Forskningsrådet evaluerer norsk retts­vitenskap

Forskningsrådets forrige evaluering av rettsvitenskapelig forskning ble gjort i 2009. Nå er arbeid med en ny evaluering i gang. Hovedmålet med evalueringen er å vurdere kvaliteten på norsk rettsvitenskapelig forskning.

I fjor ble det samlet inn data til evalueringen – delvis fra nasjonale databaser og delvis lokalt. Forskningsrådet opplyser at en evalueringskomité nå jobber med å vurdere de innsamlede dataene. Deretter skal det lages en rapport til hver av institusjonene som blir evaluert. I tillegg vil komiteen skrive en sammenfattende vurdering av rettsvitenskapelig forskning i Norge, skriver Forskningsrådet, som opplyser til Juristen at evalueringen av rettsvitenskap etter planen skal være klar til høsten. 

«Hver enkelt institusjon vil ha ansvar for å følge opp anbefalingene som gjelder egen institusjon. Forskningsrådet vil benytte evalueringens vurderinger og anbefalinger i utviklingen av finansieringsvirkemidlene og i rådgiving overfor departementene. Basert på evalueringens anbefalinger vil Forskningsrådet også drøfte med institusjonene om det er behov for tiltak på nasjonalt nivå», heter det i en presentasjon av evalueringen.

Dette er institusjonene som er med i evalueringen:

• Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
• Høgskolen i Innlandet, Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier
• Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
• Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

Kvalitet og relevans

Forskningsrådet skriver at både kvaliteten på forskningen, relevansen for utdanning og «samfunnsbidraget» skal vurderes.

«Vi vil også å belyse rammebetingelsene for rettsvitenskapelig forskning i Norge og dens relevans for sentrale samfunnsområder. Evalueringen skal resultere i anbefalinger til institusjonene, Forskningsrådet og departementene», heter det.

Evalueringen skal også brukes som pilot for en ny modell for fagevaluering.

«Den nye evalueringsmåten gir muligheter for tilpasning av mandat og evalueringskriterier til institusjonenes strategier og formål», skriver Forskningsrådet, som har nedsatt en evalueringskomité bestående av syv medlemmer knyttet til institusjoner i utlandet. Det er:

• Henrik Palmer Olsen, Københavns Universitet, Danmark (leder)
• Hanne Søndergaard Birkmose, Aarhus Universitet, Danmark
• Sten Bønsing Aalborg Universitet, Danmark
• Malgosia Fitzmaurice, Queen Mary University of London, Storbritannia
• Anna-Sara Lind, Uppsala Universitet, Sverige
• Jens Scherpe, University of Cambridge, Storbritannia
• Karsten Åstrøm, Lunds universitet, Sverige

Forrige evaluering

Evalueringen i 2009 skulle gi et bilde av kvaliteten på den rettsvitenskapelige forskningen og kom med noen forslag til tiltak som kunne bidra til å fremme kvalitet. Konklusjonen den gang, var at flere av fagmiljøene og forskningsområdene ble betegnet som desidert «sterke» målt i så vel en norsk som nordisk og internasjonal målestokk. Ingen av de evaluerte forskningsområdene ble omtalt som ”svake” i den forstand at de generelt leverte for lite eller for dårlig forskning, men det ble pekt på at noen miljøer var svake i den forstand at de i seg selv var for små og dermed sårbare.

«Dette er nok mest utpreget for Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. Andre er svake i den forstand at de personellmessig og ressursmessig er i en ”trengt” posisjon», het det i evalueringen i 2009.

«Helt overordnet er det panelets vurdering at norsk rettsvitenskapelig forskning sett under ett er fullt på høyde med den rettsvitenskapelige forskning i andre land – men at der noen steder er rom for forbedring enten ved interne beslutninger eller ved tildeling av ytterligere ressurser», ble det konkludert.

I 2009 omfattet det som kalles «forskerpersonalregisteret» 382 personer med høyere grads utdanning innen rettsvitenskap og kriminologi. Av disse var 79 prosent ansatt ved universiteter og vitenskapelige høgskoler – resten ved høgskoler og forskningsinstitutter. Miljøet ved UiO var klart størst. Bergen var nest størst og UiT tredje størst.

