Politijuristene: – De enkleste sakene avgjøres først, slik at restanse­tallene holdes nede

I et innspill i brevs form til Riksadvokaten og Politidirektøren slår Politijuristene alarm om forholdene for påtalemyndigheten i politiet.

Brevet fra Politijuristene kommer som en oppfølgning etter et møte hos Riksadvokaten i august. 

Politijuristene skriver om sine erfaringer med gjennomføringen av politireformen så langt, at  ”endringene har vist seg mer smertefulle, utfordrende og krevende å gjennomføre enn først antatt.” 

”Tilbakemeldingene fra flere distrikter er at planleggingen og analysen for dimensjonering av seksjoner og avsnitt har vært alt for dårlig, eller totalt fraværende”, skriver Politijuristenes leder Sverre Bromander, første nestleder Are Frykholm og andre nestleder Marianne Børseth-Hansen i brevet fra 19. oktober.

Og manglende finansiering og planlegging har fått alvorlige konsekvenser, ifølge Politijuristene. 

”Porteføljepresset har økt betraktelig og mange steder har man nå mistet oversikten over restanser, frister, purringer og klager. Saksbehandlingstiden øker, særlig for de alvorlige og kompliserte sakene som det tar lang tid å sette seg inn i og få oversikt over”, skriver de. 

D-listene

Opphopningen av gamle saker i distriktene øker. 

”Enkelte steder hører vi at det beordres at de enkleste og mest bagatellmessige sakene skal avgjøres først, slik at restansetallene holdes nede og distriktet gir inntrykk av å ha kontroll på saksmengden. En slik prioritering innebærer at de mest alvorlige, arbeidskrevende og kompliserte sakene blir liggende uprioritert.” 

Politijuristene skriver at de blitt gjort kjent med at enkelte politidistrikter følger en praksis der sakene kun skal påtaleavgjøres for å oppnå gode måltall, men ikke sendes til retten for berammelse da det beslaglegger tid til aktorering som hindrer ny påtaleproduksjon. 

”Antall saker som har vært berammet i retten er ikke et fokusområde for politimestrene da dette tallet ikke måles av POD”, skriver de. 

Politijuristene mener derfor at Riksadvokaten nå må rette søkelyset mot D- listene - det vil si saker som er påtaleavgjort men ikke rettskraftig - for å få et reelt bilde av situasjonen. 

Politijuristene skriver også at interessekonflikter mellom yrkesgruppene i politiet enkelte steder er blitt mer fremtredende som følge av reformen. 

”I tilknytning til dette får vi en kraftig økning i tilbakemeldingene om at påtalemyndighetens beslutninger i økende grad ikke blir etterlevet dersom politiet er uenige i beslutningen. Det finnes flere eksempler på at påtalemyndighetens beslutninger har blitt omgått eller ikke etterfulgt. Dette kan vanskelig vurderes som noe annet enn at politiet ikke respekterer og anerkjenner påtalemyndigheten, og at politiet dermed ikke respekterer og anerkjenner en av de viktigste premissene for vår rettsstat”, skriver Politijuristene i brevet til Riksadvokaten og Politidirektøren. 

Juristen har bedt om en kommentar fra Riksadvokaten og oppdaterer denne saken.