Jula, i alle fall romjula, er for mange forbundet med endelig å kunne synke ned i godstolen med en bok. Vi ba tre forlag komme med tips til bøker de mener bør ligge på en jurists nattbord eller kanskje under juletreet i år. Det ble en blanding av skjønnlitteratur og faglitteratur. Her er deres tips:

Ida Kyhring i Gyldendal anbefaler:

- Disse nye utgivelsene er interessante og relativt lettleste for alle som ønsker å holde seg oppdatert på samfunnets utvikling, og dermed kanskje bidra med mer substans i samtalen i juleselskapet, sier Ida Kyhring, som er redaksjonssjef i jusavdelingen i Gyldendal.

Kystvaktens politi- og påtalemyndighet – Arild Aaserød (2018)

Kystvakten har myndighet til å utføre en rekke politioppgaver på sjøen. Boka redegjør for regelverket og gir en kort innføring i Kystvaktens historie og juridiske status og i hva det vil si å ha begrenset eller full politimyndighet.

Politiet i krig og ved okkupasjon – Ragnar L. Auglend (2018)

«Boken bereder grunnen for en diskusjon om hvilke rettsnormer som gjelder for politiet og påtalemyndigheten under krigs- og okkupasjonsforhold.»

Rettslige problemstillinger i redningstjenesten – Arild Aaserød (2019 - finnes allerede som e-bok)

Boken som gir en samlet oversikt over de rettsreglene som gjelder for redningstjenesten i Norge.

God forvaltningsskikk – Camilla Bernt og Jan Fridthjof Bernt (2018)

Denne boka henvender seg til alle som er opptatt av rettssikkerhet og gode samhandlingsprosesser i forvaltningen, som jurist, saksbehandler, politiker eller engasjert samfunnsborger.

Konkursrett i et nøtteskall – Egil Hatling, Trude Gran Johansen, Live Houmb Sjøli (2018)

Boka skisserer gangen i konkursbehandlinger og tar deretter for seg sentrale temaer på rettsområdet, inkludert insolvensbegrepet, beslagsretten, bobehandlingens innvirkning på skyldnerens uoppfylte kontraktsforhold, motregning, omstøtelse og dividenderett.

Forsikringsrett i et nøtteskall – Harald Benestad Anderssen (2018)

Bokas hovedfokus er forsikringsavtalen mellom forsikringsselskapet og dets kunder. Den tar også for seg den offentligrettslige rammereguleringen av forsikringsselskapenes virksomhet.

Vegard Bye i Aschehoug anbefaler:

Vegard Bye i Aschehoug har lagt vekk tung faglitteratur og funnet frem fem andre bøker han mener bør finne veien til flere juristers nattbord.

Sara Omar - «Dødevaskeren» (2018)

Som nyfødt er Frmesk allerede uønsket av faren fordi hun er jente, og etter trusler om at han vil drepe henne overlates hun til besteforeldrene.

Frmesks farmor er dødevasker, hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begrave - kvinner som er drept i vanære eller skam.

Boken foregår i Kurdistan i 1986, et område preget av krig og folkemord som danner det grufulle bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Peter Normann Waage «André Bjerke: I kampens glede» (2018)

Shakespeare-oversetter, språkkunstner, lyriker, krimforfatter, vitenskapsteoretiker, sjakkgeni og kulturdebattant –Andre Bjerke får her endelig sin store, innsiktsfulle og rike biografi!

Et must for deg som vil føle deg litt klokere, og samtidig se samfunnsutviklingen i etterkrigsårene med nytt blikk.

Simon Stranger «Leksikon om lys og mørke» (2018)

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen?

Simon Stranger beskriver menneskeheten på sitt mørkeste, og hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. 

Jo Nesbø «Macbeth» (2018)

En korrupt politimester som har styrt industribyen med kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet.

Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Shakespeares tragiske maktdrama har her fått nytt liv i Nesbøs spennende og kriminelle univers.

Adelheid Seyfarth «De fortapte» (2018)

Siw og Robert er skilt, men begge bort fortsatt i samme bygd i dypeste Finnskogen ved svenskegrensa. Fraflytting, arbeidsledighet og langpendling preger stedet, og da Siw en dag finner en svart mann i skogen bestemmer hun seg for å redde ham. Selv om horoskopet muligens sier at det ikke er noen god ide.

