

5 råd til deg som er ny i jobben
Nyutdannet jurist? Det er noen klassiske nybegynnerfeil du kan unngå, skriver karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm.
- Rådene og betraktningene her er nokså generelle, og kan være nyttige enten du jobber i det private- eller i det offentlige, sier Inger-Christine Lindstrøm, som er karriereveileder i Juristforbundet.
Fem råd
1. Prøv å holde litt tilbake dersom du får lyst til å komme med masse nye ideer til hvordan de bør gjøre ting på helt andre måter. Vent til du har blitt bedre kjent med organisasjonen og menneskene som jobber der.
2. Gi deg selv tid. Det er ingen som klarer å gjøre kjempesuksess i jobben sin fra dag en. Er du helt nyutdannet er det ingen som venter det av deg heller. Det kan føles sånn, og kanskje forventer du veldig mye av deg selv? Ta initiativ til en samtale med lederen din om at du gjerne vil vite hva som er forventet og når. Forventningsavstemming er gull verdt!
3. Du vil antakelig ikke ha tid til å arbeide med oppgavene på jobben på samme måte som du gjorde mens du studerte. Alt er ikke like viktig hele tiden. Finn ut hvilke oppgaver som skal ha mest oppmerksomhet.
4. Det er mange små og store oppgaver som skal gjøres for at en arbeidsplass skal fungere, de fleste av disse handler ofte ikke om jus. Noen oppgaver kan du kanskje tenke «ikke er dine», eller at du som jurist er overkvalifisert til gjøre dem. Det er klart en fordel å være positiv og imøtekommende overfor disse oppgavene. Alle har noen rutineoppgaver innimellom. Dersom du synes det blir for mye av en viss type oppgaver, snakk med lederen din om det. Ta helst opp problemstillingen på en mest mulig positiv måte.
5. Alle arbeidsplasser har noen uskrevne sosiale regler. Finn ut hvordan de fungerer. Delta på aktiviteter og arrangementer der du kan bli litt bedre kjent med kollegaene dine.
LES OGSÅ: - Å søke jobb som nyutdannet jurist er ingen lek
Still spørsmål
Hva er det som er viktig for de som jobber her? Hva er hovedoppgavene til din nye arbeidsplass? Hvem er kundene, klientene, brukerne? Hva behøver de, og hva får de? Hvem skal du samarbeide med internt og eksternt?
Gjør deg kjent med arbeidsplassen din. Hva jobber kollegaene dine med? Hva jobber «ikke-juristene» med? Din avdeling og andre avdelinger? Hvordan samarbeider enheter og avdelinger? Hvilke målsetninger har organisasjonen du nå jobber i?
Har dere en strategi? Hvilke verdier har arbeidsplassen? Noe av dette var kanskje tema på jobbintervjuet?
Ved å huske på noe av dette i hverdagen kan det bli litt lettere å prioritere. Hvilke «baller» er det viktigst å ha i luften til enhver tid? Hvilke er ikke like viktige?
Spør heller litt for mye enn litt for lite. Det er helt naturlig å være usikker på en god del når du er ny. Det er mye smartere å undersøke enn å gjette. I verste fall gjetter du feil og bruker unødvendig mye ressurser på noe som kan vise seg ikke å være viktig sett fra arbeidsplassens ståsted.
Det er lederen din sitt ansvar at dere får avstemt hva som er forventet av deg. All erfaring viser at det kan være lurt å ta noen initiativer selv også når det gjelder forventningsavstemming (merk deg dette viktige ordet, du kommer til å få bruk for det i hele karrieren din). Lederen din kan de beste intensjoner, men er garantert ikke tankeleser (ikke du heller)! Så snakk sammen.
LES OGSÅ: Preben (29) startet karrieren med eget advokatfirma
Overgang fra studier
De fleste føler at overgangen fra studiene er stor. Det tar tid å opparbeide erfaring i arbeidslivet, uansett hvor dyktig du er. Dette gjelder enten du elsket å være student eller hele tiden gledet deg til livet etter studiet.
Du er god nok. Du kommer til å bli enda bedre. Du har minst 40 år i arbeidslivet til å utvikle deg, lære mer og erfare både oppturer og ganske sikkert også noen nedturer. Alt skal ikke fikses og være i mål i løpet av ett eller fem år.
Det er når du er ferdig med studiene at det hele starter. Du er ferdig med utdannelsen og har en Master i rettsvitenskap. Du er ferdig utdannet (noen år i alle fall), men langt fra utlært. Du har fått jobben fordi arbeidsgiveren så dine kvalifikasjoner og ikke minst ditt potensiale. Dessuten liker de deg som menneske.
Alle ansetter helst en de gjerne vil møte hver dag og bli bedre kjent med. De vet at du kan lære, og det vet du også. Det har du bevist alt.
Om den første jobben kjennes litt kjedelig, så lærere du allikevel en hel masse av det også. Det er helt sant! Gå inn for å gjøre en så god jobb du bare kan.
Det er lett å få et sterkt eierskap til oppgavene du får på jobben. På studiene var det du gjorde og oppgavene «bare dine», og du gjorde det på den måten man gjør på universiteter. På en arbeidsplass kan dette noen ganger være annerledes.
Plutselig er det noe annet som haster mer, og du må flytte fokus. Dette kan kjennes uvant. Du skal kanskje også skrive på en litt annen måte enn da du studerte. Et notat, en betenkning eller et vedtak. Alt en ikke har gjort før må læres.
En del oppgaver (også de som ikke er rent juridiske) kan ha veldig stor verdi på en arbeidsplass. Har du teft for disse? Det er som regel mange fordeler forbundet ved å gripe oppgaver som «gjør en forskjell». Takke ja til å bidra i et prosjekt for eksempel. Dine personlige holdninger og din innstilling til jobben og de du samarbeider med vil også ha betydning.
Uskrevne regler
Alle de små uskrevne, men viktige faktorene på en arbeidsplass som du nå er en del av. Det kan være hva du har på deg. Hvor formelt skal du kle deg for å «passe inn»?
Det kan handle om hva du snakker med dine kolleger om, og hvor og når du gjør det. Hva tar du opp med lederen din direkte? Når går det an å ta opp noe med andre ledere? Hvem er tillitsvalgt på din arbeidsplass?
Hvem spiser du lunch med, forresten, og hvor sitter dere? En ganske viktig sak på mange arbeidsplasser!
Etter hvert som du vet mer om alle de uskrevne reglene, kan noe om deres interne «stammespråk» som forkortninger av ord som «bare dere» bruker. Etterhvert er det også lettere å vite når det er greit å gjøre noe på en litt annen måte. Kanskje komme med forslag til noen forbedringer. Du begynner å kjenne at du er kommet noenlunde inn i jobben din.
En ting til slutt: Den første jobben du får og tar har ikke alt å si for hvordan karrieren din blir videre! Finn ut hva du kan lære og hvordan du kan gjøre en best mulig innsats mens du har den. Du lærer garantert noe du kommer til å ha bruk for i senere jobber.
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.