

Forventer at 4 av 10 fortsetter å jobbe hjemmefra de neste årene
En undersøkelse indikerer at norske arbeidsplasser gjennomgår varige endringer som følge av koronapandemien. Akademikerne mener arbeidsgiver må ta større ansvar.
En hverdag med hjemmekontor og fjernledelse stiller nye krav til lederskap og kultur. Det er analysen i en undersøkelse som viser at HR-ledere forventer at tilnærmet 4 av 10 ansatte vil fortsette å jobbe hjemmefra, eller fra andre lokasjoner enn kontoret, de neste 1-2 årene.
Det er revisjons- og rådgivningsselskapetKPMG som konkluderer med dette, etter en undersøkelse selskapet har foretatt blant over 1300 HR-sjefer fra 56 land.
Ifølge undersøkelsen planlegger hele 92 prosent av nordiske topplederne å nedskalere kontorlokalene.
Det kan bety varige endringer i arbeidslivet og resultere i utstrakt, permanent bruk av hjemmekontor og distansearbeid.
– For virksomhetene innebærer COVID-19 betydelige investeringer i digital læring og verktøy som nanolæring, webinarer, tilpasset læring og erfaringsutveksling, sier Ove-Mathias Lind fra KPMG i en pressemelding.
I selskapets undersøkelse svarer 54 prosent at de vil investere i å implementere nye eller oppdatere eksisterende lærings- og utviklingsverktøy.
53 prosent vil investere i digitale verktøy for å gjøre distansearbeid mer effektivt.
– Må se på dagens regelverk
Akademikerne mener arbeidsgivere må ta mer ansvar for ansatte på hjemmekontor.
– Vi ser at dette blir langvarig, og kanskje til og med permanente ordninger. Samtidig begynner de psykiske og fysiske plagene å melde seg, sa nestleder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i et møte med regjeringens digitaliseringsutvalg i forrige uke.
– Tilværelsen på hjemmekontor har kostet for den enkelte. Mange høyt utdannede verdsetter fleksibiliteten, men trenger langt bedre tilrettelegging, sa nestleder og Tekna-president Randeberg ifølge en pressemelding.
Akademikerne melder at de psykiske og fysiske konsekvensene for den enkelte blir tydeligere: Mange savner det faglige fellesskapet og kollegene. Jobb og fritid har for mange ikke lenger en klar grense. Og PC-skjerm og stol på hjemmekontor gir mer fysiske plager.
– Nå er det viktig at arbeidsgiverne tar ansvar og ivaretar den enkelte. Det er viktig og riktig at Arbeidsdepartementet ser på dagens regelverk, i dialog med partene. Det er en rekke problemstillinger som må utredes grundig, blant annet arbeidsgivers oppfølging, HMS og forsikringsdekning, sa Randeberg.
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.