Slår alarm om økonomien i domstolene

Landsmøtet i Juristforbundet vedtok 2. november en alvorlig resolusjon om situasjonen i norske domstoler. Det vises til at driftsbudsjettene over lang tid har hatt en svært bekymringsfull utvikling og at det nå er nødvendig med umiddelbare tiltak som sikrer forsvarlig drift.

Juristforbundets president Håvard Holm, som ble valgt på det samme landsmøtet, kjenner situasjonen i domstolene godt. Før han ble president i Juristforbundet var han lagdommer i Borgarting i nesten femten år og han har dessuten ledet Dommerforeningen. Han er glad for at landsmøtet satte fokus på situasjonen i domstolene og sier det haster med tiltak. Holm mener at: 

• Domstolene trenger et kraftig økonomisk løft.
• Domstolenes budsjett bør løsrives fra resten av justisbudsjettet.
• Det politiske miljøet må ta innover seg at et velfungerende rettsvesen er en helt grunnleggende samfunnsfunksjon.

Pågått lenge

– Jeg kjenner situasjonen godt fra årene i Dommerforeningen og har også sett konkrete virkninger i Borgarting. Vi så hvordan saksbehandlingstid og saksavvikling fluktuerte med antall dommere som var ansatt i domstolen. Dette er godt dokumentert, og noe politikerne er kjent med.

– Det er for få dommere i norske domstoler?

– Ja, det er for få dommere ut fra de rammene som er lagt og kravene til saksbehandlingstid. I dag oppfyller vi ikke kravene. Det er et paradoks; alle vet at saksbehandling og saksavvikling henger sammen med dommerressurser, men likevel bevilges det ikke nok til domstolene. Dersom det ikke er politisk vilje til å bevilge nok får politikerne heller vurdere å justere fristene – uten jeg vil anbefale det som en løsning, sier Holm til Juristen.

Han forteller om en underfinansiering som har pågått lenge.

– Det har vært en kronisk manglende vilje til å gjøre noe. Dette har vært en situasjon så lenge jeg har vært dommer, og startet trolig allerede etter to-instans reformen. Det har vært et stadig tilbakevendende tema.

– Vi har hatt den årlige kampen om noen få titalls millioner som det flyttes litt på, men behovet er mye større. Domstolene trenger et skikkelig løft.

Håvard Holm sier det er nødvendig med en helt grunnleggende diskusjon med det politiske miljøet. 

– Jeg spør meg om politikerne klarer å prioritere de grunnleggende samfunnsinstitusjonene satt opp mot alle de andre gode formålene i et budsjett. Domstolene er ikke bare noe på linje med alt mulig annet, det er rammeverket for rettstaten. Et fungerende rettsvesen er en grunnleggende samfunnsfunksjon. Det må man være i stand til å se og til å prioritere etter. I politisk retorikk ser jeg ikke at dette perspektivet løftes fram. Vi i Juristforbundet inviterer til en grunnleggende diskusjon om hvordan vi skal klare å opprettholde rettsstaten. 

Støtte fra Advokatforeningen

Han sier han er glad for at flere ser det samme og viser til at Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort tok opp temaet i sin årstale 15. november. Hjort pekte på behovet for et skikkelig løft for domstolene og virkningene av å unnlate å gjøre noe.

Hjort påpekte at domstolenes post i statsbudsjettet er på 2,6 milliarder, hvilket er under 2 promille av utgiftene. 

– Det er ganske stusselig for en statsmakt. Vi må gjøre rettsstaten til et nasjonalt satsingsområde. Domstolenes budsjett bør dobles til minst fem milliarder kroner, sa Hjort.

Han etterlyste politisk investeringsvilje og kreativitet i møte med de krav samfunnet stiller, og de muligheter som blant annet ny teknologi gir: 

– Domstolen må gis nødvendige ressurser til å lede utviklingen av nye teknologiske løsninger, i tett samarbeid med private aktører. På sikt vil dette avlaste domstolen – og gjøre viktige rettigheter og tvisteløsning tilgjengelig for flere.

Hjort sa at han mistenker at mange politikere ikke helt ser verdien av et velfungerende rettsvesen fordi det gjerne handler om begivenheter og utviklingstrekk som ikke inntreffer. 

– Et velfungerende rettsvesen gjør at ulykker ikke oppstår, ukulturer ikke utvikles og krenkelser ikke utføres. Det kan ikke måles, og er vanskelig å oppdage, fordi det ikke skjer. Dette er rettsvesenets største verdi for samfunnet. Jeg tror også dets største utfordring – i budsjettbehandlingen, sa Hjort i årstalen.

– Det er godt å se at vi har gode krefter med oss. Hjorts tanker om at domstolene også bør ha midler til å drive innovasjon er interessant, sier Håvard Holm om årstalen fra Advokatforeningens leder.

Domstolkommisjonen

ABE- avbyråkratiserings‐og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter – er også noe domstolene er underlagt. Holm mener domstolene ikke er egnet til dette regimet. 

– Domstolene har i flere år vært underlagt budsjettkutt som følge av ABE-reformen. Men domstolene er ikke en del av byråkratiet, og har dessuten svært lite administrativt personell. De fleste jobber direkte med hovedoppgaven for domstolene. Dette innebærer at kuttene ikke fører til avbyråkratisering eller effektivisering, men rammer kjernevirksomheten og gir lengre saksbehandlingstider. I det hele tatt er ikke domstolene egnet for ABE-reformen.

Han mener domstolenes budsjett må behandles på en annen måte. 

– Budsjettet for domstolene må løsrives fra de andre delene av justisbudsjettet. Domstolene skiller seg som statsmakt fra de øvrige deler av justissektoren, og skal ikke havne i en prioriteringskamp slik situasjonen er i dag. 

Domstolkommisjonen, utvalget som skal utrede domstolenes organisering, skal levere sin utredning høsten 2020. Neste år kommer en delutredning om domstolenes struktur. 

– Domstolkommisjonens arbeid blir spennende. Den skal blant annet se på domstolenes konstitusjonelle rammeverk. Jeg håper det skjer noe der. Vi må løfte domstolenes samfunnsmessige stilling opp til en prinsipiell diskusjon. Domstolene i Norge scorer svært godt på tillitt og vi har en god rettskultur, men det er ikke en selvfølge at dette fortsetter. Vi diskuterer gjerne tiltak, enten det er digitalisering, utrederenheter eller prosessuelle endringer, men vi kommer ikke unna at domstolene er kraftig underfinansiert i dag, sier Håvard Holm.