

Sivile saker: Bruker lenger tid i lagmannsretten enn i tingretten
– Viser at viktige målsettinger ved tvisteloven knyttet til ankebehandlingen i lagmannsretten ikke er oppnådd.
En arbeidsgruppe nedsatt av Dommerforeningen i samarbeid med Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen har lagt fram forslag til felles retningslinjer for behandlingen av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene.
”Arbeidsgruppens utgangspunkt har vært at det både er mulig og ønskelig å oppnå de opprinnelige formålene med tvisteloven i større grad enn man har gjort til nå. Tvisteloven inneholder en rekke verktøy som ikke er tilstrekkelig utnyttet. Siktemålet med arbeidsgruppens forslag er å legge til rette for at dommerne og advokatene kan utnytte disse verktøyene på en bedre måte”, skriver domstol.no.
I forbindelse med dette arbeidet har to av arbeidsgruppens medlemmer, Christian Lund og Per Jordal, gjennomført en undersøkelse av tidsbruken i lagmannsrettene sammenlignet med tingrettene.
Lenger tid
Ved forberedelsen av tvisteloven ble det nemlig lagt stor vekt på at ankebehandling i lagmannsretten skal konsentreres om det som er omtvistet og tvilsomt, og at det ikke skal være en full ny behandling av saken slik den sto for tingretten.
”Dette innebærer en klar forutsetning om at tiden som medgår til ankeforhandling i lagmannsretten, normalt skal være kortere enn hovedforhandlingstiden i tingretten i den samme saken”, skriver arbeidsgruppen.
Men slik er det ikke, viser undersøkelsen som er gjort av 493 sivile saker. Resultatene viste et merforbruk i lagmannsrettene på i gjennomsnitt 6,4 %, målt i antall rettsdager.
”Undersøkelsen viser at viktige målsettinger ved tvisteloven knyttet til ankebehandlingen i lagmannsretten ikke er oppnådd. Dette understreker at det er viktig med endringer i hvordan ankesaker forberedes og gjennomføres, for å få til en mer konsentrert behandling av ankesakene i lagmannsretten”, skriver arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen har bestått av høyesterettsdommer Espen Bergh (leder), lagdommerne Per J. Jordal og Christian Lund, tingrettsdommerne Tina Bergstrøm og Hanne Sofie Bjelland, advokatene Knut Boye og Ola Ø. Nisja samt seniorrådgiver Merethe Baustad Ranum (DA).
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.