

Politijuristene: – De enkleste sakene avgjøres først, slik at restansetallene holdes nede
Politijuristene slår alarm om forholdene for påtalemyndigheten i politiet.
I et innspill i brevs form til Riksadvokaten og Politidirektøren slår Politijuristene alarm om forholdene for påtalemyndigheten i politiet.
Brevet fra Politijuristene kommer som en oppfølgning etter et møte hos Riksadvokaten i august.
Politijuristene skriver om sine erfaringer med gjennomføringen av politireformen så langt, at ”endringene har vist seg mer smertefulle, utfordrende og krevende å gjennomføre enn først antatt.”
”Tilbakemeldingene fra flere distrikter er at planleggingen og analysen for dimensjonering av seksjoner og avsnitt har vært alt for dårlig, eller totalt fraværende”, skriver Politijuristenes leder Sverre Bromander, første nestleder Are Frykholm og andre nestleder Marianne Børseth-Hansen i brevet fra 19. oktober.
Og manglende finansiering og planlegging har fått alvorlige konsekvenser, ifølge Politijuristene.
”Porteføljepresset har økt betraktelig og mange steder har man nå mistet oversikten over restanser, frister, purringer og klager. Saksbehandlingstiden øker, særlig for de alvorlige og kompliserte sakene som det tar lang tid å sette seg inn i og få oversikt over”, skriver de.
D-listene
Opphopningen av gamle saker i distriktene øker.
”Enkelte steder hører vi at det beordres at de enkleste og mest bagatellmessige sakene skal avgjøres først, slik at restansetallene holdes nede og distriktet gir inntrykk av å ha kontroll på saksmengden. En slik prioritering innebærer at de mest alvorlige, arbeidskrevende og kompliserte sakene blir liggende uprioritert.”
Politijuristene skriver at de blitt gjort kjent med at enkelte politidistrikter følger en praksis der sakene kun skal påtaleavgjøres for å oppnå gode måltall, men ikke sendes til retten for berammelse da det beslaglegger tid til aktorering som hindrer ny påtaleproduksjon.
”Antall saker som har vært berammet i retten er ikke et fokusområde for politimestrene da dette tallet ikke måles av POD”, skriver de.
Politijuristene mener derfor at Riksadvokaten nå må rette søkelyset mot D- listene - det vil si saker som er påtaleavgjort men ikke rettskraftig - for å få et reelt bilde av situasjonen.
Politijuristene skriver også at interessekonflikter mellom yrkesgruppene i politiet enkelte steder er blitt mer fremtredende som følge av reformen.
”I tilknytning til dette får vi en kraftig økning i tilbakemeldingene om at påtalemyndighetens beslutninger i økende grad ikke blir etterlevet dersom politiet er uenige i beslutningen. Det finnes flere eksempler på at påtalemyndighetens beslutninger har blitt omgått eller ikke etterfulgt. Dette kan vanskelig vurderes som noe annet enn at politiet ikke respekterer og anerkjenner påtalemyndigheten, og at politiet dermed ikke respekterer og anerkjenner en av de viktigste premissene for vår rettsstat”, skriver Politijuristene i brevet til Riksadvokaten og Politidirektøren.
Juristen har bedt om en kommentar fra Riksadvokaten og oppdaterer denne saken.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.