

Aldri vært flere som soner med fotlenke
3501 domfelte personer påbegynte i fjor gjennomføring av straff med elektronisk kontroll, såkalt fotlenke. Det er flere enn i noe tidligere år.
Det er tall offentliggjort av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som viser dette.
Personer dømt til ubetinget fengselsstraff i opptil seks måneder kan søke om å få gjennomføre straffen i eget hjem med elektronisk fotlenke festet rundt ankelen. Også domfelte med straff lengre enn seks måneder kan søke om å få ta siste del av den med fotlenke.
Fjorårets tall på 3501 domfelte er en økning på vel 7 prosent eller 230 personer fra året før.
15 prosent av de som i fjor påbegynte denne formen for straffegjennomføring var kvinner, mens 14 prosent var utenlandske statsborgere.
43 prosent av de som påbegynte straffegjennomføring med elektronisk kontroll i 2020 var dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Deretter fulgte lovbruddkategoriene økonomisk bedrageri/utroskap, veitrafikklovbrudd og narkotikalovbrudd.
28.000 har gjennomført
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble etablert som en prøveordning i 2008, og fra 2014 ble ordningen landsdekkende. I årenes løp har mer enn 28.000 domfelte gjennomført straff på denne måten, forteller KDI i en pressemelding.
Ved brudd på reglene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overføres domfelte til fengsel for gjennom føring av resten av straffen der. I fjor skjedde det i 117 tilfeller, som tilsvarer kun litt over 3 prosent.
Regelbruddene handler i de fleste tilfellene om bruk av alkohol eller andre rusmidler, ifølge KDI.
Ledige stillinger:
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som sier at hjemmekontor gir mindre stressende hverdag og mer effektiv arbeidsdag.
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Kari Tønnessen Nordli er valgt til leder i Akademikerne Stat.
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.