Cecilie von Hirsch Larsen i Capellen Damm anbefaler:

De Castbergske barnelover 1915-2015 – Geir Kjell Andersland (2015)

De Castbergske barnelover ble vedtatt i 1915 og ga barn født utenfor ekteskap rett til arv fra far. Lovene var radikale i europeisk sammenheng. 

– Disse lovene satte Norge på kartet. Andre land kom etter. Det at barn som var født utenfor ekteskapfikk en rettslig stilling i forhold til far, handlet i sin kjerneom ulikheter i samfunnet, om likestilling, om kjønnsmoral og ombarn som vokste opp i nød. Barnelovene innebar at alle barn skulleha samme rettigheter, uansett sivil status. At barn i praksis skulleses på som egen rettssubjekter, var en rettslig revolusjon nesten 75 år før FNs barnekonvensjon fastslo det samme,sa Andersland til Juristen da boka kom i 2015.

Les intervjuet om boka her

I retten – Tor Langbach (2018)

Denne boka handler om hvordan andre enn jurister møter rettsapparatet. 

«Tor Langbach forklarer i forståelige vendinger hva som skjer i domstolen. Han beskriver de mange aktørene som opptrer i retten og hvilke roller de har. I boka finner man gode råd om hva man bør gjøre i de ulike situasjonene, og også om hva man ikke skal gjøre.»

De mest alvorlige forbrytelser – Ståle Eskeland (2011)

I boka analyserer Ståle Eskeland innholdet i reglene om straff, både i norsk rett og i folkeretten, for blant annet folkemord, krigsforbrytelser, terror tortur og bruk av masseødeleggelsesvåpen. Han ser også på forekomsten av forbrytelsene, historisk og i dag.

«Strafferettslige sider ved norsk deltakelse i angrepet på Jugoslavia (Kosovokrigen, 1999), angrepet på Afghanistan (2001) og Irak-krigen (2003) og Aker Kværners arbeid på Guantanamobasen (1993–2006) drøftes inngående. 

Et hovedfunn er at politiske og andre ledere, også norske ledere, i betydelig utstrekning begår de mest alvorlige forbrytelser og at de bare unntaksvis blir strafforfulgt.»

Menneskerettigheter – en verden uten helvete – Ole Gjems-Onstad (2018)

«Denne boken er skrevet for et allment samfunnsengasjert publikum som ønsker å forstå mer av det som skjuler seg bak etiketten «menneskerettigheter». Har multinasjonale aksjeselskaper menneskerettigheter? Hva med dyr? Kan ikke en politimann true en kidnapper for å redde et barn i åpenbar livsfare?» heter det i omtalen.

– Jeg håper vi kan åpne opp diskusjonen og utvide hva som kan drøftes, sa Ole Gjems-Onstad om boka tidligere i år

Les saken om boka og debatten her. 

Oversikt over rettskildene – Karen Eg Taraldrud (2018)

Denne boka er skrevet for studenter med «begrensede forkunnskaper om rettssystemet og andre med ønske om å sette seg inn i de grunnleggende prinsippene for tolkning og anvendelse av juridiske tekster.»

Voldelige hav – pirateri og jus – Magne Frostad (2016)

Piraten har fått en fremtredende stilling i klassisk folkerett. Han ble ansett som hostis humani generis (menneskehetens fiende) og statene fikk særlige fullmakter til å bekjempe dette problemet. Etter en lang periode hvor pirateriet var ansett som nærmest fraværende, har folkerettens regulering av dette fått økt aktualitet de siste tiårene.

«Voldelige hav bør leses av enhver med interesse for shipping og sjøfartshistorie, og vil være et viktig havrettslig verk for fagfolk innenfor internasjonal rett, historie og maritime fag.»

Ingrid Krøvel-Velle i Fagbokforlaget anbefaler:

Terrorisme i norsk strafferett: Ein analyse av straffelova kapittel 18  - Erling Johannes Husabø

Dette er en viktig bok hvor forfatterne foretar en kritisk evaluering av terrorreglene i straffeloven i lys av Grunnloven, menneskerettighetene og den strafferettslige tradisjon. Spørsmålet som reises er hvordan straffelovens regler om terror kan utformes på en måte hvor de utgjør et vern av – og ikke en trussel mot – rettsstaten.

