Politijuristene: - Flere saker må oppklares, men vi er tynget ned i oppgaver
Hver politiadvokat i Norge håndterer årlig 328 straffesaker hver. Politijuristene reagerer sterkt på utviklingen hvor arbeidspresset på hver politiadvokat øker, samtidig som pilene over oppklaringsprosenten stadig peker nedover.
Marianne Børseth Steensby, som er leder for Politijuristene, sier til Juristen at hun som fagforeningsleder får alvorlige meldinger fra stressede og overarbeidede politiadvokater som opplever en sterkt negativ balanse mellom jobb og fritid.
- Vissheten om at stadig flere saker må henlegges av kapasitetsårsaker, og at et økende antall ofre for kriminalitet ikke får sine saker oppklart, er tung å bære. Blant politiadvokater i enkelte av landets politidistrikter er sykmeldingsprosenten nå på opptil 12 prosent, ifølge PJ-lederen.
Bakteppet er, som Juristen har omtalt, flere år med lav oppklaring av straffesaker og at oppklaringsprosenten fortsetter å falle.
LES HER: POD og Riksadvokaten: - Den fallende oppklaringsprosenten er urovekkende
«Henleggelsesmaskineri»
I løpet av første og andre tertial 2024 ble det anmeldt nærmere 226 000 lovbrudd, noe som er 10 200, eller 4,7 prosent, flere anmeldelser enn i samme periode året før. Presset på politi og påtalemyndighet øker.
- Politimesterne er dedikerte med tanke på saksavvikling og å hindre at det bygger seg opp restanser. Det blir dermed i mindre grad et fokus på oppklaring, og økt fokus på å bli kvitt saker så fort som mulig selv om det innebærer å henlegge. Et økende antall saker og dagens manglende kapasitet gjør at vi føler at vi jobber i et henleggelsesmaskineri. Det er trist, og det gjør noe med politikulturen, sier PJ-lederen.
I hele 2023 fikk politiet inn 328.000 saker, som skulle håndteres av landets om lag 1000 politijurister.
- I 2024 har vi i det store og det hele vært færre enn 1000, samtidig som vi, som politiadvokater etter 8. april fikk ansvar for hurtigsporet for håndtering av omvendt voldsalarm. Høyere påtalemyndighet har også delegert aktorater ned til politiet i økende grad, noe som representerer 24 årsverk, en økning på 5,5 årsverk i 2023, eller – omregnet i dager – 600 dager i retten, sier Børseth Steensby.
Lede etterforskning
I henhold til nasjonal straffesaksinstruks skal politiadvokatene lede den løpende etterforskningen av straffesakene rundt om i politidistriktene.
- Politiadvokatene løper fra sak til sak i retten, og har i liten grad tid til å være etterforskningsleder og sikre etterforskningskvaliteten, eller å effektuere innhold i rundskrivene fra riksadvokaten, sier Børseth Steensby.
Statsadvokatene og riksadvokaten skal også drive kompetanseheving blant påtalejuristene ute i politidistriktene.
- En slik prosess er positiv, men slik arbeidstrykket er nå så kan jeg kan ikke forstå hvordan man som politiadvokat skal kunne få satt av tid til dette.
Etterlyser økt samarbeid
Politidirektoratet ønsker overfor Juristen ikke selv å kommentere den fallende oppklaringsprosenten og viser til riksadvokaten.
LES HER: Fallende oppklaringsprosent: Slik svarer POD, Riksadvokaten og departementet
- Det er en unnlatelsessynd av POD å skyve alt dette over på riksadvokaten. Ansvaret må tas på samlet front. Både POD og Riksadvokaten må etablere et utvidet samarbeid og få i stand prosjekter med konkrete endringsforslag, og se hvordan de kan forbedre seg av hensyn til innbyggerne. Økning i henleggelser og fallende oppklaringsprosent må ses i en sammenheng mellom politi og påtalemyndighet, sier hun.
- Våre medlemmer merker at antallet saker per politijurister har økt gjennom 2024, samtidig som antall politijurister har gått ned, og hele tiden holdt seg en under 1000 i år, og nå i desember er vi færre politiadvokater enn vi var i januar måned, sier Børseth Steensby.
