- Økning i svindel og henleggelser - forstår vi konsekvensene?

At svindlerne er på fremmarsj, er gammelt nytt. Det samme er politiets oppfordringer om å politianmelde. Likevel henlegges anmeldelsene regelmessig, og de kriminelle satser på digital svindel fremfor narkotikatrafikk fordi det er lukrativt og lite risikofylt. Forstår politiet konsekvensene av at de kriminelle får operere fritt?

Lukrativ svindelindustri og stadig nye svindelmetoder

Den kriminelle økonomien i Norge kan anslås til svimlende 108 milliarder kroner, ifølge rapporter fra Statistisk sentralbyrå, Økokrim og NTAES, som analyserer forskjellige aspekter av økonomisk kriminalitet, svart arbeid og hvitvasking. Økt internasjonalt samarbeid og strengere kontroll på tradisjonell narkotikakriminalitet, kombinert med at det er liten risiko for å bli tatt for digital kriminalitet, gjør det mer lukrativt for de kriminelle å tjene penger på svindel.

Det er liten grunn til å tro at utviklingen vil stoppe. For eksempel forventer vi mer KI-drevet telefonsvindel enn vi har i dag. Enn så lenge er det ikke nødvendig å bruke KI til annet enn å sende ut standardiserte phishing-henvendelser fra eksempelvis «Posten», «Altinn» eller «Helt hjem». Og selv om vi nordmenn blir flinkere til å avdekke svindel, virker det effektivt å videreutvikle den sosiale manipulasjonen som Høyesterett tok stilling til i Olga-dommen i HR-2022-1752-A.

En av konsekvensene er at svindelmetodene blir mer utspekulerte og sofistikerte. Den som ringer fra nummeret til politiet, Økokrim eller banken, og som har utfyllende informasjon om deg, kan manipulere deg i dagevis, før du til slutt overfører penger til en «sikker konto». Dette fremstår enn så lenge som mer innbringende enn å utvikle KI til å gjøre det samme. Slik kan de kriminelle operere risikofritt – de vet jo at anmeldelsene uansett henlegges.

En annen konsekvens er at det virker som om også mindre profesjonelle svindlere ser sitt snitt til å tjene lettjente penger på svindel.

I vår og sommer har vi sett en oppblomstring av saker hvor svindlerne møter opp på døren til svindelofrene og utgir seg for å være politiet eller banken. Vi ser også svindelmetoder hvor svindlerne utgir seg for å være en du kjenner og manipulerer deg til å vippse penger til en tredjeperson. Dette er egentlig idiotiske måter å svindle noen på, all den tid disse svindlerne legger fra seg beviser som politiet kan etterforske. Likevel blir de sjelden tatt.

Styrket svindelvern allerede under press

Ved svindel er det naturligvis de kriminelle bak som egentlig skal være ansvarlige for det økonomiske tapet. Når dette ikke skjer, blir spørsmålet om det er svindelofferet eller banken som skal ta regningen. Finansavtaleloven, som trådte i kraft i 2023, innførte et forbedret svindelvern. Vi ser imidlertid at når de kriminelle får utnytte sin kriminelle kreativitet relativt fritt, så setter det rettighetene i loven under press.

Et eksempel er sakene om sikkerhetskontosvindel. En sak som ble behandlet i finansklagenemnda omhandlet en eldre dame som ble svindlet for flere hundre tusen kroner, etter å ha vært i kontakt med en person som utga seg for å være fra politiet. Nemnda konkluderte med at kvinnen ikke var ansvarlig for overføringene til det hun trodde var en «sikker» konto, opprettet av «banken». HELP erfarte likevel at kvinnens bank ikke aksepterte finansklagenemndas avgjørelse.

Saken løste seg, og klienten fikk alle pengene tilbake, men vi ser fortsatt banker som ikke forholder seg til jussen finansklagenemnda mener er korrekt.

Bankene er i sin fulle rett til å være uenig med finansklagenemnda. Men hva skjer med dem som får avslag fra banken på feil grunnlag, som ikke makter å ta saken til finansklagenemnda og som ikke har råd til advokat? Her tror jeg det er alvorlige mørketall over mennesker som potensielt havner i økonomisk ruin.

Er tilliten i ferd med å smuldre opp?

Jeg har forståelse for at politiet, med begrensede ressurser, må foreta beinharde prioriteringer. Jeg frykter imidlertid hvor vi er på vei når nær sagt ingen av mine klienter forventer hjelp av politiet etter at de har levert en politianmeldelse.

Hvis dette fortsetter, er jeg redd for at svindlerne, det fraværende politiet og de kranglete bankene vil føre til at tilliten til kriminalitetsbekjempelsen og betalingssystemene forsvinner.