Den første jobben: Overgangen fra lesesalen til arbeidslivet
Å levere inn sin aller siste eksamen, og deretter stå med et rykende ferskt vitnemål i hånda, er en milepæl.
«Etter mange år med studier gleder de fleste seg til å si adjø til eksamensangst og lesepress, og endelig kunne tre inn i arbeidslivet. Du møter opp første dag på jobb i splitter nytt antrekk, og med store forventninger til hvordan den nye hverdagen kommer til å bli. Du vet at du kan faget, ja, du har bokstavelig talt loven i din hule hånd» skriver Ingebjørg Emilie Aarnes Jordal. Hun er arbeidspsykolog i Sense PKT og jobber mye med jurister og advokater.
Men er overgangen fra studietid til arbeidsliv bare preget av lettelse over å slippe pugging og lesesaler?
Jordal forteller at mange opplever å få god innføring i arbeidsoppgavene. I starten er kanskje ledere og mer erfarne kollegaer veldig tilgjengelige og behjelpelige, men etter hvert som det forventes at du har kommer inn i hverdagen blir de gjerne mer fraværende og opptatt på hver sine kanter.
- Samtidig blir dilemmaene du står i, og hensynene du må ta, bare mer og mer tydelige. Du møter klienter som i det ene øyeblikket forguder deg, og i det neste skjeller de deg ut og kaller deg udugelig. Det er uendelige mengder med saksdokumenter som helst skulle vært lest i går. På kveldstid setter du deg inn i nye rettskilder, og leser deg opp på argumenter og motargumenter på en rekke felt som du aldri tidligere har vært borte i, sier Jordal.
Redd for å banke på hos partnerne
Da Jenny Torbjørnson Mo (28) gikk rett fra studiet til jobb i Thommessen var overgangen stor på mange områder. Ett og et halvt år senere begynner hun å føle seg varm i trøya, men understreker at hun er langt fra utlært.
- Da jeg startet syntes jeg partnerne var superskumle, og jeg var nok litt redd for å banke på døra. Det gikk heldigvis fort over og jeg følte meg raskt trygg sosialt, forteller advokatfullmektigen.
Å komme inn i et satt miljø og tilpasse seg en intern humor og sjargong ble en overgang for den nyutdannede advokatfullmektigen. I tillegg måtte hun ofte spørre om praktiske ting og hvor ting var de første ukene.
- Du er ferdig med studiene og tenker at du skal begynne å bruke alt du har lært. Men så forstår du fort at det fortsatt er mye å lære. Det er jo også så mye annet enn selve jusen du skal lære i en arbeidshverdag, sier Mo.
Ekstra innsats = unødvendig stress
Psykolog Jordal påpeker at for jurister, som for mange andre yrkesgrupper, er det sjelden slik at du kan telle opp hva du har produsert etter endt arbeidsdag.
- Som nyutdannet vil du mest sannsynlig komme til å lure på hva som egentlig forventes av deg, og hva som er god nok produksjon, eller tilstrekkelig effektivitet, sier hun.
Hun opplever at mange løser dette med å legge inn en ekstra innsats for å være på den sikre siden, noe som kan være med på å skape unødvendig stress.
- Du vet også at en eventuell feil som måtte oppstå, som regel knyttes til deg selv, siden det er din egen person, din kunnskap og erfaring som er verktøyet som benyttes for å gjøre jobben.
- Må si fra når det blir for mye
Elisabeth Thoresen (26) har fått tilbringe sitt første arbeidsår som jurist med panoramautsikt over hovedstaden fra rådhusets ellevte etasje.
I byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i Oslo kommune bistår hun med utredninger og svarer på juridiske spørsmål både fra politisk ledelse og gjennom kommunens klageorgan.
Thoresen tror i likhet med Jordal at mange nyutdannede er veldig innstilt på å gi jernet og stå på.
- De fleste opplever det jo som positivt å få tillitt og mange oppgaver. Man vil jo stå på og vise at man er interessert, men det er også viktig å si fra når det blir for mye, sier hun.
