Kartlegger juridisk kompetanse i kommune-Norge

– Det handler om innbyggerens rettssikkerhet.

Benedicte Gram-Knutsen og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Benedicte Gram-Knutsen (t.v.) og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Det sier Benedicte Gram-Knutsen og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter om undersøkelsen Juristforbundet - Kommune er i ferd med å avslutte.

De er henholdsvis leder og styremedlem i Juristforbundet – Kommune. Gram-Knutsen arbeider ved byombudet i Bergen kommune og Grønningsæter arbeider hos kommuneadvokaten i Kristiansand kommune.

Undersøkelsen er en del av «Kommuneprosjektet» – en satsing i regi av Juristforbundet-Kommune som skal sette rettssikkerhet i kommune-Norge på dagsorden.

Prosjektet skal undersøke status for juridisk kompetanse i kommunene. Juridisk kompetanse lokalt skal kartlegges, men det undersøkes også hvordan man for øvrig dekker behovet og hvilke vurderinger kommunene gjør på området.

– Det handler om å styrke innbyggernes rettssikkerhet. Kommunal sektor er omfattende. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for innbyggerne, sier Benedicte Gram-Knutsen.

Tillitten til kommunene

Juristforbundet – Kommune mener fast ansettelse av jurister i kommunene er viktig for rettsikkerheten og for tilliten til kommunen som forvaltningsorgan. 

«Juridisk kompetanse gir bedre kvalitet i forvaltningen, mindre konflikt, færre søksmål og kostbare rettsprosesser», skriver de. 

Resultater fra undersøkelsen, som er i ferd med å avsluttes, skal presenteres i november, opplyser arbeidsgruppen for prosjektet. Foruten Benedicte Gram-Knutsen og Elisabeth Bach-Evensen Grønningsæter, består den av Monica Solnes, Ida Kristin Hennum-Skogli og Hanne Eie Sudland. Det er analyseselskapet Rambøll som har hatt i oppdrag å utføre undersøkelsen. 

Krever jurister i internkontroll

Kravet om at alle kommuner skal ha en juridisk minstebemanning, støttes av Juristforbundet – Privat. I et forslag til en resolusjon under Juristforbundets landsmøte 6. november, heter det at Juristforbundet må kreve lovfestet at alle landets kommuner knytter til seg en jurist.

Leder av Juristforbundet - Privat, Tor Egil Viblemo

Juristforbundet – Privat skriver i forslaget at det i dag er et mindretall av landets kommuner som har en kommuneadvokat, samtidig som kommuner daglig må tolke og anvende juss. 

Den nye kommuneloven som trer i kraft 1. januar 2021 fastsetter at kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges. Men Juristforbundet – Privat påpeker at det ikke er forutsatt at en utdannet jurist skal utføre internkontrollen.

«Når målet med internkontrollen, som fremkommer av første ledd, er at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges, ville det etter Juristforbundets syn vært naturlig at det fremkom krav i loven om at kommunen må ha knyttet til seg en jurist for å utføre dette arbeidet», skriver privatseksjonen i Juristforbundet. 

«Det er påfallende at en synes å tro at en rettslig vurdering kan utføres av lekmenn», skriver de, og mener Juristforbundet må kreve at det i kommunelovens § 25-1, annet ledd føyes til et annet punktum som heter:

"Kommunen skal i internkontrollsarbeidet knytte til seg en person med graden master i rettsvitenskap eller cand. jur."