(Foto: KDI)
Aldri vært flere som soner med fotlenke
3501 domfelte personer påbegynte i fjor gjennomføring av straff med elektronisk kontroll, såkalt fotlenke. Det er flere enn i noe tidligere år.
Onsdag, 3. februar 2021 - 10:52
Det er tall offentliggjort av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som viser dette.
Personer dømt til ubetinget fengselsstraff i opptil seks måneder kan søke om å få gjennomføre straffen i eget hjem med elektronisk fotlenke festet rundt ankelen. Også domfelte med straff lengre enn seks måneder kan søke om å få ta siste del av den med fotlenke.
Fjorårets tall på 3501 domfelte er en økning på vel 7 prosent eller 230 personer fra året før.
15 prosent av de som i fjor påbegynte denne formen for straffegjennomføring var kvinner, mens 14 prosent var utenlandske statsborgere.
43 prosent av de som påbegynte straffegjennomføring med elektronisk kontroll i 2020 var dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Deretter fulgte lovbruddkategoriene økonomisk bedrageri/utroskap, veitrafikklovbrudd og narkotikalovbrudd.
28.000 har gjennomført
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble etablert som en prøveordning i 2008, og fra 2014 ble ordningen landsdekkende. I årenes løp har mer enn 28.000 domfelte gjennomført straff på denne måten, forteller KDI i en pressemelding.
Ved brudd på reglene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll overføres domfelte til fengsel for gjennom føring av resten av straffen der. I fjor skjedde det i 117 tilfeller, som tilsvarer kun litt over 3 prosent.
Regelbruddene handler i de fleste tilfellene om bruk av alkohol eller andre rusmidler, ifølge KDI.
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Ledige stillinger:
Den Høyere Påtalemyndighet
Søknadsfrist:
24.01.2022
Forskerforbundet
Søknadsfrist:
28.01.2022
Statsforvalteren i Rogaland: Landbruksavdelinga
Søknadsfrist:
30.01.2022
Bygg fellesutgifter, Nes kommune
Søknadsfrist:
31.01.2022
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon Kompetanseutvikling , Oslo
Søknadsfrist:
01.02.2022
VID vitenskapelige høgskole
Søknadsfrist:
01.02.2022
AtB: Trøndelag fylkeskommune
Søknadsfrist:
01.02.2022
Seksjon kompetanseutvikling, Arbeids - og velferdsdirektoratet, Oslo
Søknadsfrist:
16.02.2022
– Vi må sikre advokaters uavhengighet
– Vi må sikre advokaters uavhengighet
En uavhengig rettspleie forutsetter ikke bare uavhengige dommere, men også – reelt og institusjonelt – uavhengige advokater. En konsekvens av dette er at advokatene selv – ikke staten – må utforme og vedta sine etiske retningslinjer, skriver Juristforbundets president Håvard Holm.
Ønsker at nemndmøter i UNE avholdes digitalt også etter pandemien
Ønsker at nemndmøter i UNE avholdes digitalt også etter pandemien
– Det er viktig at arbeidsformene i offentlig sektor moderniseres, sier justisministeren.
Yrkestittelen jurist kan bli lovbeskyttet: – Dette er en seier
Yrkestittelen jurist kan bli lovbeskyttet: – Dette er en seier
Forslaget til den nye advokatloven har vært på høring i Justiskomiteen.
Påtaleseksjon i Oslopolitiet var preget av ubesatte stillinger og utskiftinger
Påtaleseksjon i Oslopolitiet var preget av ubesatte stillinger og utskiftinger
Påtaleavsnitt i Oslo hadde ubesatte juriststillinger gjennom hele fjoråret.
Skal, skal ikke? Hvordan vet du om du kan bli en god leder?
Skal, skal ikke? Hvordan vet du om du kan bli en god leder?
En juristutdannelse er en god formell plattform med tanke på ledelse, men det er en del du bør tenke over før du bestemmer deg for å ta en lederjobb, mener karriereveileder.
Klima- og energirett – økt rettsliggjøring for å løse klimautfordringen
Klima- og energirett – økt rettsliggjøring for å løse klimautfordringen
I juridisk forstand er jo klimaproblemet en variant av ”allmenningens tragedie” – atmosfæren er et kollektivt gode uten rettslig vern, skriver Nina Helene von Hirsch og Knut Kroepelien i Energi Norge.
Menneskerettighetene brukes stadig oftere som argument i klimasaker
Menneskerettighetene brukes stadig oftere som argument i klimasaker
Klimaendringene er her nå, og noen av endringene er irreversible, slo FNs klimapanel (IPCC) fast i den mye omtale delrapporten som ble lagt frem i august i år. Klimaforskere ble overrasket over intensiteten og omfanget av sommerens ekstremvær, og 13.000 forskere kaller tiden vi er inne i for climate emergency. I jussens verden snakkes det stadig mer om at klimaendringene truer grunnleggende menneskerettigheter.
Tap av eiendeler – tap av rettigheter?
Tap av eiendeler – tap av rettigheter?
Flere innsatte har opplevd at eiendelene deres i fengselscellen har gått tapt etter en inspeksjon foretatt av fengselsbetjenter, eller ved overføring til et annet fengsel. De færreste får erstattet disse tapene fra Kriminalomsorgen, skriver Mahima Thakur i Jussformidlingen.
Det må bli billigere å beskytte miljøet
Det må bli billigere å beskytte miljøet
Ikke bare utgjør kostnadene et reelt hinder for å prøve miljøsaker i retten – kostnadsnivået er også i strid med Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen, skriver advokat Mari Kjellevold Brygfjeld.
Arbeidsgivers adgang til trekk i lønn
Arbeidsgivers adgang til trekk i lønn
I arbeidslivet er det ikke uvanlig at en kommer i situasjoner hvor det skjer feil i lønnsutbetalingene. Det kan være for mye og det kan være for lite penger i lønningsposen. Plikten til å ordne opp i dette, påhviler i utgangspunktet både arbeidsgiver og arbeidstaker, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland.
Sender ut årets lønnsundersøkelse for jurister
Sender ut årets lønnsundersøkelse for jurister
– Bruken av Juristforbundets lønnskalkulator har økt betraktelig, sier forbundets analyseansvarlig Line Egeland, som nå skal i gang med årets lønnundersøkelse.
NIM ber om større åpenhet om begrunnelser for koronatiltak
NIM ber om større åpenhet om begrunnelser for koronatiltak
Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser til at det har vært varierende grad av åpenhet om begrunnelser for regjeringens koronatiltak.
Sivilombudet: Ulovlig telefonkontroll i norske fengsler
Sivilombudet: Ulovlig telefonkontroll i norske fengsler
Mener dagens kontrollordning bryter med innsattes rettigheter etter EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102.
Sikrer den norske klimaloven et levelig klima for etterslekten?
Sikrer den norske klimaloven et levelig klima for etterslekten?
Klimaendringene truer nåværende og fremtidige generasjoners menneskerettigheter, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden i NIM.
