Etterlyser langtidsplan for hele justissektoren

I dag var det åpen høring i Stortingets justiskomité om statsbudsjettet for 2025. Fra Politijuristene i Juristforbundet møtte leder Marianne Børseth Steensby og styremedlem Kjetil Bruland Sørensen. Det gjorde også Juristforbundets president Sverre Bromander og politisk seniorrådgiver André Oktay Dahl. Fra Dommerforeningen var det styremedlem Maria Duna og kommunikasjonsrådgiver Vegard Valestrand. Fra Advokatforeningen stilte generalsekretær Merete Smith.

I et skriftlig innspill til justiskomiteen ber Juristforbundet blant annet om en langtidsplan for hele justis- og beredskapssektoren.

«For å sikre balanse i straffesakskjeden og for å håndtere det stadig mer komplekse trusselbildet, inkludert digital kriminalitet som deepfake og hacking. Noe annet vil åpenbart undergrave satsningen også på politiet», skriver forbundet.

Under høringen pekte Politijuristene blant annet på at tiltaket med hurtigspor for omvendt voldsalarm er et eksempel på noe som krever langsiktig satsing.

- Det har vært et godt politisk grep. Men disse sakene er arbeidskrevende og det er tunge vurderinger som skal gjøres, ofte på liv og død. I fjor besluttet politiadvokatene 12 000 besøksforbud og i år ligger det an til 16 000 besøksforbud. Antall brudd på besøksforbud er også dessverre økende, og i år ligger det an til 4500 brudd på besøksforbud som skal vurderes for omvendt voldsalarm.

- Det ble heldigvis gitt 80 millioner til påtalebudsjettet i revidert nasjonalbudsjett, blant annet til arbeidet med omvendt voldsalarm. Det var derfor en stor overraskelse for oss at regjeringen nå har valgt å halvere satsingen på omvendt voldsalarm, bare fire måneder etter at det ble lansert i revidert. Det går ikke. Da mener dere ikke alvor likevel, sa Marianne Børseth Steensby under høringen om neste års budsjett.

- Gass og brems-politikk

- Hvor er den politiske visjonen om en velfungerende straffesaksbehandling? Skal vi kjøre i vei som vi pleier, på sparebluss med straffesaker på lager og en stadig synkende oppklaringsprosent? Eller skal vi ta et krafttak og gi et påtaleløft som blant annet kan sikre at våre innbyggere ikke føler seg så utrygge som de gjør i dagens samfunn? Svaret på dette mener vi må ligge i en langtidsplan for hele justissektoren, der påtalemyndigheten i politiet må være av sentral betydning, sa lederen for Politijuristene.

I sitt skriftlige innspill skriver Juristforbundet at:

«Vi har stor forståelse for at det både er faktisk viktig og politisk viktig å signalisere vilje til å bekjempe den kriminaliteten som til enhver tid oppfattes som verst og avsløres i media. Men det er de samme folkene som skal sørge for kvinners og noen menns trygghet både i juni 2024 som i desember 2024. Politijuristene i Juristforbundet oppfatter dette som en “gass og brems-politikk".  Juristforbundet oppfatter i alle fall ikke dette som et uttrykk for den “fleksibiliteten” som departementet beskriver som ønskelig», skriver forbundet.

Politijuristenes leder fortalte også at det er 328.000 straffesaker i Norge og 1000 jurister til å løse dem.

- Det vil si at vi har 320 saker per person. I år har vi i tillegg fått hurtigsporet for omvendt voldsalarm og flere rettsdager å aktorere fra statsadvokatnivået. Oppgavemengden vår øker betraktelig.

Domstolene

Også Sverre Bromander la vekt på behov for en langtidsplan for hele justissektoren.

- Akkurat som vi planlegger for hele forsvaret, må vi planlegge for hele justissektoren.

