I september inviterte Forum for yngre jurister og Juristforbundet – Student, til temakveld for jusstudenter og nyutdannede jurister. Agendaen denne kvelden var «Ung jurist i arbeidslivet». Ifølge arrangementets Facebook-side skulle kvelden hjelpe oss med hva vi skal gjøre når vi sikter oss inn mot vår første jobb – blant annet hvordan vi skal bygge opp profilen vår, og ikke minst hva vi skal gjøre for å klatre på karrierestigen. Jeg møtte med friskt mot, eller rettere sagt, så friskt som det kan bli etter å ha drevet en forgjeves jobbjakt i halvannet år.

Jeg ble ikke skuffa denne kvelden. Jeg ble rett og slett forbanna.

Panelet som har blitt rekruttert inn for kvelden leverer for så vidt det vi har blitt lovet at de skal. De forteller om sine erfaringer og til dels hvordan de har endt opp der de er i dag. Problemet er det at det som tilsynelatende er felles for dem alle er at de simpelthen bare har «grepet de mulighetene de har fått». Problemet for jusstudenter i dag er at de «mulighetene» som visstnok bare faller ned i hendene våre slik det blir fremstilt i panelsamtalen, vokser ikke på trær.

Nyutdannede jurister bruker i snitt et halvår på å få seg en jobb, og vil man jobbe i Oslo så tar det gjerne lengre tid. Før i tiden var det ofte slik at man hadde en jobb før man var ferdig studert. I dag er situasjonen slik at man under studiet må knive om plassene for privilegiet av å kunne bistå med gratis arbeidskraft i form av frivillig arbeid for å få erfaring. Også karakterjaget er et kjent tema som gjentas til det kjedsommelige. Når jobbsøkinga endelig starter, får man virkelig kjenne på hvor mange man er om beinet. Det å søke jobb som nyutdannet jurist i dag er ingen lek.

At det er nedgangstider i så å si alle bransjer er vi kjent med nå. Vi skjønner også at det er hardt å søke jobb og at markedet generelt er vanskelig. Dette er fakta og ikke minst brennaktuelt, og da må også Forum for yngre jurister og Juristforbundet – Student, ta høyde for situasjonen slik den er.

Det hjelper ikke å stille med et panel som, i hvert fall tilsynelatende, kun har solskinnshistorier om et arbeidsliv som en dans på roser. Å høre at «karakterer er ikke alt» og «det er ikke så viktig med en relevant jobb, så lenge du har noe arbeidserfaring å vise til» oppleves i hvert fall ikke særlig reelt i en jobbsøkersituasjon i 2018.

Selv har jeg et helt vanlig karaktersnitt, en A på masteroppgaven min og hatt diverse jobber siden jeg var 16.  Mitt problem – og her vet jeg at jeg sannelig ikke er alene – er at jeg havner i sjiktet mellom å være underkvalifisert for de jobbene jeg egentlig er kvalifisert for på grunn av manglende («relevant») erfaring, mens jeg samtidig er overkvalifisert for de typiske saksbehandlerstillingene.

Det er dette som er realiteten. Ikke bare min, men for jusstudenter og nyutdannede jurister flest.

Så neste gang dere i Forum for yngre jurister og Juristforbundet – Student inviterer til tilsvarende arrangement: Gi oss det dere lover. Ha et panel der man også kan sette fokus på at det ikke alltid er så lett å kapre den første jobben. Ha paneldeltakere som driver med rekruttering som kan fortelle oss hvordan vi skal gå frem. Hjelp oss med hva vi skal gjøre når vi sikter oss inn mot vår første jobb. Fortell oss hvordan vi skal bygge opp profilen vår. Og fortell oss hva vi må gjøre for å klatre på karrierestigen.

Men hva enn dere gjør, så hold dere i hvert fall for gode til å arrangere en tilsvarende eventyrstund, for det som ble presentert på dette møtet er langt ifra den virkeligheten som venter.