven § 9-2 tredje ledd for sivile saker. 

I et ressurs- og effektiviseringsperspektiv bør også tanken være at den ressurs man investerer i saksforberedelsen, vil man tjene inn igjen under hoved/ankeforhandlingen», heter det i rapporten. 

«Det er nærliggende å anta at jo mer langvarig en sak er, jo viktigere er det med god saksforberedelse. Det er imidlertid ikke noen nødvendig sammenheng mellom lengden på hoved- eller ankeforhandling og behovet for saksforberedelse. Varigheten fanger opp momentet sakens omfang, men andre viktige momenter er hvor komplisert og/eller kompleks saken er», skriver arbeidsgruppen. 

Den understreker at dens mandat er begrenset til iretteføringen, og at grunnlaget for en vellykket avvikling av større saker allerede legges under etterforskningen. 

 

Ledige stillinger:

LOGO Fylkesnemndene for barnevern
Fylkenemndene for barnevern og sosiale saker, Skien
Søknadsfrist: 
24.01.2020
LOGO NSF
Norsk Sykepleierforbund
Søknadsfrist: 
26.01.2020
Direktoratet for byggkvalitet, Oslo
Direktoratet for byggkvalitet
Søknadsfrist: 
31.01.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet
Søknadsfrist: 
31.01.2020
LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
04.02.2020
LOGO Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Innlandet, Hamar
Søknadsfrist: 
07.02.2020
LOGO Ombudsmannen for Forsvaret
Ombudsmannen for Forsvaret
Søknadsfrist: 
16.02.2020