- Lite fokus på hva jurist­hverdagen gjør med psyken

Psykolog Jøri Gytre Horverak har jobbet som veileder og psykolog på arbeidsplasser med jurister og advokater, og er opptatt av hva deres arbeidshverdag gjør med dem som mennesker.

- Jeg ser ofte at rollen føles for stor. Da blir man selv veldig liten og mister seg selv litt, og sårbarheten og beskyttelsesmekanismer slår inn, sier hun.

Horverak mener det er flere yrkesspesifikke faktorer som gjør jurister og advokater noe mer utsatt for arbeidsrelatert stress enn en del andre grupper.

- Det ligger i juristers natur at de skal gjøre det som er rett. De skal ha hodet med seg, de skal være den modne og ansvarlige i relasjoner. Det er tillagt mye autoritet i deres tittel. I tillegg er det hele tiden en visshet om at deres vurderinger og avgjørelser påvirker folks liv, sier hun.

Hun trekker frem at jurister og advokater møter folk i krise, med alvorlige utfordringer eller psykiske lidelser. Kanskje skal man hjelpe noen som har gjort ting man virkelig ikke klarer å identifisere seg med. Også dem som jobber mye med barnevernssaker og familiesaker kan oppleve å få sterke historier og mennesker i vanskelige situasjoner tett inn på seg.

- I tillegg til selve saken, er det altså mye som skjer i møtet mellom jurist og klient som man ikke nødvendigvis setter ord på, men som påvirker rolleutførelsen. I tillegg skal en forholde seg til samarbeidspartnere i retten, sakkyndige og andre som også har sin agenda. En trekkes og dras i mange retninger.

- Det er et utall dilemma og masse gråsoner. Det kan være vanskelig å vite at dine avgjørelser kan påvirke folks liv i veldig stor grad. Og skulle du trå feil kan konsekvensene fort bli store, både på kontoret og i media, påpeker Horverak.

Begeret renner over

Psykologen har inntrykk av at det for de aller fleste ikke nødvendigvis er en enkelt sak som skaper et problem, men heller høyt arbeidspress i kombinasjon med vanskelige saker og krevende situasjoner over tid.

- Og så får en enkeltsak kanskje begeret til å renne over. Dette med følelsen av å ikke strekke til er det mange som snakker om. Kanskje opplever du konsentrasjonsvansker, eller du begynner å vegre deg for å ta saker eller arbeidsoppgaver du tidligere jobbet med – da er det på tide å ta tak i det, sier Horverak.

Hun mener imidlertid det er mye som kan gjøres preventivt, og at det er viktig å skape begreper og språk rundt utfordringer som er helt vanlige.

- Jurister er kjempeflinke på sak men har kanskje ikke nok kunnskap, forståelse og språk til å sette ord på hva dette gjør med meg som menneske. Mange tar ansvar for utfordringer som de ikke har mulighet til å få oversikt over, for eksempel psykiatri, eller maktkamp. Derfor kan man trenge noen knagger å henge ting på, og kanskje også vite mer om kjennetegnene og symptomene på stress.

- De aller fleste har en kjempededikasjon for yrket sitt og er ofte perfeksjonister. Perfeksjonisme kan være vanskelig å opprettholde når man jobber med krevende saker, og særlig når mange forskjellige mennesker er involvert.

«Klassens time»

I tillegg til mer fokus på denne typen utfordringer og hvordan møte mennesker under studiene, mener Horverak det burde vært mer av «klassens time» på arbeidsplassen.

- Det trengs at vi skaper en arena hvor kollegaer kan snakke sammen og fritt om utfordringer og hvordan disse oppleves. En slik arena kan bidra til normalisering av reaksjoner, til å dele erfaringer knyttet til mestringsstrategier, til å støtte og hjelpe hverandre, og til å finne måter å fordele belastninger. Alle vet at alle har det travelt, og terskelen for å be om hjelp kan fort bli for stor uten denne arenaen. Da blir man gående alene med følelsen av å ikke strekke til, sier hun.

I Norge er det gjort lite eller ingen forskning på juristers helse og psykiske helse. Flere ulike studier fra USA, blant annet en studie fra 2016 som ble gjennomført på initiativ fra American Bar Association, viser at rundt 28 prosent sliter med en grad av depresjon, mens rundt 19 prosent sliter med angst. Både depresjon og angst kan være et resultat av stressreaksjoner forårsaket av et for høyt arbeidspress over tid.

Horverak mener slike undersøkelser fra andre land ikke alltid kan overføres direkte til norske forhold. Hun mener likevel kreftene man utsettes for har mange likhetstrekk, og at det derfor er viktig med en økt bevissthet om hvordan juristrollen kan utfordre deg også psykisk.

- Litt mer oppmerksomhet rundt rollen, hva man utsettes for, hva det gjør med en, og hva man kan gjøre med det, kan være nøkkelen til bedre kontroll og mestringsopplevelse, og derved et langt og spennende liv i drømmejobben, sier hun.

Stor arbeidsbelastning

Også Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, peker på at advokater ofte møter mennesker i krise.

- Man går jo til advokat når man trenger hjelp, ikke når alt er på stell. Som advokat er man vant til å være den som hjelper, og det kan være ganske krevende møter med mennesker, sier hun.

Stor arbeidsbelastning over tid vil også være en utfordring for mange, mener hun. I tillegg er det mange som driver firma alene og da ikke har andre å snakke med om de krevende sakene.

Smith har imidlertid inntrykk av at flere av firmaene har blitt flinkere til å ta vare på sine ansatte, med gode bedriftshelsetjenester og mulighet for psykologhjelp.

- Det er viktig både for den enkelte og for arbeidsgiver at alle ansatte fungerer godt, sier Smith.

Hun påpeker at selv om deler av jobben helt klart kan være utfordrende viser deres medlemsundersøkelser at advokater trives godt i jobben sin.

- Som advokat føler du at du gjør en nyttig jobb, og det er viktig. Et annet tilfredsstillende aspekt ved jobben er at du avslutter saker og går videre – du gjør deg ferdig med ting.