Rapport: Bruk av omvendt voldsalarm øker, men mulig motvilje i politiet
Omvendt voldsalarm tas i bruk i økende grad i Norge, viser ny NOVA-rapport. Men rapporten inneholder også informasjon om en mulig motvilje i politiet, og særlig innen påtale, mot å bruke straffereaksjonen.
I en e-post til alle landets statsadvokater understreker og gjentar riksadvokat Jørn S. Maurud at påtalemyndigheten skal være en pådriver for bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll, som er den eksakte benevnelsen på omvendt voldsalarm (OVA).
I brevet viser riksadvokaten til den nye NOVA-rapporten, «Omvendt voldsalarm» En evaluering av kontaktforbud med elektronisk kontroll (straffeloven § 57) i saker om vold i nære relasjoner. Evalueringen bygger på 19 intervjuer med straffesaksaktører, påtalejurister/påtaleansvarlige, SARA-/familievoldskoordinatorer, fag- og opplæringsansvarlige i distriktene, representanter fra kriminalomsorgen og fra et krisesenter.
Få saker – stor økning
Bruken av omvendt voldsalarm har vist seg å være et langt lerret å bleke, og mange har påpekt at det har tatt svært lang tid uten at straffereaksjonen er tatt i bruk i stort omfang.
Bruken av omvendt voldsalarm gjør at voldsutøvere som forfølger andre, ofte tidligere ektefeller og kjærester, får en gps påmontert slik at politiet blir varslet dersom voldsutøveren beveger seg inn i et geografisk område som vedkommende har fått rettslig forbud mot å oppholde seg i. Noe som gjør at voldsofre kan føle større trygghet mot å bli oppsøkt av voldsutøveren i disse definerte geografiske områdene.
I NOVA-rapporten går det frem at det per 16. september i år var lagt ned påstand om OVA i 32 saker. For hele 2019 var tallet 17, mens det i 2018 ble lagt ned slik påstand i kun fire saker.
– Svært gledelig
"Det er svært gledelig at kunnskapen, oppmerksomheten og bruken av denne reaksjonen nå ser ut til å bre om seg. Samtidig er det fortsatt slik at bruken varierer betydelig mellom politidistriktene", skriver Maurud til statsadvokatene.
Riksadvokaten har også oversendt NOVA-rapporten til statsadvokatene, og skriver at den er interessant lesning som gir god oversikt. Han understreker at påtalemyndigheten i 2020 skal være en pådriver for bruk av OVA.
Det innebærer i praksis at påtalejuristen i nærmere angitte saker skal vurdere om kontaktforbud med elektronisk kontroll er en aktuell reaksjon, initiere de nødvendige forberedelser, og utforme og nedlegge eventuell påstand om slik reaksjon.
"Den innledende vurderingen må foretas tidlig slik at en så vidt mulig unngår at forberedelsen av straffepåstanden forsinker saksbehandlingen", skriver riksadvokaten.
– Jeg lurer på hvordan vi skal få dette til å gli
Maurud viser til sitat i rapporten av en påtaleleder som har erfaring med reaksjonen:
"For påtale er ikke OVA den helt store biten, det er mer at man skal være oppmerksom og legge opp etterforskningen i forhold til om det er aktuelt med OVA, og man må besvare om det har vært gjort hvis domstolen tar det opp eller foreslår det på eget initiativ. Etterforskerne må ta inn et nytt element, i forhold til hva dette vil bety for vedkommende når det gjelder jobb og nettverk. Det behøver ikke være en svær bøyg for påtale, det faller inn under den vurderingen som man må gjøre i enhver sak. Forskjellen her er at man må tenke på det allerede på startstreken av etterforskningen."
Riksadvokaten fremhever også et annet sitat i rapporten, der en familievoldskoordinator uttaler:
«Jeg lurer på hvordan vi skal få dette til å gli. Jeg ser opplæring av de som jobber med SARA (Spousal Assault Risk Assesment Guide, red.anm.) som viktig, sånn at de kan spille inn. Men jeg opplever ikke mye vilje, for å si det rett ut. Det handler om at det er mange som er neddynget i jobb, og at vi ikke vet helt hva det handler om, dette er nytt. Det er veldig understreket fra høyeste hold at det skal brukes, og vi har også hatt det oppe på påtalemøte.
Jeg opplever at det er motstand, særlig hos de som får en ekstra oppgave. Dette gjelder særlig påtale, de opplever at dette er noe nytt, og at det er en tilleggsbelastning. Det går på ressurser. Men det må avmystifiseres hvor komplisert det er.»
– Meget klare styringssignaler
Riksadvokaten skriver at straffeloven og føringene i mål- og prioriteringsrundskriv til sammen gir "meget klare styringssignaler til påtalemyndigheten om at denne reaksjonen skal vurderes i aktuelle saker".
På riksadvokatens hjemmeside skriver embetet:
"Evalueringsrapporten fra velferdsinstituttet NOVA viser at OVA kan ha en avskrekkende effekt både overfor de som idømmes OVA, men også overfor andre potensielle voldsutøvere. Det at selve straffetrusselen ser ut til å ha effekt, tyder på at det ligger et forebyggende og uutnyttet potensiale i selve ordningen. Det er også indikasjoner på at ordningen oppleves som et godt beskyttelsestiltak av fornærmede, at den øker fornærmedes livskvalitet og handlingsrom."
