-Midlene brukt på å reversere burde heller vært investert i rettshjelpssatsen

Da Regjeringen i midten av mai la frem revidert nasjonalbudsjett, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) at prioriteringene i budsjettet var et rettssikkerhetsløft og pekte blant annet på det hun beskrev som en «betydelig økning» i rettshjelpssatsen.

Regjeringen foreslår en ytterligere økning på 50 kroner - i tillegg til 35 kroner som kom i høstens budsjett. Den samlede økningen gjør at rettshjelpsatsen øker til 1265 kroner per time.

Advokatforeningen, som siden mars har streike-aksjonert for høyere sats, sier økningen ikke holder og fortsetter aksjonen. Advokatforeningen viser til avtale gjort med regjeringen og krever at myndighetene følger satser det uavhengige Salærrådet anbefaler. 

Juristforbundet har støttet advokatenes streik og Anders Schrøder Amundsen, leder av Juristforbundet – Privat, sier det reviderte budsjettet går i feil retning.

- Den siste reviderte nasjonalbudsjettet, der deler av domstolsreformen skal reverseres samtidig som rettshjelpssatsen forblir lav, er et skritt i feil retning. Reverseringen av domstolsreformen innebærer betydelige kostnader som kunne vært bedre anvendt på å sikre borgernes rettigheter i møte med det offentlige maktapparatet, sier han.

- Ved å opprettholde en lav rettshjelpssats, forblir tilgangen til rettshjelp for de som trenger det mest lav, og dette undergraver rettssikkerheten i samfunnet. Midlene brukt på å reversere domstolsreformen burde heller vært investert i å øke rettshjelpssatsen. Det er på tide at regjeringen prioriterer tiltak som direkte forbedrer rettsikkerheten for alle borgere, fremfor å bruke ressurser på kostbare reformer med tvilsom nytte, sier Amundsen.

Motstand fra dommerne

Han viser til det omdiskuterte forslaget om å splitte tingrettene i Telemark, Buskerud, Møre og Romsdal, Hordaland og Vestre Innlandet samt Ringerike, Asker og Bærum tingrett med opprettelse av fem nye tingretter. Forslaget møter sterk motstand fra dommerne.

Landets 23 sorenskrivere har i epost til finanskomiteen og justiskomiteen bedt Stortinget om ikke å vedta forslaget. Dessuten har de seks berørte sorenskriverne gitt en egen uttalelse om at vedtaket ikke bør følges opp. Dommerforeningen stiller seg bak dette og sier at «dette vil føre til unødvendige omveltninger som igjen vil kreve ekstra ressurser som våre underfinansierte domstoler har stort behov for på andre viktige områder».

- Bidrar ikke til effektiv straffesaksbehandling

I revidert budsjett forslås også 1,6 milliarder kroner ekstra til politiet i 2024 og justisministeren sa ved fremleggelsen av revidert budsjett at man skal øke innsatsen mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk.

- Dette gir politiet nødvendig forutsigbarhet til å iverksette tiltak og øke bemanningen, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Marianne Børseth Steensby, leder av Politijuristene, har tidligere fortalt om pressede jurister og for lite påtalekapasitet i politiet. Etter fremleggelsen av revidert budsjett er hun ikke blitt mindre bekymret.

- Satsing på gjengproblematikk uten at det samtidig avsettes midler til påtalemyndigheten som leder etterforskningen, beslutter tvangsmidler og beslutter nødvendige etterforskningsskritt for å sikre en best mulig bevissituasjon i retten, hindrer at gjengsatsingen kan oppnå et godt resultat.

- Regjeringen er i utakt med tiden de lever i. Det bidrar ikke til en effektiv straffesaksbehandling at det opprettes flere politikontorer og at domstolsreformen reverseres, sier lederen for Politijuristene etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.