For domstolenes del sier Juristforbundet at man støtter satsing på å øke kapasiteten i saker med unge tiltalte i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, men «påpeker i likhet med Domstolsadminstrasjonen at dette er en nasjonal utfordring, da 75 % av slike saker oppstår utenfor Oslo».

Maria Duna i Dommerforeningen la i sitt høringsinnspill vekt på at det må være en stabil, robust og forutsigbar finansiering av domstolene.

- Vi har over mange år vært underfinansiert med kutt og ansettelsesstopp. Etter sammenslåing av domstolene har alle tingretter samtidig blitt mer effektive, bedre i stand til å oppfylle kravet til saksbehandlingstid til tross for hundre færre ansatte i tingrettene. Også barnesakene jobber vi godt og forsvarlig med nå, så mye gjøres riktig. Samtidig jobber dommere i snitt betydelig mer enn ordinær arbeidstid. Rekrutteringen til dommeryrket er på nedgående, og det er bekymringsfullt.

Duna sa hun var glad for budsjettøkning til domstolene, blant annet for å sikre opprusting av flere domstolslokaler og til etablere opptak av lyd og bilde i tingrettene.

- Ungdomskriminaliteten øker, det er veldig bekymringsfullt, og vi støtter regjeringens forslag til et hurtigspor for ungdom i Oslo. Men satsingen bør samtidig gjelde for hele landet, for så mange som 75 prosent av sakene skjer utenfor Oslo. Det er beregnet behov for 30 ytterligere millioner kroner for å få dette til - tilsvarende 17 dommerstillinger.

Hun tok også for seg godtgjørelsen for de som yter rettshjelp for domstolene etter offentlige satser.

- Vi støtter salærrådets forslag om økning. Disse satsene benyttes også i stor utstrekning for sakkyndige i barnelovssaker som er høyt prioritert hos oss. Og når satsene ligger betydelig under det en del andre offentlige oppdragsgivere tilbyr, så får domstolene utfordringer med rekrutteringen.

Advokatenes uavhengighet

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith støttet forslaget om å få flere dommere til å få hurtigspor over hele landet.

- Det er viktig nå at vi fortsetter det gode arbeidet, slik at barn som er i konflikt med loven over hele landet får en rask behandling av sakene sine.

Hun tok også opp at advokatloven skal tre i kraft 1. januar, der et av formålene er å sikre og verne advokatenes uavhengighet.

- For at advokatene skal være uavhengige, kreves det også institusjonell uavhengighet. En viktig brikke her er tilsyns- og disiplinærsystemet, som det har vært i Norge de siste 30 årene. Og i dag, og også i fremtiden, er det lagt opp til at det er advokatene som selv skal betale for tilsynet. Det synes vi er riktig og viktig. Vi ønsker en fortsettelse av det. Det er ikke slik at staten skal blande seg inn i dette, tilsynet med advokater skal være uavhengig. Derfor er det bekymringsfullt at advokattilsynet nå er blitt en egen post på statsbudsjettet. Dette, mener vi, er et brudd med prinsippet om advokaters uavhengighet, sa Smith.

- Akkurat som en fri presse er viktig for demokratiet, er uavhengige advokater grunnleggende for rettssikkerheten og rettsstaten. Det fordrer også institusjonell uavhengighet, sa hun.

Salærsats

Juristforbundet tar i sitt innspill for seg at streiken mellom Advokatforeningen og Justisdepartementet ble løst i oktober og at enigheten innebærer en økning i salærsatsen med 50 kroner, samt at det etableres en årlig prisregulering. I tillegg skal det nedsettes et utvalg som skal utrede hele salærordningen. Forbundet sier de er glade for at det er blitt enighet, men skriver også at man trenger en enda «mer bærekraftig salærsats «.

- Vi må sikre at forsvarere eller bistandsadvokatene ikke må jobbe kvelder og helger på dugnad, sa Sverre Bromander under høringen.

- Vi trenger dessuten økte midler til spesielle rettshjelptiltak og vi venter fortsatt på fase to av rettshjelpsloven, sa han.