Juristene i seksjon for juridisk forvaltning i Politidirektoratet f.v. seniorrådgiver Heidi Toward, rådgiver Pernille Christensen, rådgiver Henriette Eikeset, rådgiver Åsne Midtsund, seniorrådgiver Wemunn Aabø, seniorrådgiver Bjørn Arne Helland, Rådgiver
Juristene i seksjon for juridisk forvaltning i Politidirektoratet f.v. seniorrådgiver Heidi Toward, rådgiver Pernille Christensen, rådgiver Henriette Eikeset, rådgiver Åsne Midtsund, seniorrådgiver Wemunn Aabø, seniorrådgiver Bjørn Arne Helland, Rådgiver Anette Opsahl og Seksjonssjef Sissel Hammer. Foto: politidirektoratet

POD-juristene: – Flere bruker klageadgangene og flere saker bringes inn for retten

Fatter vedtak som skal balansere fellesskapets behov for beskyttelse opp mot enkeltmenneskets personlige frihet og rettigheter.

Fredag, 7. desember 2018 - 7:24

Juristene i seksjon for juridisk forvaltning i Politidirektoratet har travle dager. De har den vanskelige oppgaven det er fatte vedtak som skal balansere fellesskapets behov for beskyttelse opp mot enkeltmenneskets personlige frihet og rettigheter.

Når du leser om hunder som har bitt, og som er besluttet avlivet etter vedtak fra Politidirektoratet. Eller om bilførere som får førerkortet tilbakekalt fordi de har et rusmiddelbruk som gjør dem uskikket til å inneha førerretten. Ja, da leser du om vedtak som er gjort av politidistriktene og senere av Sissel Hammer og hennes stab på 11 jurister, dersom vedtakene er påklaget.

Juristen har besøkt den lille, men betydningsfulle, gruppen som håndterer juridiske avgjørelser i forvaltningssporet i POD og som i antall altså teller like mange som en mye omtalt gruppe fra bibelhistorien. Selv om de ikke er for disipler å regne, så er utgangspunktet i deres juridiske vurderinger å bidra til et sikkert og godt samfunn.

– Vår oppgave er først og fremst å tenke forebyggende. Å fatte vedtak som bidrar til å gjøre samfunnet tryggere for flest mulig, Dette er hovedregler innen forvaltningsregimet som er gitt av stortingspolitikerne med tanke på at man skal forebygge uhell, uønskede hendelser – og kriminalitet. Det er ut fra et føre var perspektiv, og vi har et fagansvar i forhold til politidistriktene om å sikre at forvaltningspraksisen blir mest mulig lik over hele landet, sier seksjonsleder Sissel Hammer.

Får anvendt jussen bredt

Juristen møter seksjonens ansatte, minus de som er på ferie eller ute i andre ærender, i deres lokaler i tredje etasje i Politidirektoratet på Majorstua.

En juristflokk i alderen 25-65 år hvor miljøet og tonen kollegene imellom virker hyggelig, hverdagslig og avslappet til tross for et stadig økende antall oppgaver. Og samtidig en gruppe ansatte som viser med all tydelighet at de har respekt for sitt arbeid og forståelse for hvor inngripende deres vedtak kan bli for de som rammes av vedtakene.

– Er det et tungt ansvar å gjøre vurderinger som gjør at personer eksempelvis ikke lenger får kjøre bil, blir nektet innehav av våpen, eller at kjæledyr må fratas livet etter å ha bitt eller påført andre skade?

– Vi legger mye jobb ned i å begrunne vedtakene, slik at alle parter får best mulig innsikt i de vurderinger vi gjør, og hvorfor vi ser oss nødt til å fatte vedtak som kan føre til begrensninger for den enkelte, sier Åsne Midtsund

Hun fremhever det juridiske arbeidet som nedlegges i seksjonen, og de faglige utfordringene som jobben byr på.

– Dette er en arbeidsplass hvor man får anvendt jussen bredt og hvor man virkelig setter pris på det man har lært om juridisk metode under jusstudiet, sier Midtsund.

Sakene begynner ofte i politidistriktene, ved at det der blir fattet enkeltvedtak på for eksempel tilbakekall av førerkort som følge av at en person har et rusmisbruksmønster som gjør at han eller hun blir ansett å kunne være en fare for trafikksikkerheten. Det er ofte på bakgrunn av vandel eller helsemessige årsaker at det fattes vedtak om tilbakekall, både av førerkort eller våpentillatelser.

Dersom vedkommende er uenig i vedtaket kan det påklages og havner da hos forvaltningsseksjonen i POD. Tilbakekall av førerkort, og tilbakekall av våpenkort eller nei til søknader om våpentillatelser her hyppige saker som blir klaget til POD. Også klager fra vaktselskaper etter avslag på søknader om tillatelser, er blant sakene som behandles.

Forebygging

– Vår oppgave er først og fremst å tenke forebyggende, sier seksjonsleder Sissel Hammer. Foto: POD
– Vår oppgave er først og fremst å tenke forebyggende, sier seksjonsleder Sissel Hammer. Foto: POD

– Alle disse tilbakekall av tillatelsene som gjøres i forvaltningssporet er ikke for å straffe vedkommende for noe han eller hun gjort. Vedkommende trenger ikke å ha kjørt i påvirket tilstand. Men man ønsker å forebygge ulykker og uønskede hendelser, sier Hammer, og fortsetter:

- Og da skal vi håndheve et sett med regelverk, personenes vandel, helse – eller manglende edruelighet blir vurdert, og vurdert opp for eksempel mot vegtrafikkloven. Hvis de ikke er ønsket i trafikken ut fra disse vurderingene så kan det dreie seg om en lengere eller kortere periode, og det blir da satt ulike vilkår for hvordan man kan gjenerverve sin førerrett – ut fra hvilken måte man har tilbakekalt førerretten på. Og hensynet er i disse tilfellene alltid trafikksikkerhet og forebygging.