Etterlyste mer forskning

Flere justisministre har pekt på betydningen av juridisk forskning. I 2005 varslet daværende justisminister Odd Einar Dørum en sterkere satsing på juridisk forskning. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra UiB, UiO, UiT, Forskningsrådet og Justisdepartementet leverte da rapporten “Krafttak for juridisk forskning”. 

– Juridisk forskning er viktig fordi lover og regler bidrar til å danne grunnlaget for den menneskelige aktivitet. Jus er både kultur og sivilisasjon. I ytterste forstand er det et demokratisk problem at kunnskapen om lover og reglers virkninger er mangelfull. Jussens må både finne sin egenart, være seg bevisst sin sentrale samfunnsfunksjon, og dessuten åpne sin metodikk og sine normative tilnærminger mot andre fag. Å skape forståelse for den juridiske disiplins rolle i et moderne demokratisk samfunn, er en utfordring for oss alle, sa Dørum den gang. 

Han pekte på forskningsbehov innen rammeverket omkring økonomisk virksomhet, utviklingen av velferdssamfunnet, et mer pluralistisk samfunn med ulike livssyn og kulturer og økende internasjonalt samarbeidet med overnasjonale organer.

Et par år senere var Knut Storberget justisminister. Også han mente det var behov for å satse på juridisk forskning.

– Politikkens kompleksitet tilsier at man bør styrke rettsvitenskapelig forskning. Det vil gi oss mulighet for å føre en mer kunnskapsbasert justispolitikk, og gjøre oss bedre rustet til å ta riktige avgjørelser, sa han under Rettsvitenskapens dag i 2007.

Utspill fra dekaner

I 2019 rykket jussdekanene i Bergen, Tromsø og Oslo ut med kritikk av Forskningsrådet i en kronikk i Khrono. Under tittelen «Forskningsrådet er lite interessert i juridisk forskning» skrev de at juridiske problemstillinger for sjelden er fremhevet i utlysninger fra Forskningsrådet.

Dekanene forteller om en lang og god dialog med Forskningsrådet og Justisdepartementet om hvordan en best kan frembringe mer rettsvitenskapelig forskning og skriver at det er enighet om behovet for å løfte forskningsinnsatsen. I Forskningsrådets årsrapport fra 2017 pekes det på at man i tett samarbeid med Justisdepartementet og justis- og beredskapssektoren har pekt ut noen temaområder hvor rettsvitenskapelig forskning vil gi «konkrete bidrag til politikkutforming, rettsutvikling og rettspleien, herunder sikkerhet og trusler, effektivitet og kvalitet i straffesakskjeden, politisk handlingsrom gjennom rettighetstilpasning og skatterett i en mobil og digital verden samt teknologi og nye tjenester. På tvers av disse er det viktig å belyse EU-direktivers og internasjonale avtalers virkning på norsk rett.»

«Det virker som både Forskningsrådet, Justisdepartementet og vi ved de juridiske fakultetene er enige om at det trengs mer juridisk forskning og at noen tema peker seg ut som særlig viktige. Det vi etterlyser er hvordan Forskningsrådet konkret vil følge opp», skrev dekanene i 2019.

Forskningsrådet direktør, John-Arne Røttingen, svarte den gang at de juridiske fakultetene har et hovedansvar, men at «Forskningsrådet har også en sentral rolle for forskningskvalitet og -kapasitet på tema- og samfunnsområder som er viktige for Norge.» 

«Min oppfordring til de rettsvitenskapelige miljøene er derfor at de må søke mer, samtidig som vi skal jobbe for å øke forskningsinnsatsen på norsk rettssystem innenfor våre programsatsinger. Arbeidet for å styrke rettsvitenskapen og bruken av den for å møte samfunnsutfordringene er viktig for Forskningsrådet, og vi håper og tror at det gode samarbeidet med rettsvitenskapelige miljøer fortsetter», skrev Røttingen.