Les intervju om boka her

Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten - Bjørn Henning Østenstad, Caroline Adolphsen, Eva Naur og Henriette Sinding Aasen (red.)

Retten til å bestemme over egen kropp er et grunnleggende er et grunnleggende prinsipp i jusen med røtter århundre tilbake og sikret i menneskerettighetene. Samtidig kan personer som lider av ulike helseplager ha behov for helsehjelp som må ta utgangspunkt i kroppen. Her oppstår noen ganger en interessekonflikt mellom pasientens ønske om å bestemme over egen kropp og helsepersonells ønske og plikt om å gi helsehjelp. 

Å fremme andres prostitusjon - Vilde Hallgren Bodal

Prostitusjon er i seg selv et tema som er omdiskutert og viet stor plass. Mindre plass vies ofte til de menn og kvinner som står bak de prostituerte, de som gjerne kalles halliker. «Hallik» er i loven definert som den som «fremmer andres prostitusjon», dette er et ullent begrep som omfavner en stor og ulik gruppe. Hva skiller hallikvirksomhet fra menneskehandel, hva skiller hallikvirksomhet fra hjelp til de prostituerte slik som utdeling av kondomer? Hva gjør hallikvirksomhet straffverdig og hvilken relasjon har hallikparagrafen til skadefølgeprinsippet – det styrende prinsippet for kriminalisering i norsk strafferett? 

Innsynsrett - Johan Greger Aulstad

At borgerne skal ha rett til å se hva de styrende makter driver med, er en av bærebjelkene i en velfungerende rettsstat. I Norge står innsynsretten i utgangspunktet svært sterkt og vi har et velutviklet system som skal gjøre det lett for alle å få innsyn i landets styre. Samtidig har vi den siste tiden sett store diskusjoner om innsyn i de folkevalgtes kalendre og en stor mengde kritikk mot enkelte departement som ofte nekter innsyn på tynt grunnlag. 

Rettstat og menneskerettigheter - Jørgen Aall

I år fyller Verdenserklæringen for menneskerettigheter 70 år. Jørgen Aalls femte utgave av boken inneholder mye nytt stoff og gir en grundig innføring i forholdet mellom staten og den enkelte. Den nye utgaven gir særlig mye ny informasjon om forholdet mellom menneskerettigheter og Grunnlov.

Sturla Blanck Torkildsen i Universitetsforlaget anbefaler:

- I julen er det mange av oss som er på reise gjennom vårt langstrakte land. Hvordan ble landet som det er? Hvem eier det vi ser rundt oss? I Eigedomshistorie av Hans Sevatdal får du innsikt i norsk eiendomshistorie fra 1600-tallet fram mot nåtiden. Her kan du lese om hvordan de store jordbrukseiendommene ble til og hvordan eierbegrepet har endret seg gjennom tidene.

- Julen er en tid for å ta vare på hverandre. Med mer enn 60 millioner mennesker i verden på flukt på grunn av forfølgelse, krig, vold og alvorlige brudd på menneskerettighetene, er flyktningenes rettigheter et viktig spørsmål. I Hva er en flyktning av Vigdis Vevstad får du svar på de mange spørsmålene som knytter seg til flyktningbegrepet og statenes forpliktelser.

- Julen er også barnas høytid, og i Sentrale emner i barneretten av Lena R. L. Bendiksen og Trude Haugli får du en glitrende innføring i de viktigste delene av barnelovgivningen, med avklaringer i sentrale spørsmål om hvordan foreldreskap etableres, om foreldreansvar, fast bosted for barn og samværsrett.

- Om du ønsker et overblikk over samfunnets lover og regler, er Knophs oversikt over Norges rett boken som har svarene. Boken gir en fyldig oversikt over alle sentrale juridiske områder og passer både for jusstudenter og alle andre som ønsker en innføring i norsk rett.

- En rykende fersk føljetong om Jussens helter – jurister som forsvarer rettssikkerheten under press, skrevet av Hans Petter Graver.

Sist, men ikke minst, julen gir tid for ettertanke. Da kan det være nyttig med Små ord for store spørsmål skrevet av Nils Christie.