Politijuristene: - Fint med 30 ekstra påtalejurister, men 100 til 150 vil være et mer riktig tall
Politijuristene mener det enten må eget budsjett til eller en telling av påtalejurister på lik linje med politihøgskoleutdannede for at de skal være trygge på at dette gir reell effekt.
– Rundt 30 flere påtalejurister, 10 årsverk hos statsadvokatene og 40 dommere vil sikre at ofre for kriminalitet får behandlet saken sin raskere i domstolene, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Regjeringa foreslår 39 millionar kroner til påtalejurister i politiet og 20 millionar kroner til Den høyere påtalemyndighet.
Her kan du lese hele Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag
Eget budsjett eller telling
Are Skjold-Frykholm, leder for Politijuristene, mener etter å ha fått kikket på stasbudsjettet at det er flott med flere påtalejuriststillinger, men at det likevel er langt fra nok.
- Jeg klarer ikke å se at det ligger noe i budsjettet om hvordan de skal sikre en reell økning. Vi har fått øremerkede midler i mange år nå, men det viser seg at det aldri blir en reell styrkning i tråd med intensjonen, sier han.
Under høringen i Justiskomiteen til fjorårets budsjett i fjor høst spilte Politijuristene inn at de ønsker seg eget budsjettkapittel og formell telling av påtalejurister.
- Det må enten eget budsjett til eller en telling av påtalejurister på lik linje med politihøgskoleutdannede for at vi skal være trygge på at dette gir reell effekt, sier Skjold-Frykholm i dag.
- Så lenge man ikke har skilt ut dette i budsjettet er jeg redd vi nok en gang ikke vil få en reell økning. Det blir kanskje ikke nedbemanning, men heller ingen økning. Det er i dag ingen kontroll eller oversikt over hvor mange påtalejurister vi har og hvor mye av pengene som går nettopp dit.
Vil ha 100-150 påtalejurister
Juristlederen trekker også frem at det er foreslått en styrkning av politiansatte med 400 polititjenestemenn, noe han mener vil gi en naturlig økt arbeidsmengde for påtalejuristene.
- Skal 30 ekstra påtalejurister ta av for dette, arbeidet som følger med koronapandemien og Nav-sakene som også havner på vårt bord? spør han.
- Fra å mer eller mindre bare gjøre en avsjekk, skal vi nå gjøre selvstendige vurderinger av alle Nav-sakene, så med mindre vi får beskjed om å henlegge alle disse sakene innebærer det en stor økning i arbeidsmengde.
Skjold-Frykholm trekker frem en kapsitetsanalyse som ble gjort for noen år siden hvor man så på hvor lang tid det i snitt brukes på å etterforske og påtalebehandle ulike type saker.
- Da kom 120 påtalejurister opp som et behov, og dette var før korona. I tillegg var rettsrestansene ikke med u vurderingen. Det er fint med 30 ekstra juriststillinger, men det er ikke nok. 100 til 150 vil være et mer riktig tall, mener Skjold-Frykholm.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»