

Vil ha strammere regi på saksforberedelsene i straffesaker
Arbeidsgruppe har levert rapport med forslag.
Dommere i tingrett og lagmannsrett bør ta en mer aktiv rolle under saksforberedelse av «særlig omfattende straffesaker».
Prosessuelle og materielle tvistepunkter bør klargjøres, og så langt mulig avgjøres, før hovedforhandling og ankeforhandling.
Dette er blant konklusjonene en arbeidsgruppe oppnevnt av Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten, Den norske Dommerforening og Den Norske Advokatforening har gjort.
Arbeidsgruppen har vært ledet av Hans-Petter Jahre.
Mandag 13. januar leverte gruppen sin rapport med forslag til retningslinjer for behandlingen av straffesaker i tingrettene og retningslinjer for behandlingen av straffesaker i lagmannsrettene.
Arbeidsgruppens arbeid har hatt som mål å vurdere effektiviserings- og kvalitetstiltak ved behandlingen av straffesaker.
– Bedre saksforberedelser er et av de viktige grepene vi peker på i rapporten, sa Jahre da forslagene ble lagt frem.
– Her er saksforberedende møter et viktig verktøy, sa Jahre, som også trakk frem behov for kulturendring og mer aktiv saksforberedelse der alle parter må delta.
Omfattende saker
Som utgangspunkt gjelder de foreslåtte retningslinjene for tingretten i saker med tiltale der det er avsatt 10 rettsdager eller mer til hovedforhandlingen, og i lagmannsretten for saker der det er henvist anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og avsatt 10 rettsdager eller mer til ankeforhandlingen.
Arbeidsgruppen presiserer imidlertid i begge retningslinjene at de også bør benyttes i saker med kortere varighet der sakens art eller kompleksitet tilsier det.
I tillegg til Hans-Petter Jahre, har arbeidsgruppen bestått av lagdommer Bjørnar Stokkan, tingrettsdommer Kristin Barth-Larsen, avdelingsleder/tingrettsdommer Anne Margrethe Lund, førstestatsadvokat Bård Thorsen, statsadvokat Tonje Tønder, statsadvokat Heidi Reinholdt-Østbye, advokat Anders Brosveet, advokat Christian B. Hjort og seniorrådgiver Elin Helen Kvalvik Utvik (DA).
Liten andel, men mange rettstimer
Arbeidsgruppen fant at andelen av «særlig omfattende straffesaker» er svært lav. I 10-årsperioden 2008 - 2018 har straffesaker med mer enn 10 rettsdager, eller 60 rettstimer, utgjort ca. 0,3 - 0,5 prosent av sakene i tingrettene og 2-5 prosent av sakene i lagmannsrettene. Gruppen fant også at hovedforhandling/ankeforhandling tar 1-3 dager i de fleste sakene.
Da arbeidsgruppen i stedet for å se på hvor stor andel de store sakene utgjør av det totale sakstallet, undersøkte hvor stor andel av det totale antall rettsmøtetimer de store sakene utgjør, ble imidlertid bildet ganske annerledes.
For tingrettene utgjør de store straffesakene 7-11 prosent av rettsmøtetimene hvert år. Og i Oslo tingrett var andelen betydelige større.
I 2016 utgjorde de store straffesakene 26 prosent av rettsmøtetimene. I 2017 var tilsvarende tall 23 prosent, og i 2018 syv prosent av det totale antall rettsmøtetimer.
Arbeidsgruppen fant også at andelen naturlig nok var høyere i lagmannsrettene enn tingrettene. For landet under ett utgjør de store straffesakene 15-25 prosent av det totale antallet rettsmøtetimer i lagmannsrettene. I Borgarting lagmannsrett går henholdsvis 23 prosent (2016), 38 prosent (2017) og 19 prosent (2018) av rettsmøtetimene med til straffesaker på ti rettsdager eller mer.
Saksforberedelse
Arbeidsgruppen har viet størst oppmerksomhet til saksforberedelsen, og skriver i sin rapport at bedre saksforberedelse etter gruppens syn er “det tiltaket som har størst potensial for å konsentrere hoved og ankeforhandlingen og derved oppnå bedre kvalitet og mer effektiv tidsbruk».
Blant forslagene skriver arbeidsgruppene at det i store og kompliserte eller komplekse saker alltid bør holdes ett eller flere planmøter.
«Det kan også være hensiktsmessig i kortere saker. Planmøtet bør holdes som et uformelt møte med bare de profesjonelle aktører til stede, ikke som rettsmøte», skriver arbeidsgruppen.
De har laget maler som domstolene kan benytte seg av, og som i detalj har forslag til alt fra hvordan sakene skal gjennomføres, helt fra berammingsbrev, til planmøter og gjennomføring av saksforberedelser, vurdering av bruk av fagkyndige meddommere, bruk av bistandsadvokater til detaljer rundt gjennomføringen av hoved- og ankeforhandling.
Tjener inn tiden
I sin rapport “Bedre og mer effektiv straffesaksbehandling i domstolene” skriver arbeidsgruppen blant annet:
«I de store sakene, som altså utgjør en svært liten del av sakstallet, men en betydelig større andel av antallet rettstimer, har god saksforberedelse stor betydning. Det er viktig at både retten og partene setter av nødvendig tid til denne, slik at hoved- og ankebehandling kan konsentreres om de reelle tvistepunktene i saken.
Formålet med saksforberedelsen er å legge til rette for at hovedforhandlingen/ankeforhandlingen kan gjennomføres uten avbrudd og at den konsentreres om de temaer som er sentrale ved avgjørelsen av skyldspørsmålet og straffespørsmålet.
Videre skal den rette til rette for at tiltalte og forsvareren kan ta stilling til tiltalen og imøtegå denne, sml. tvisteloven § 9-2 tredje ledd for sivile saker.
I et ressurs- og effektiviseringsperspektiv bør også tanken være at den ressurs man investerer i saksforberedelsen, vil man tjene inn igjen under hoved/ankeforhandlingen», heter det i rapporten.
«Det er nærliggende å anta at jo mer langvarig en sak er, jo viktigere er det med god saksforberedelse. Det er imidlertid ikke noen nødvendig sammenheng mellom lengden på hoved- eller ankeforhandling og behovet for saksforberedelse. Varigheten fanger opp momentet sakens omfang, men andre viktige momenter er hvor komplisert og/eller kompleks saken er», skriver arbeidsgruppen.
Den understreker at dens mandat er begrenset til iretteføringen, og at grunnlaget for en vellykket avvikling av større saker allerede legges under etterforskningen.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.