Thoresen forteller at et av tipsene som gikk igjen da hun var ferdig på studiene og hadde fått ny jobb var at «jo mer du produserer, jo høyere blir forventningene».
- Det er viktig at du finner en jevn produksjon som du klarer å holde over tid. Ingen er tjent med at du sliter deg helt ut det første året, mener hun.
Plikttroskap og detaljfokus
Ingebjørg Jordal i Sense mener jurister kjennetegnes ofte ved høy grad av plikttroskap og detaljfokus, i tillegg til at de setter høye krav til seg selv. At det blir vanskelig å sette grenser er en viktig kilde til stress hos mange jurister.
- I overgangen fra studiet til yrkesliv er man gjerne spesielt sårbar for opplevelsen av å ikke strekke til, eller å mestre sin rolle, sier hun.
I Oslo kommune fikk Elisabeth Thoresen en sjef som tidlig viste henne tillitt, noe som gjorde mye for mestringsfølelsen. Hun fikk raskt mange spennende og utfordrende oppgaver.
- Jeg ble kastet ut i arbeidsoppgavene fra dag en, men heldigvis hadde jeg personer rundt meg som gjerne ønsket å hjelpe. Likevel lærte jeg fort at dersom jeg trengte hjelp måtte jeg tørre å be om det.
Også Jenny Torbjørnson Mo i Thommessen opplevde at hun som fersk advokatfullmektig at det var uvant og krevende tildelt oppgaver fra alle kanter, og ble nødt til å lære seg å organisere hverdagen på en annen måte.
- Når man er student så konsentrerer man seg ofte om en ting av gangen, og man er i større grad sin egen sjef. Slik er ikke hverdagen som fersk fullmektig, og det gjelder å finne seg et system som gjør at man får kontroll over innboksen.
Hun tror også det er fort gjort å ta på seg for mye jobb som nyutdannet, og at det kan være vanskelig å be om hjelp.
- Mange vil nok vise at de står på og at de er så tilgjengelige som mulig. Jeg lærte fort at du må tørre å si fra. Er det for mye eller sitter du med noe du ikke helt mestrer er det utrolig viktig å tørre å gi beskjed selv om det føles vanskelig. Det er faktisk du som har ansvar for egen utvikling.
Lite muntlig forberedelse
Møter og korrespondanse med klienter, skriving av brev og andre praktiske oppgaver bød i starten på nye opplevelser, og Mo forteller at hun ble litt overrasket over at kommersiell og praktisk forståelse var vel så viktig som juridisk forståelse i arbeidshverdagen.
- Det ble vi i liten grad forberedt på under studiet. Når jeg ser tilbake skulle jeg ønske at studiet var noe mer praktisk og kommersielt orientert. Det er for eksempel for lite fokus på muntlige presentasjoner og prosedyretrening, sier hun.
- Første gang jeg skulle i retten så var det på ekte, og der sto jeg og var usikker på om jeg skulle stå til høyre eller til venstre for dommeren. Heldigvis var det så hektisk i forkant at jeg ikke rakk å bli nervøs, så det gikk egentlig veldig bra.
For Mo falt det sosiale raskt på plass, og etter et års tid i jobben begynte hun også å føle seg tryggere faglig. I dag er hun mer selvstendig, men likevel klar på at hun er fersk og ikke utlært.
Mer ansvar
Både Mo i Thommessen og Thoresen på Rådhuset mener den største forskjellen fra studietida er at de i jobben gjør noe som også betyr mye for andre enn dem selv.
- Dropper du lesesalen en dag går det bare ut over deg selv. Du har et helt annet ansvar i arbeidslivet. På den andre siden opplever jeg at det er enklere å slappe av når jeg først har fri. Og så er det jo deilig å slippe å leve på studielånet da, sier Mo.
Selv om de begge innimellom savner fleksibiliteten en studenttilværelse gir, trekker også begge frem at det er enklere å ta helt fri nå.
- Nå går jeg stort sett alltid når arbeidsdagen er over og jeg tar ikke med meg jobb-pc-en hjem i helgene. Det er klart det innimellom er saker som er vanskelig å legge fra seg, men lesepresset var med meg konstant i studietida, sier Thoresen.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.