Når det gjelder helsevurderinger så foretas dette av helsemyndighetene, lege og fylkesmann, mens det er politiet som har vedtaksmyndighet.

Dersom personen som vedtaket retter seg mot ikke er enig i vedtaket, så har vedkommende en frist på ett år på å klage til Sivilombudsmannen, eller å ta saken til retten. Da handler saken om vedtaket er gyldig eller ikke.

– Vi ser en økende tendens til at folk bruker klageadgangene og at flere saker bringes inn for retten, sier Bjørn Arne Helland, som har vedtak om våpen som en av sine spesialfelt.

Et eksempel på vedtak om tilbakekall av våpentillatelse ble nylig rettskraftig, etter at et medlem i en såkalt 1-prosent klubb – en kriminell MC-klubb – brakte vedtaket inn for domstolene.

– Vi tilbakekalte hans våpentillatelse på bakgrunn av medlemskap i MC-klubben. Personen hadde ikke noen straffbare forhold på seg fra tidligere, men det var kun hans medlemskap i klubben som førte til tilbakekall av våpentillatelsen. Vedkommende anket dommen fra Borgarting lagmannsrett til Høyesterett, som forkastet anken. Dette innebærer at saken nå er rettskraftig, og vi fikk fullt medhold, sier Helland som forteller at det ikke en gang er nødvendig å være medlem i en slik kriminell MC-klubb for å få inndratt våpentillatelser.

– Også personer som frekventerer slike klubber kan få tilbakekalt våpentillatelser eller avslag på søknad om våpeninnehav. Vi har også et fattet er par vedtak om i forhold til medlemskap i den nordiske motstandsbevegelsen som har sørget for at personer ikke får tillatelse til å være i besittelse av våpen, sier Helland.

Stort engasjement

Juristene i seksjon for juridisk forvaltning i Politidirektoratet ser det slett ikke som noe nederlag om vedtak de fatter blir brakt inn for Sivilombudsmannen eller domstolene.

– Vi ser at det er et stort engasjement blant folk rundt de rundt de vedtakene og de avgjørelsene som blir fattet. Når saker kommer så langt at de behandles i Høyesterett så er det faktisk veldig godt for oss også. Vi er opptatt av å fatte riktige vedtak, og gjennom domstolenes behandling får vi stadfestet den forvaltningspraksisen som skal gjelde, og sjekket ut om våre vedtak er i tråd med gjeldende rett, sier Hammer.

Før sakene går for retten arbeider juristene i et tett samarbeid med regjeringsadvokaten for å forberede saken for domstolsbehandling, før regjeringsadvokaten prosederer saken på vegne av Staten og Justisdepartementet som formelt er den som blir saksøkt i disse sakene. Og juristene i seksjonen ser ikke ut til å måtte sittende med hendene i fanget i tiden som kommer.

– Både sakene som vi får inn, og avgjørelsene ut fra oss øker, sier Hammer.

Seniorrådgiver Heidi Toward forteller at så godt som alle typer saker som seksjonen behandler har betydning for folks hverdag.

– Det kan få betydning for personers arbeid, da kanskje vedkommende mister arbeidet etter vedtak om å trekke tilbake en kjøreseddel, eller som i hundesaker hvor hundeeier jo mister hunden sin dersom den er vedtatt avlivet, sier Toward, som selv hadde hånd om klagene på vedtak om avlivning av hundene Bob og Rambo, som eierne brakte helt til Høyesterett. Sakene ble behandlet der i mai måned. Høyesterett opprettholdt avlivningsvedtakene.

– I alle saker er vi oppmerksomme på hvilke konsekvenser vedtaket kan få for den vedtaket retter seg mot. Vår oppgave er å håndheve et regelverk og å behandle saker ut fra dette regelverket i forhold til de føringer som er gjort både i forarbeider og fra Stortinget, sier Toward som peker på at det er ulike hensyn som må balanseres, hvor hensynet til befolkningens trygghet skal vektlegges.

For eksempel at folk skal kunne føle trygghet i forhold til hunder i det offentlige rom. Som et lite tankekors i forhold til hundeeieres ansvar for å ha kontroll på sine hunder har Politidirektoratet følgende tankevekkende statistikk.

– I Norge er det hvert år mer enn 5000 personer som blir påført så omfattende skade at de må oppsøke lege – som følge av hundebitt.

Ledige stillinger:

LOGO Riksvåpen
Alstahaug tingrett, Brønnøy tingrett og Rana tingrett
Søknadsfrist: 
13.12.2018
LOGO Riksvåpen
Vestfold tingrett, Tønsberg
Søknadsfrist: 
17.12.2018
LOGO Husleietvistutvalget
Husleietvistutvalget (HTU)
Søknadsfrist: 
03.01.2019
LOGO Riksvåpen
Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett
Søknadsfrist: 
07.01.2019
LOGO Riksvåpen
Agder lagmanssrett
Søknadsfrist: 
07.01.2019
LOGO Riksvåpen
Stavanger tingrett
Søknadsfrist: 
07.01.2019
LOGO Kvale
KVALE Advokatfirma DA
Søknadsfrist: 
15.01.2019
LOGO NIM
Norges nasjonale institutt for menneskerettigheter
Søknadsfrist: 
04.02.2019