

Nekter å vedta bøter for smittevernbrudd – sakene havner på dommernes bord
Brudd på smittevernlov og covid-19 forskrifter setter sitt fotavtrykk i norske domstoler.
Flere av landets domstoler behandler denne uken saker hvor personer som er dømt for brudd på smittevernreglene nekter å vedta bøtene og tar sjansen på å få sin sak prøvd i retten.
Juristen har gjort en gjennomgang av tiltaler og berammede saker på Domstoladministrasjonens presseportal, hvor domstolene skal tilgjengeliggjøre berammelseslister, tiltaler og rettsavgjørelser, og funnet flere covid-19-saker som nå står for behandling i domstolene.
Listen er imidlertid trolig ikke komplett, og det kan finnes flere saker, da det fortsatt er domstoler som ikke tilgjengeliggjør tiltaler på presseportalen.
Besøkte lensmannskontor
Oversikten viser at Kristiansand tingrett er en av domstolene som har en slik sak på sitt bord denne uken. Onsdag skal en 44 år gammel mann fra Lindesnes forklare seg i som tiltalt i rettssak der han ble bøtelagt etter at han i mai i fjor oppsøkte et lensmannskontor i Agder politidistrikt.
Der skal 44-åringen, ifølge tiltalen, ha tatt kontakt med, og pratet med en politibetjent i 15 minutter uten å opplyse om at han hadde ankommet Norge fra Sverige tre dager tidligere, og derfor skulle vært i karantene.
44-åringen ble ilagt et forelegg på 20.000 kroner. I forelegget ble han informert om at 20.000 kroner er et bøtenivå etter erkjennelse av skyld, og at det derfor har innebygget strafferabatt.
I forelegget heter det videre at strafferabatten bortfaller dersom saken ikke vedtas og saken må oversendes til domstolen.
44-åringen nektet å vedta forelegget, som dermed automatisk endrer seg til en tiltale. Han risikerer dermed å måtte betale 24.000 kroner dersom han taper, eller å sitte 18 dager i fengsel dersom han dømmes og ikke gjør opp for seg.
33 personer i fritidsklubb
Torsdag har Oslo tingrett berammet en sak hvor en 46 år gammel mann, bosatt i Oslo, må forklare seg som tiltalt etter at han har nektet å vedta en bot på 20.000 kroner.
Ifølge det som dermed nå er en tiltale, arrangerte han i november i fjor en sammenkomst for flere bekjente i lokalet til en fritidsklubb som han driver på Tøyen i Oslo.
«Da politiet kom til stedet var det til sammen 33 personer i lokalet som spilte kort eller lignende», heter det i forelegget/tiltalen, for å ha overtrådt bestemmelsen om at det er ikke var tillatt å gjennomføre arrangementer innendørs.
Også her risikerer mannen å bli dømt til å betale 24.000 kroner, mens den subsidiære straffen, ifølge forelegget, er satt til 19 dagers fengsel.
Helsefagarbeider tiltalt
Fredag blir det smittevernsaker både i Sarpsborg tingrett, og i Oslo tingrett.
I Sarpsborg må en 24-årig mann forklare seg som tiltalt etter at mannen, som er helsefagarbeider ved et omsorgssenter i Rakkestad i Viken fylke, møtte på jobb i oktober i fjor.
Der skal han, ifølge tiltalen ha hatt nærkontakt med minst 10 personer, til tross for at han var ilagt 10 dagers karanteneplikt etter å ha hatt nærkontakt med en person som var bekreftet smittet av koronavirus.
I tiltalen vises det blant annet til covid-19 forskriftens §5 hvor det heter: «Personer i smittekarantene skal oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted, og kan bare oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med. De som er i karantene, kan ikke være på en arbeidsplass der også andre oppholder seg, på skole eller i barnehage».
I Oslo tingrett er party og festing sentralt i smittevernsaken som behandles der fredag.
En 20 år gammel mann må forklare seg som tiltalt etter at han nektet å vedta et forelegg på 5.000 kroner for å ha vært på privatfest med for mange deltakere.
Ifølge det som nå er en tiltale overtrådte han bestemmelsen om at det er ikke tillatt å delta på private sammenkomster med flere enn 10 personer til stede.
Dersom han blir dømt risikerer han å måtte betale 6.000 kroner, eller subsidiært fengsel i 12 dager.
Ledige stillinger:
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som sier at hjemmekontor gir mindre stressende hverdag og mer effektiv arbeidsdag.
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Kari Tønnessen Nordli er valgt til leder i Akademikerne Stat.
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.