Fallende oppklaringsprosent: -Endring i kriminalitetsbildet er en hovedårsak

I går meldte Juristen at oppklaringsprosenten for straffesaker fortsetter å falle, etter flere år med lav oppklaring. Politidirektoratet og Riksadvokaten beskriver i en rapport utviklingen som urovekkende.

Den negative utviklingen fortsetter, snart to år etter at Riksrevisjonen fremmet alvorlig kritikk mot politiet for fallende oppklaringsprosent, i sin rapport etter å ha undersøkt politiet i perioden 2016 til 2020. Ifølge riksrevisor Karl Eirik Schøtt-Pedersen var det overordnede spørsmålet som ble stilt i løpet av undersøkelsen: «når politiet målene sine»?  

Riksrevisjonen fant at oppklaringsprosenten samlet sett hadde gått ned fra 53 prosent i 2016 til 49 prosent i 2020 – et fall på fire prosent.  

- Det er alvorlig at oppklaringsprosenten går ned, særlig i saker med alvorlig kriminalitet. Vi som innbyggere skal vite at politiet prioriterer å løse disse sakene. Det er avgjørende for folks trygghet og rettsfølelse, sa Schjøtt-Pedersen da undersøkelsen og kritikken ble fremlagt i mars 2022.  

Nå viser altså tall fra 2. tertial i 2024, utgitt i rapport fra Politidirektoratet og Riksadvokaten, at oppklaringsprosenten er på 39 prosent. Et fall på ytterligere 10 prosent fra 2020, og ned hele 14 prosent fra 2016.

- Denne negative utviklingen må snus, skrev Riksadvokaten om den fallende oppklaringsprosenten i «Mål og prioriteringer-rundskrivet for 2022», ifølge fag- og medlemsbladet for Politiets Fellesforbund, Politiforum, i februar i fjor.   

Intet om ansvar  

Juristen har bedt om en kommentar fra Politidirektoratet - som ikke ønsker å svare. Der spiller PODS pressevakt ballen videre til Riksadvokatembetet.

Juristen spør riksadvokat Jørn S. Maurud blant annet om dette er en langvarig negativ tendens riksadvokaten anser at han kan måtte ta kritikk for? Maurud svarer ikke selv, og embetet svarer ikke på spørsmålet om kritikk, men seniorrådgiver Ingrid Wirum skriver i en e-post at årsakene til utviklingen synes å være «sammensatt og variere innen de ulike kriminalitetstypene».  

«Politiet er i årets prioriteringsrundskriv oppfordret til å følge utviklingen og søke å finne forklaringer og egnede tiltak som kan sikre en høyere oppklaring», heter det. 

Hun skriver at «det i mange av sakene som ender som ikke oppklart kan være nedlagt omfattende arbeid av høy kvalitet» og at «strafferettens strenge beviskrav fører i mange saker til at bevisene, til tross for omfattende etterforsking, ikke er sterke nok og sakene må henlegges etter bevisets stilling eller mangel på opplysninger om gjerningsperson».  

Normer og krav 

Wirum skriver at det tilligger riksadvokaten å arbeide systematisk for å sikre god kvalitet på straffesaksbehandlingen i politiet, mens «Politidirektoratet er ansvarlig for at definerte normer og krav realiseres på en effektiv og hensiktsmessig måte gjennom blant annet kompetansehevende tiltak, god ressursallokering og organisering av straffesaksbehandlingen i politiet».

Hun skriver også at: 

«En godt fungerende straffesakskjede krever kompetanse og samhandling mellom de ansvarlige etater. Den høyere påtalemyndighet, så vel som politiet, må søke å finne frem til egnede tiltak innen våre respektive ansvarsområder som kan sikre at straffesaksbehandlingen holder høy kvalitet og fører til ønsket oppklaring. Den høyere påtalemyndighet har allerede iverksatt et viktig arbeid for å styrke sin fagledelse av politiet fremover, og slik bidra til en positiv utvikling.» 

- Jobber for å snu trenden

- Endringen i kriminalitetsbildet er en hovedårsak til at oppklaringsprosenten har gått ned. Regjeringen jobber for å snu trenden, skriver statssekretær Sigve Bolstad i Justis- og beredskapsdepartementet i en epost til Juristen. Mens oppklaringsprosenten nå er på 39, ifølge tall fra 2. tertial, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at 51,4 prosent av alle lovbrudd i Norge ble oppklart i 2015.  

- Oppklaringsprosenten har sunket siden toppen i 2015. Endringen i kriminalitetsbildet er en hovedårsak til dette. Det er nå færre saker som tradisjonelt har hatt høy oppklaringsprosent og flere krevende saker som tradisjonelt har lav oppklaringsprosent. Uansett årsak så arbeider regjeringen med å snu denne trenden. Størst bekymring er knyttet til de prioriterte saksområdene, som gjengkriminalitet og voldtekt, skriver Bolstad. 

Han viser til at «vi styrker nå fagledelse på straffesaksområdet fra Den høyre påtalemyndighet (DHP) og økt etterforskingskapasitet og kompetanse i politiet» og at «dette er et vesentlig tiltak for å bedre kvaliteten i straffesaksarbeidet, herunder oppklaringsprosenten».

«Regjeringen Solberg fulgte ikke opp den viktigste anbefalingen i påtaleanalysen. Det gjør denne regjeringen. Økt stabskraft ved Riksadvokaten og resten av DHP gir samsvar mellom den formelle makt som er tillagt embetet og den reelle mulighet til å utøve denne myndigheten», skriver Bolstad, som også viser til midler satt av til styrket kompetanse og etterforskingskapasitet i politidistriktene, og at det i tillegg er satt av ressurser til styrking av innsatsen mot særskilte former for alvorlig kriminalitet. 

Inndragningstall 

Når det gjelder kamp mot økonomisk kriminalitet, sier Bolstad at regjeringen har «sørget for et taktskifte», at «vi ser nå resultater i det at inndragningstallene stiger markant» og at det i forslaget til statsbudsjett for neste år ligger inne ytterligere 90 millioner kroner mer til politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet.  

«Økningen i antallet anmeldelser, og fallende oppklaringsprosent, innen økonomisk kriminalitet er sterkt drevet av økningen i digitale bedragerier. Økokrims nye bedragerienhet er et svært viktig motsvar til utviklingen i kriminaliteten, og enheten har allerede gode resultater i form av oppklaringer av store saker med mange fornærmede, skriver statssekretæren som avslutter med å informere om nysatsingen på Økokrim:  

«For kort tid siden startet Økokrims nye skattekrimprosjekt med 26 personer som skal etterforske flere skattesaker, nettopp for å redusere henleggelser og øke oppklaringsprosenten».