Politijuristene advarer mot bemanningskutt: - Det er dramatisk

I februar svarte justisminister Emilie Enger Mehl at det «har aldri jobbet flere påtalejurister i etaten enn nå», etter at Politijuristene varslet at mer midler må til for at de skal unngå å måtte velge vekk andre prioriterte straffesaker når politijurister nå har fått ansvar for en forsterket satsing på bruk av omvendt voldsalarm.

Politijuristene holdt tidligere i år også et innlegg i innlegg i Stortingets justiskomite, under en høring om opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, der de understreket betydningen av at påtale tilføres friske midler.

Justisministeren sa til Juristen i februar at «påtalemyndigheten i politiet har blitt styrket gjennom flere år». Det ble også pekt på at det i årets statsbudsjett ble satt av 100 millioner kroner til å følge opp tiltak i opptrappingsplanen for vold i nære relasjoner og at regjeringen i inneværende års statsbudsjett satt av 80 millioner til et etterforskningsløft.

- Går mot nedbemanning

Men Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby sier til Juristen at bildet som tegnes av en sterk satsing på påtale ikke gjenspeiler virkeligheten ute i politiet.

- Politiet hadde en bemanning på totalt tusen påtalejurister i fjor. Men til tross for en sterk økning i antall straffesaker og innføring av omvendt voldsalarm, går det mot nedbemanning i 2024. Er det en god strategisk politisk prioritering, for å møte den økende kriminaliteten i samfunnet? 

- Bare i Oslo politidistrikt ligger det an til å nedbemanne med 20 årsverk i løpet av året. Vi får tilbakemeldinger fra våre lokallagsledere at de må nedbemanne fordi det ikke tas hensyn til lønns- og prisvekst i budsjettet, sier hun.

Økning i saker og oppgaver

Børseth Steensby forteller at politiet i fjor fikk 328.000 straffesaker til behandling og at det utgjorde en økning på 23.456 saker. Tar man utgangspunkt i at det på landsbasis er tusen påtalejurister i politiet, blir det i snitt 328 straffesaker å behandle per jurist.

- Det er altfor mange. Og i denne situasjonen må vi altså redusere bemanningen. Det er dramatisk.

Hun sier at rollen som politiadvokat har endret seg mye de siste ti årene – med flere saker, flere oppgaver og nye rettsområder.

- Vi tar mye mer aktivt del i etterforskningen enn før, har fått ansvar for tilrettelagte avhør, hurtigspor for omvendt voldsalarm, i tillegg til at vi deltar i administrative planmøter i domstolene før hovedforhandling. Rollen og oppgavene utvikles hele tiden, men det følger ikke tilstrekkelig penger med. Det går i siste instans utover innbyggerne.

Lang ventetid

Nå etterlyser lederen for Politijuristene «en statsråd og politisk ledelse som ønsker å prioritere sluttfasen av straffesaksbehandlingen».

- Det er ille at påtale blir en propp i straffesakskjeden på grunn av kapasitetsmangel. Vi i Politijuristene mener en ferdig etterforsket sak ikke bør bli liggende mer enn tre uker i påvente av en ledig påtalejurist. Slik er det ikke i dag. Vi ser saker med en betydelig lengre ventetid.

Børseth Steensby viser blant annet til en sak NRK har omtalt, der det tok 3,5 år før en sak om voldelig hjemmeran kom for retten og gjerningspersonene slapp fengsel. «Saken er svært gammel» slo dommen fast. Politiadvokaten uttalte til NRK at liggetiden skyldtes ressursmangel hos påtalejuristene.

- Saker ligger på vent hos en påtalejurist slik at bevisene sakte men sikkert forvitrer. Dette gjør noe med folks tillit til politiet. Selv de mest prioriterte sakene blir liggende. Voldtektsutvalgets utredning viser at halvparten voldtektssakene, som skal være prioriterte, blir liggende ubehandlet i fire uker eller mer, sier Børseth Steensby.

- Må økes med minst hundre

Ifølge Politijuristene trenger man i utgangspunktet en økning på 70 årsverk bare på grunn av den økte straffesaksmengden.

- I tillegg gjør økt satsing på omvendt voldsalarm at vi trenger ytterligere 30 til 40 årsverk. Vi trenger med andre ord minst hundre nye årsverk og ikke færre, slik budsjettet legger opp til nå, sier Børseth Steensby.

Hun sier at antall brudd på besøksforbud i fjor utgjorde 3.500 saker. Med satsingen på omvendt voldsalarm skal slike saker nå prioriteres høyt og samtidig få en hurtigbehandling hos en påtalejurist i politiet som skal beslutte om trusselutøver skal pålegges omvendt voldsalarm (OVA).

- Det må gjøres en grundig og god vurdering før beslutning om OVA treffes og saken sendes over til domstolen.

Eget budsjett

- Men har ikke påtalemyndigheten i politiet nå fått eget påtalebudsjett?

- Ja, og det har vært et viktig grep for å synliggjøre hvor mye penger samfunnet bruker på påtalearbeid og aktorering av straffesaker. Men årets påtalebudsjett er ikke engang nok til å dekke lønns -og prisveksten. Det betyr at vi må nedbemanne og det vil være skadelig for straffesaksbehandlingen, sier Børseth Steensby.