- Redselen for terrorisme har ført til at lovgiver har overreagert

I boka «Terrorisme i norsk strafferett – ein analyse av straffelova kapittel 18» retter Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen søkelyset på flere problemer med dagens lovverk.

Etter terrorangrepene i USA 11 september 2001 ga Sikkerhetsrådet i FN medlemsstatene et pålegg om egen lovregulering av terrorisme. Husabø mener det etter dette har «ballet på seg».

- Vi har fått mange pålegg og sluttet oss til en rekke konvensjoner de siste årene. Det er helt klart en utfordring å overføre internasjonale krav til Norge. Disse reglene er opprinnelig skrevet på et annet språk og uten særlig forståelse for norsk lovgivning, sier han.

Dette har ført til at norsk terrorlovgivning har fått en rekke «lag» som ikke nødvendigvis er vurdert opp mot hverandre. Resultatet er en altfor kompleks terrorlovgivning som er både vanskelig å tolke og å se konsekvensene av. Det gjør det også vanskelig å tolke hvordan reglene skal håndheves, mener Husabø.

- Mye av dette skyldes at det ikke er enighet om definisjonen av terrorisme. Når vi da skal gjennomføre ulike internasjonale krav om lovverk, blir dette veldig vanskelig og komplekst. Dette er ikke akkurat lovgivning for «Hvermansen», sier han.

- For vide regler

Husabø peker på at vi også i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens arbeid fikk flere straffelovstillegg og et utvidet forsøksansvar.

- Da ble forsøk på terrorhandlinger definert videre, slik at det i realiteten også omhandler de aller fleste forberedelser, sier Husabø. Men regelen er lite presis med hensyn til hvor grensen for det straffbare går.

Noe av det Husabø er mest kritisk til er reguleringen av fremmedkrigere, hvor han mener reglene også har blitt for vide.

- Hovedbegrunnelsen for å gjøre det straffbart å delta i en væpnet konflikt i utlandet var at disse menneskene kan være farlige når de kommer tilbake. Men i forhold til fremtidige terrorhandlinger i Norge har det her ikke engang skjedd en forberedelse. Da er det ikke snakk om strafferett lenger. En fengsling på dette grunnlaget vil være i strid med de internasjonale menneskerettighetene, sier han.

Han understreker at disse lovbestemmelsene ennå ikke har blitt brukt. Derimot har en rekke «fremmedkrigere» blitt dømt for å delta i eller støtte en terrororganisasjon.

- Denne straffebestemmelsen har en mer forståelig begrunnelse, siden slike organisasjoner representerer en betydelig trussel mot den nasjonale og internasjonale rettsorden.

- Overreagert

I boka trekker Husabø frem det han mener er en frykt fra lovgivers side for å ikke gjøre nok.

- Det er denne redselen for terrorisme og å ikke gjøre nok mot terrorismen som har ført til at lovgiver har overreagert, mener han.

Han mener den stadig mer omfattende kriminaliseringen av ulike typer terrorforberedelser, sammen med utvidede hjemler for å bruke tvangsmidler, har åpnet for større inngrep i den individuelle friheten. Jeg vil kalle det en «stille revolusjon» i kriminalpolitikken, sier Husabø.

Han mener vi ikke bør ha for høye forventninger til hva strafferetten kan gjøre med terrorisme, og mener lovverket bør revideres og forenkles.

- Straffelovgivningen bør være mer spesifikk. Den bør sette navn på det vi virkelig ikke ønsker av straffbare handlinger. Det bør også være et regelsett for hver spesielle hendelse, ikke tre forskjellige lag med lovverk. Lovgiver må ta stilling til hvilke tiltak vi ønsker.

Justisdepartementet: - Viktig debatt

Andreas Bjørklund, kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, sier at terrorbestemmelsene  i straffeloven bygger på en mer detaljert lovgivningsteknikk enn det som tradisjonelt har vært brukt i norsk lovgivning. Begrunnelsen er at en lang rekke konvensjonsforpliktelser skal gjennomføres på en «lojal måte som fremmer internasjonalt samarbeid om bekjempelse av terror, samtidig som straffansvaret ikke gis et for vidt omfang.»

- Teknikken har enkelte ulemper, men fikk klar støtte i høringen og fikk tilslutning av Stortinget i 2008, sier han.

Bjørklund sier også at det ikke foreligger planer om en generell revisjon av terrorbestemmelsene.

- Men departementet vurderer fortløpende behovet for lovendringer i den nye straffeloven. 

Straffeloven § 145 annet ledd kom inn i loven i 2016 og fastsetter et utvidet forsøksansvar for den som skal delta ulovlig i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet. Bestemmelsen eksemplifiserer at «utreise» kan være en straffbar forsøkshandling. Om dette sier departementet:

- Det er likevel en forutsetning at gjerningspersonen har forsett om å fullbyrde den straffbare handlingen og at forberedelsene for øvrig har kommet så langt at det er riktig å reagere med straff. Utreisen vil kun være en del av en samlet vurdering. Departementet legger til grunn at dette forsøksansvaret vil bli praktisert av domstolene på en måte som ikke står i fare for å komme i konflikt med menneskerettighetene.

- Departementet mener at det er viktig med offentlig debatt om så alvorlige spørsmål som dette, og setter pris på at Husabø deltar i den, sier Bjørklund.