Forslag om tiltak for å iretteføre flere omfattende straffesaker
Nettovergrepssaker med mange fornærmede og tidkrevende etterforskning tapper politiet for ressurser. I tiden fremover skal politiet bringe saker inn for retten når det er klart at videre etterforskning ikke vil medføre høyere straff for gjerningspersonen.
I en pressemelding slår Justis- og beredskapsdepartementet fast at politiet og påtalemyndigheten trenger bedre verktøy for å etterforske omfattende straffesaker. Dilemmaet illustreres av at det har vist seg at over 30 prosent av ressursene til politi og påtale i dag brukes på tre prosent av straffesakene.
Justis- og beredskapsdepartementet har derfor nå sendt forslag til endringer i straffeprosessloven på høring, og vil trolig møte sterke synspunkter.
Høringsfrist er 1. desember 2020
Konsekvensene av forslaget kan bli at etterforskningen av for eksempel en nettovergrepssak avsluttes uten at alle fornærmede er identifisert eller avhørt da antall fornærmede likevel har blitt så mange at overgriper vil få maksstraff. Noe som kan gi konsekvenser for utelatte fornærmedes muligheter til å få oppreisning og erstatning.
I forslaget presiseres det at riksadvokaten kan gi retningslinjer om avgrensningen av etterforskingen i store straffesaker for å sikre lik praksis i politidistriktene.
Kapasitetsutfordringer
Bakgrunnen for forslagene er en henvendelse fra riksadvokaten, hvor det ble trukket frem at enkelte store straffesaker, som for eksempel særlig omfattende nettovergrepssaker med mange fornærmede, skaper betydelige kapasitetsutfordringer for politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Noen av de største sakene binder opp uforholdsmessig store ressurser.
– Det er tre mål med forslaget vi sender på høring: At flere saker skal bli etterforsket, at gjerningspersoner skal stoppes før de begår nye overgrep, og at flere kriminelle skal bli tiltalt og dømt for sine handlinger. Dette blir stadig viktigere fordi vi i dag har langt flere store og svært kompliserte saker som binder opp altfor mye av politiets kapasitet til etterforskning og påtale. Dette går ut over andre ofre og muligheten til å stanse pågående kriminalitet, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).
Riksadvokaten har også foreslått en ny bestemmelse som rammer omfattende seksuallovbrudd som et sammenhengende straffbart forhold. Forslaget vil medføre at store overgrepssaker blir enklere å håndtere prosessuelt. Samtidig vil en domfellelse innebære at det ikke kan reises straffesak om lovbrudd som inngår i det avgjorte forholdet, selv der overgrepet avdekkes først etter domfellelsen.
Til forslagen til endringer i straffeprosessloven, sier Kleppen Sættem:
– Politiet prioriterer og skal fortsatt prioritere etterforskning av alvorlig kriminalitet. Forslaget som vi ber om innspill på handler om at politi og påtalemyndighet skal kunne sette strek i etterforskningen av store saker når gjerningspersonen uansett ikke vil få en strengere straff, sier han.
